Idrett i skolen. Foto: Esben Haakenstad

Aktivitetskiosk

Røyslimoen skole starter med aktivitetskiosk denne høsten. Her henter ikke elevene ut vafler og sjokolade, men hoppestokker, bowlingspill og annet fritidsutstyr.

Det er de eldste elevene som står for utlån av utstyret, og kiosken vil holde åpent hver storefri. Alle elevene får sitt eget lånekort, og utstyret de låner blir kvittert både inn og ut. Prosjektet er etter modell fra Kristiansand kommune, og målet er å bidra til fysisk aktivitet.

- Det er opp til elevene hva de vil gjøre, de må stimulere seg selv. Vi bidrar med selve kiosken og aktivitetsutstyret, sier Inger Øverli. Hun er ansatt i Lillehammer og Gausdal kommune fra 1. august for å jobbe med Idrett i skolen og kan dokumentere at norske elever til vanlig beveger seg skummelt lite i løpet av en skoledag.

Lav puls
Helsedirektoratet anbefaler barn og unge å være i aktivitet minst èn time hver dag.  - Med aktivitet her, menes at man beveger seg såpass mye at pulsen kommer over 140, sier Øverli.

Joggesko_248x165.jpg

Hun har tidligere utstyrt elever med pulsmålere gjennom en skoledag for å få et inntrykk av hvordan det ligger an. Målingene viste at 80% av elevene var i aktivitet mindre enn 30 minutter med den anbefalt intensiteten. Dette inkluderte både kroppsøving og fysak. Mange hadde mindre enn 10 minutter, og bare noen ytterst få prosent lå opp mot det anbefalte nivået på en time

- Mange får helt hetta når de hører at jeg har brukt pulsmåler. Men dette er ikke testing eller intensitetsstyring av trening slik idrettsutøvere gjør i sitt arbeid for utvikling, sier Øverli.  - Vii ønsket bare å få noen fakta på bordet slik at vi kan målrette tiltakene våre, ikke minst i samarbeid med hjemmene. Jeg synes det er viktig at skolen bidrar med sitt, samtidig bør foreldrene være klar over at når barna deres kommer hjem etter en lang dag på skolen, så har de kanskje ikke nødvendigvis beveget seg så mye. Når vi nå vet det vi vet, er det iallfall viktig at vi benytter oss av de mulighetene som finnes og stimulerer til aktivitet når vi kan. Aktivitetskiosken er èn del av dette. Den gir varierte muligheter for egenorganisert aktivitet i friminuttet.

Hvorfor aktivitetskiosk?
- For de aller fleste vil noe av innholdet i aktivitetskiosken være nytt og spennende. Ikke alle barn har tilgang til alt mulig aktivitetsutstyr hjemme, noe er dyrt og mangfoldet stort. Til kiosken på Røyslimoen har vi bestilt håndballer og hoppetau, men også litt mer uvanlig skoleutstyr som hoppestokker, bowlingsspill, enhjulssykler og så videre. Her skal det være mulig for alle å finne noe de mestrer og noe de har lyst til å drive med i friminuttet. Tanken er også at utstyret kan brukes i kroppsøvingstimer og fysak..

Idrett i skolen_299x199.jpg

Trenger 1,8 millioner
Målet til Inger Øverli er at hver skole i Lillehammer skal ha sin egen aktivitetskiosk. Men det handler om penger. - Jeg søker på det jeg kan, sier hun.

Hver kiosk koster anslagsvis 100.000 kroner, noe som betyr 1,8 millioner totalt om hun skal nå målet sitt. - Vi begynner i det små, sier hun. - Men nå er vi iallfall i gang, og så blir det opp til den enkelte rektor om dette er noe de ønsker å jobbe for å få til på sin skole.

-  Aktivitetskiosk er en helt frivillig sak, men ment for å inspirere elevene til en fysisk aktiv og morsom skolehverdag, sprudler Inger Øverli.