Areal- og transportplanlegging

Konsentrert areal bruk og nærhet mellom bolig, arbeidsplass, skole, barnehage og handel/service er strategier som på sikt vil kunne bidra til å redusere transportbehovet. Gode indikatorer som kan si noe om utviklingen over år er viktig for å kunne få et langsiktig bilde på utviklingen. Indikatorene og tallene vi har valgt ut her, er i all hovedsak hentet fra rapport fra SSB, «20/2012 - Byer og miljø - Indikatorer for miljøutviklingen i de mellomstore byene i Norge».
Sentralisering er en trend der en økende andel av befolkningen bor og arbeider i tettsteder, og stadig færre bor og arbeider utenfor byen/tettstedet.

Definisjoner av noen begreper
Et tettsted er i SSB’s rapport 20/2012, kapittel 2, i hovedsak definert som 
« - - en samling hus der det bor minst 200 mennesker 
og avstanden mellom byggene skal normalt ikke overstige 50 meter».
Mellomstore byer som er omtalt her, gjelder et utvalg byer i Norge foretatt av Miljøverndepartementet som utgangspunkt for SSB’s rapport 20/2012.
Framtidens byer er et begrep SSB bruker om et utvalg på 13 blant de største byene her i landet som utgangspunkt for byråets rapport 27/2012.

Indikatorer

Arealutnytting og tilgjengelighet

Befolkningsmengde innen tettsteder i Lillehammer

I Lillehammer bor en forholdsvis stor andel av befolkningen innenfor tettsteder, rundt 84 %.  Dette har endret seg lite fra 2000 til 2011.

Tettstedenes tetthet

Areal og transport - Tettstedets tetthet.PNG

 

Fortetting av tettstedene

I følge st.meld. nr. 23. er det ønskelig at man bygger nødvendig infrastruktur og bygg innenfor et byområde som allerede er etablert. En slik fortetting spesielt i sentrumssonen betyr mindre press på dyrka mark og andre verdifulle arealer rundt byen. Indikatoren fortetting av tettstedene er ment å fortelle oss i hvilken grad dette skjer.

Areal og transport - Fortetting av tettstedene.PNG

Fortetting av Lillehammer sentrum og Vingnes må ses i sammenheng med det bevaringsverdige bygningsmiljøet, bomiljøet og stedenes egenart.

 

Arealbruk i bysentrum

Kommunen skal i sin arealplanlegging ivareta verdier og prinsipper som sikrer en bærekraftig arealdisponering. Dette innebærer at vi skal ivareta natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i nærmiljøet. By- og tettstedsutviklingen skal være basert på planleggingsprinsipper som er areal- og energibesparende.

Areal og transport - Arealbruk i bysentrum.PNG

 

Trygg tilgang på rekreasjonsarealer

Målsettingen om tett by gir stort press på sentrale byområder og kan redusere og vanskeliggjøre trygg tilgang til leke- og rekreasjonsarealer. Miljøvennlig byutvikling med høy arealutnytting må derfor ses i sammenheng med befolkningens bomiljø og trygg tilgang til gode utearealer. Det er et nasjonalt mål at boliger, skoler, barnehager skal ha adgang til trygg ferdsel, lek og annenaktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktursom har gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Areal og transport - Trygg tilgang på rekreasjonsarealer.PNG

 

Kommunale gang- og sykkelveger

Det er et mål å utvikle bystrukturer og bymiljøer som fremmer helse og trivsel. For å oppnå god miljøkvalitet, helse og trivsel i byer og tettsteder bør det tilrettelegges for attraktiv, effektiv og trafikksikker ferdsel for gående og syklende. Spesielt viktig er det at barn og unge kan ferdas trygt i nærmiljøet, noe som også viktig for deres fysiske utvikling. Dersom barn i større grad kan gå og sykle reduseres også behovet for transport. Får å nå disse målene må det etableres et sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk som binder sammen kjernen i byen/sentrum,  kollektivknutepunktene, bydelssentrene og boområdene. Jo lengere og bedre gang- og sykkelvegnett det er i kommunen – jo større er sannsynligheten for at innbyggerne velger å bruke disse i hverdag og fritid.

Areal og transport - kommunale gang- og sykkelveier.PNG

 

Barns nærhet til skole og barnehage

I st. meld. nr. 22 er det et klart mål at areal- og transportplanleggingen skal integreres i folkehelsepolitikken på en bedre måte. Byer og tettsteder må utvikles slik at de blir trygge og sunne å leve i, med god tilrettelegging for en aktiv livsstil. Skolen er en sentral møteplass for både undervisning og kultur- og fritidsaktiviteter for både barn og foreldre. Skolegården blir ofte brukt som nærmiljøanlegg og arena for fysisk aktivitet og lek. Stor avstand mellom bolig og skole /barnehage medfører at barn blir kjørt til og fra skole og aktiviteter. Dette fører til mindre fysisk aktivitet i hverdagen og stadig flere barn og unge blir fysisk inaktive. Nærhet mellom bolig og  skole /barnehage vil gjøre det mulig å gå eller sykle. Dette vil redusere behov for bruk av bil , og vil dermed også redusere utslipp til luft, støy og trafikkfare.

Areal og transport - barns nærhet til skole og barnehage.PNG

 

Befolkningens tilgang til dagligvarebutikker

Avstand til offentlige helsetjeneste, barnehage, skole, dagligvarebutikk og kollektivtransport betyr mye for transportbehovet, miljøet og folks daglige fysiske aktivitet. Kort avstand mellom bolig og viktige tjenester er viktig for å redusere bilbruken i byene, dette vil igjen redusere utslipp til luft, støy og trafikkfare. Muligheten til å gå eller sykle til en dagligvarebutikk eller andre daglige gjøremål kan være utslagsgivende for de kan etterleve en halv times fysisk aktivitet om dagen. I tettsteder/byer med lavt tettstedsareal har en høyere andel av befolkningen god tilgang til dagligvarehandel.

Areal og transport - Befolkningens tilgang til dagligvarebutikker.PNG

 

Hovedsentrums andel av kommunens varehandel

Bykjernen er byens mest sentrale møtested og område for handel, kulturaktiviteter, underholdningstilbud og tjenesteyting. I sentrum finner vi gjerne det bredeste vareutvalget, de viktigste offentlige byggene, som rådhus, helsetjenester kirke og andre viktige kulturbygg. Sentrum er ofte også knutepunkt for offentlig kommunikasjon.
Konsentrasjon av boliger, arbeidsplasser, handel og service gjør at det er mest hensiktsmessig å betjene sentrum med miljøvennlig transport, spesielt kollektivtransport. Konsentrerte byer og tettsteder kan redusere veksten i transportbehovet for næringsliv og befolkning gjennom å forbedre tilgjengeligheten og redusere transportavstander.
Kjøpesentra som i de siste tiår har vokst frem i utkanten av byene har blitt sterke konkurrenter til de tradisjonelle bysentrene.  Kjøpesentrene gir tilbud som de tradisjonelle butikkene i bykjernen ikke kan gi samtidig som de gir fir parkering.  Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra (2008) skal sikre at kjøpesentra fortrinnsvis lokaliseres nær kollektivknutepunkter og sentralt i byene, og i samsvar med fylkes- og fylkesdelplaner for senterstruktur og service. Slik skal flere innbyggere få kortere avstand når de handler, og flere kan reise miljøvennlig. Målet er å styrke by- og tettstedene og å legge til rette for miljøvennlig transport. 

 

Areal og transport - Hovedsentrums andel av kommunens varehandel.PNG

Det er usikkerhet i datagrunnlaget på grunn av manglende stedfesting, og tallene må tolkes med varsomhet.  Moss og Halden er tatt med i tabellen nedenfor da det ikke er tall for Hamar og Elverum i SSB’s rapport 20/20212.
Det er også usikkert hvordan vi kan bruke disse tallene da det er uklart hvordan SSB har avgrenset bysentrum når det gjelder varehandel.  Det avgjørende i denne forbindelsen er om Strandtorget og/eller Rosenlund er inkludert i sentrum.  I kommunens arealplaner er sentrum grovt beskrevet som området ovenfor jernbanen mellom Nordre  og Søndre Park.  Ifølge SSB’s karttjeneste ble Lillehammer sentrum avgrenset ulikt i 2006 og i 2011.  Kartfigurene nedenfor viser det.  Hvis det er riktig at Rosenlund var med i 2011 men ikke i 2006, var nedgangen i sentrums andel av varehandelen i kommunen større enn 3,6 % per år. 

 

Areal og transport - Avgrensning av Lillehammer sentrum SSB.PNG