Avløp i Lillehammer

1. Tilstand

I Lillehammer kommunes hovedplan for Vann og Avløp har som hovedmål avløp at Lillehammer kommune skal samle og behandle avløpsvann på en kostnadseffektiv måte og slik at det ikke er til ulempe for miljø eller resipient. Et delmål for avløpsbehandlingen er at Lillehammer kommune skal til enhver tid overholde pålagde utslippskrav til resipient.

Lillehammer kommune drifter to renseanlegg i kommunen. Det er Lillehammer Renseanlegg, som er et sekundærrenseanlegg med nitrogenfjerning, og Saksumsdal Renseanlegg, som er et naturbasert anlegg med dambasert infiltrasjon. I tillegg finnes det i overkant av 1450 private avløpsanlegg i forskjellig størrelse, alder og kapasitet.

Lillehammer Renseanlegg mottar avløpsvann fra ca. 12 400 abonnenter i egen kommune. I tillegg mottar renseanlegget avløpsvann fra Sjusjøen i Ringsaker kommune, søndre del av Øyer kommune og fra Gausdal kommune, inklusive industripåslipp. Lillehammer Renseanlegg har en hydrauliske og organisk kapasitet på 70 000 pe. I 2013 hadde Lillehammer Renseanlegg en organisk belastning på 93 124 pe. I tillegg mottar renseanlegget fortykket våtslam fra Tretten renseanlegg og septisk slam fra tette tanker og slamavskillere fra kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Renset avløpsvann slippes ut til Mjøsa. Avvannet slam leveres til behandling ved Rambekk Renseanlegg i Gjøvik.

I 2010 ble nytt renseanlegg etablert i Saksumsdal. Dette er basert på infiltrasjon i løsmasser i 3 store, åpne dammer med en 110 m3 stor tre-kamret slamavskiller i forkant. Anlegget er dimensjonert for 350 pe. I 2013 var 40 husstander tilknyttet anlegget i tillegg til skole og bygdehus. Anlegget er dimensjonert for tilknytning av ytterligere 40 husstander.

I Lillehammer er det registrert i overkant av 1300 separate, private avløpsanlegg for husholdning og ca 150 anlegg for fritidsbebyggelse. Det er tvungen tømming av tanker og slamavskillere i Lillehammer kommune, der slamavskillere tømmes etter fast turnus og tette tanker etter bestilling, dog er kravet minst en gang pr år. 

I Lillehammer er det etablert i overkant av 40 private minirenseanlegg med etterpolering til jord. Krav til minirenseanleggene er at de kan dokumentere rensegrad som er innenfor Forurensningsforskriftens rensekrav. 

Link til kommunens side om avløpsbehandling: http://www.lillehammer.kommune.no/avloepsbehandling.188837.no.html 

2. Påvirkninger

Lillehammer renseanlegg er underlagt akkreditert prøvetaking og tar 24 døgnblandprøver med analyse på total fosfor og organisk stoff, 6 ukeblandprøver som analyserers mhp total nitrogen og tungmetaller, 3 ukeblandprøver som analyseres mhp miljøgifter og 3 kvalifiserte stikkprøver som analyseres for DEHP og Hg. Alle prøvene tas akkreditert fra både innløp og utløp. Prøvene viser at anlegget overholder rensekravene for tot-P, tot-N, KOF og BOF5 med god margin.

Variasjonen av tilført avløpsvann til renseanlegget varierer gjennom året, avhengig av snøsmelting og nedbørssituasjon. Årlig tilføres renseanlegget ca. 6 mill m3 med avløpsvann. Døgnmengden varierer fra 13 000 m3 til toppbelastninger på maks kapasitet ca. 50 000 m3 under ekstreme situasjoner. Den store andelen fremmedvann som tilføres renseanlegget ved sterk nedbør og snøsmelting er årsaken til de store variasjonene. Ved store vannmengder inn, hender det at anlegget ikke kan ta i mot mengdene og sender det i omløp i anlegget. Dvs at avløpsvannet gjennomgår kun mekanisk rensing flør utslipp til Mjøsa. Store fremmedvannmengder er ofte direkte årsak til at pumpestasjonen på ledningsnettet ikke har kapasitet til å sende vannet videre slik at avløpsvann går i overløp. Alt overløp på ledningsnett og omløp ved renseanlegget registreres. Overløp går utrenset til Lågen og Mjøsa. Det kan også gå avløpsvann i overløp dersom det er tekniske problemer med renseanlegget som gjør det ute av stand til å motta avløpsvann. I 2013 ble det registrert overløp på 87 697 m3 fra innløpspumpestasjonen til Lillehammer Renseanlegg.

Saksumsdal Renseanlegg er dimensjonert til å motta inntil 90 m3/ døgn, men anlegget er ikke i nærheten av å motta de mengdene det er dimensjonert for. Det tas prøver av grunnvann nedstrøms og til side for anlegget. Ingen av prøvene gir unormalt forhøyende verdier, noe som er å tilsier at anlegget renser etter intensjonen og etter de krav myndighetene har stilt. Generell levetid for et infiltrasjonsanlegg i full drift er 15-20 år. 

I Lillehammer er det mange gamle og dårlige infiltrasjonsanlegg som ikke lengre tilfredsstiller dagens krav. Anleggene er enten for gamle, tette slik at de slår ut eller jorden som rensemedium er brukt opp. Lillehammer kommune har siden midten av 90-tallet bestrebet seg på å innføre kildeseparering der det er gitt nye utslippstillatelser, dvs at svartvann fra toaletter separeres fra øvrig avløpsvann og ledes til lukket tank eller minirenseanlegg. Dette er gjort for å sikre en forsvarlig behandling av svartvannet da det generelt er dårlig infiltrasjonsgrunn i kommunen. 

3. Aktuelle tiltak

Lillehammer kommune har i sin hovedplan satt som strategier for måloppnåelse at:
  • All overløpdrift skal registreres og brukes som inngangsdata for tiltak.
  • Overvann skal i størst mulig grad disponeres på egen eiendom ved infiltrasjon og fordrøyning eller ledes til godkjent resipient for ikke å belaste spillvannsnett eller renseanlegg. 
  • Ved fornying av kommunalt ledningsnett ved graving skal spillvann og overvann separeres.
  • Lillehammer kommune skal følge opp industripåslipp til avløpsnettet for å kunne gjøre tiltak for begrensning av belastning og uønsket påslipp.
  • For å redusere forurensning fra miljø og vassdrag skal Lillehammer kommune gjennom randsoneplanlegging tilrettelegge ledningsnettet for å kunne koble på flest mulig av husstander som har private avløpsanlegg.

Det er stort behov for opprydding der det gis pålegg på utbedring og nybygging av anlegg. 

  • Det er også behov for en gjennomgang av de minirenseanlegg som befinner seg i kommunen for å sikre at de renser etter dagens krav til fosfor og nitrogen-rensning.