Dispensasjon er unntaket

Alle arealplaner har vært gjennom en lang politisk prosess med overordnet planlegging av områder, med medvirkningsmulighet fra naboer og offentlige og private organisasjoner som har interesse i planen. En plan skal være forutsigbar, slik at folk skal vite hva som gjelder i sitt område. Dispensasjon skal derfor bare unntaksvis benyttes.

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset, og plan- og bygningslovens § 19-2 annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt:

  1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt.
  2. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Bestemmelsens første vilkår forutsetter at kommunen vurderer de generelle hensynene som ligger bak den aktuelle bestemmelsen og lovens formålsbestemmelse. Hvis disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt, kan det ikke gis dispensasjon. Bestemmelsens andre vilkår er rettet mot den interesseavveiningen som kommunen må foreta. For å gi dispensasjon, må fordelene ved en dispensasjon være klart større enn ulempene. I utgangspunktet er det fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt. Økonomiske og privatrettslige forhold skal ikke vurderes.

Søknaden

Dispensasjonssøknaden skrives som et vanlig brev og sendes til kommunen, enten pr. post eller epost. Søknaden skal si hva det dispenseres fra og dispensasjonen må begrunnes. Søknaden skal minst inneholde:

  • Adresse og gnr./bnr.
  • Kart over området
  • Beskrivelse av hva det ønskes dispensasjon for
  • Fordeler (og ulemper) slik søker ser det
  • Kontaktinformasjon til søker