Drikkevannet i Lillehammer

1. Tilstand

I Lillehammer kommunes hovedplan for Vann og Avløp har som hovedmål drikkevann at Lillehammer kommune skal ha en sikker vannforsyning for til enhver tid være i stand til å levere nok vann og godt vann til sine abonnenter på en kostnadseffektiv måte.
 
Lillehammer kommune drifter to vannanlegg i kommunen. Det er Lillehammer Vannverk i Korgen, , og Saksumdal Vannverk. I tillegg finnes det et ukjent antall private brønner i kommunen. 
 
Lillehammer forsynes med grunnvann fra Lillehammer vannverk som ligger i Korgen ved utløpet av Lågen, ca. 2 km nordvest for Lillehammer sentrum. Lillehammer vannverk ble satt i ordinær drift i 1982. Ca. 22.000 personer, dvs. 83 % av kommunens befolkning på 26.500 personer, får vann fra det offentlige vannverket. 
 
Vann - Brønnområdet korgen.PNG
Brønnområdet ved Korgen, Lillehammer vannverk
 
Forsyningsområdet omfatter Lillehammer by, Fåberg/Jørstadmoen, Vingnes og Vingrom, samt Nordseter og deler av Sjusjøen. På grunn av store høydeforskjeller i forsyningsområdet er ledningsnettet inndelt i 13 trykksoner, med i alt 19 høydebassenger. I tillegg til pumpestasjonene ved høydebassengene finnes det 9 frittstående pumpestasjoner. 
Vannverket med tilhørende utestasjoner (høydebasseng og pumpestasjoner) er tilknyttet kommunens styrings- og overvåkningsanlegg med arbeidsstasjon i Korgen og driftssentral på Lillehammer renseanlegg. 
 
Beskyttelsesområdet rundt grunnvannskilden i Lillehammer vannverk - Korgen er inndelt i tre soner med tilhørende begrensninger på arealbruk. 
 
Vannverket består av 5 borebrønner og en vannverksbygning med vannbehandlingsanlegg og pumpestasjoner. Samlet kapasitet er ca. 400 l/s. 
De 5 borebrønnene ligger på flatene mot Lågen, ca. 150 m nordvest for vannverksbygningen. Alle brønnene har et filterrør med diameter 400 mm og pumperør med diameter 150 eller 200 mm. Brønndybde varierer mellom 18,5 til 29 m. Brønnene har en innbyrdes avstand på 20 m. Det er satt ned peilerør/observasjonsbrønner med nivåmålerutstyr for kontinuerlig registrering av grunnvannsnivået i området
 
Vannforsyningssystemet i Lillehammer består ellers av 19 høydebasseng med pumpestasjoner, 9 frittstående pumpestasjoner, og ca. 250 km vannledninger.
 
Den årlige vannproduksjonen ved Lillehammer vannverk økte med ca. 21% fra 2010 til 2012. Hoveddelen av dette skyltes lekkasjer grunnet ekstreme kuldeperioder og temperatursvingninger.
En økt innsats for å avdekke og reparere lekkasjer førte til markant endring i vannproduksjonen Lekkasjetapet ble i forbindelse med gjennomført prosjekt (2004/2005) beregnet til ca. 40 % av den totale vannproduksjonen. Ut fra dette kan lekkasjeprosenten i 2012 anslås til ca. 60-70 %. 
Lillehammer kommune har som målsetting å redusere lekkasjeomfanget til ca. 30%, og vil derfor ha fortsatt økt innsats på lekkasjearbeid. Det er kjøpt inn utstyr for lekkasjesøking som benyttes i forbindelse med drift og vedlikehold av ledningsnettet.
Vannkvaliteten kontrolleres ved prøveuttak i henhold til en årlig prøveplan. Prøveplanen utarbeides i forhold til drikkevannsforskriften og godkjennes av Mattilsynet. 
Da Lillehammer vannverk ikke har kontinuerlig desinfisering er antall prøveuttak høyere enn det som er foreskrevet i drikkevannsforskriften. Dette gjelder bakteriologisk kontroll av både råvann og renvann. Kontrollen innebærer bakteriologiske og fysikalsk/kjemiske analyser.
 
Lillehammer vannverk skal bygges ut eller om i løpet av den kommende fireårs periode. Det skal da bygges et anlegg med manganrensing. Det er også under utredning mulighet til å etablere flere brønner i området for reservevann.
 
Saksumdal vannverk ble bygget i 1978 og forsyner skole, barnehage, samfunnshus og kirke samt 4 boliger. Dette utgjør ca. 55 elever/arbeidsplasser og 10 personer (fastboende). Belastningen representerer ca. 15-20 pe. 
Vannkilden er grunnvann fra en 120 m dyp borebrønn i fjell. Brønnen ligger ca. 150 m øst for skolen, og vannet pumpes til et høydebasseng som ligger ca. 200 m videre mot nord. 
Høydebassenget er delt i to kammer, med totalvolum ca. 50 m3. Bassenget ble renovert med nytt overbygg i 1999/2000. 
Anlegget i Saksumdal ble oppgradert i 2011 med følgende installasjoner: 
- Nytt brønnhus med armatur og UV-anlegg som desinfeksjon 
- Rehabilitert rørarmatur i høydebasseng 
- Fjernovervåking 
Ekstra desinfeksjonsanlegg for klorering står i beredskap. 
 
Lillehammer vannverk Korgen har ingen reservevannkilde, men tidligere vanninntak ved Mesnaelva opprettholdes som krisevannkilde (vann til sanitære behov). Krisevannforsyning ligger ved Mesnadammen/Birkebeineren høydebasseng: 
Kilde: Mesnaelva 
Behandling: Grov-/finrister og klorering (bløtt vann) 
Kontroll: Prøvekjøres 1 gang pr. år 
 
Reservevann (for Vingrom) ved Vingrom vannverk: 
I Vingrom som forsynes via sjøledning i Mjøsa er det opprettholdt en reservevannkilde for Vingrom. 
Kilde: Grunnvannsbrønn ved Rinna's utløp 
Behandling: Klorering 
Forsyningsområde: Reservevannkilde, Vingrom 
Vingrom vannverk ble satt ut av drift i begynnelsen av januar 1991 ifm. overføring fra Lillehammer, men er opprettholdt som reservevannkilde for lokal forsyning. Anlegget ble rehabilitert i 2000/-01.
 
Det finnes et ukjent tall private brønner i Lillehammer for husholdninger som ikke er knyttet til kommunalt vannverk. Lillehammer kommune har liten eksakt oversikt over de private brønnene, men gjennom et ROS-prosjekt ble det kartlagt en del. Anlegning av brønn er ikke søknadspliktig etter plan og bygningsloven, noe som resulterer i at kommunen ikke har kontroll på spesielt overflatebrønner. Når en brønn borres, har imidlertid ansvarlig brønnborer et ansvar om innrapportering til grunnvannsdatabasen til Norges Geologiske Undersøkelse. Det gjelder også ved boring til energibrønner. 

2. Påvirkninger

Vannverkene er sårbare i forhold til forurensning av grunnvann. Vannforsyning er definert som kritisk infrastruktur. Internkontrollsystem med ROS-analyser og beredskapsplaner skal revideres årlig sammen med opplæring av ansatte i VA. 

Det er etablert en sikringssone i tilknytning til Korgen Vannverk. Sikringssonen for vannverket er inndelt i soner hvor de mest restriktive nærmest vannverket ikke tillater noen form for inngrep/tiltak. I de ytterste sonene kan det gjennomføres inngrep/tiltak dersom forebyggende tiltak utredes og iverksettes. 

  • Sone I (54 dekar) er området nærmest borebrønnene, og er belagt med meget strenge restriksjoner. I dette området er det etablert 22 observasjonsbrønner for mulig prøvetaking og kontroll av vannkvalitet.
  • Sone II (400 dekar) ligger nær borebrønnene og har restriksjoner på virksomheter som kan føre til bakteriologiske forurensninger.
  • Sone III (14,4 km2) Her er det forbud mot aktiviteter som kan medføre forurensninger som ikke nedbrytes i grunnen selv etter lang oppholdstid og lang strømningsvei. I første rekke er det forbud mot lagring av mineraloljeprodukter og bruk av plantevern¬midler.

Vann - sikringssoner.PNG

Figur 1: Sikringssonene Lillehammer vannverk

 

Vannverkets sikringssoner ble opprinnelig klausulert i 1973. Siden den gang har kunnskapen om grunnforholdene og hydrogeologien i dette området forbedret seg betraktelig. Samtidig har presset på å utnytte deler av dette området, med eventuelle avbøtende tiltak, økt vesentlig. Det er med denne bakgrunn foretatt en ny grundig gjennomgang av beskyttelsesområdet (NGI rapport juni 2010) for å vurdere om grunnvannskilden i Korgen, som er en av de viktigste ressursene i kommunen, har en betryggende beskyttelse mot framtidig påvirkning.
Gjennomgangen og kvalitetssikringen av de opprinnelige sikringssonene definert i 1973 viser at konsekvensene ved tiltak i nordre del av sone 3 sannsynligvis har mindre konsekvenser for vannkvalitet enn tidligere dokumentert. I tillegg viser gjennomgangen at konsekvenser av tiltak i sone 3 sør med tilgrensede områder kan ha store konsekvenser for vannkvaliteten.  Det er pr. i dag ikke vurdert å gjennomføre en formell endring på de definerte klausulerte sikringssonene, men å benytte ny kunnskap til å vurdere eksisterende og/eller nye tiltak i de berørte områder. Lovverket er betydelig bedret siden starten av 70-tallet, dvs. at man i dag med bakgrunn i gjennomgangen av klausuleringssonene kan stille krav, eller hindre, nye og eksisterende tiltak med hjemmel i Drikkevannsforskriftens § 4 (Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem).
Hvordan man i praksis skal håndtere og følge opp ny gjennomgang og kunnskap tilknyttet sikringssonene til Korgen vannverk i forvaltningen av drikkevannet må avklares nærmere.

Et har vært et samarbeidsprosjekt med NGI vedrørende sikringssoner og vannverk. Kontrollprogrammet for Korgenakviferen ble videreutviklet i 2013, i hovedsak med tanke på å avklare avbøtende tiltak i forbindelse med økt mangankonsentrasjon i grunnvannet og bedre kjennskap til akviferen og områdene i og rundt grunnvannskilden.


Fylkesmannen i Oppland ba kommunene om å oppdatere sine risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Lillehammer kommune satte i gang et prosjekt for kartlegging av ROS i kommunen og det ble utarbeidet en rapport om risiko og sårbarhet i Lillehammer kommune, datert juni 2008. I forbindelse med ROS-prosjektet, ble det satt i gang et større arbeid med kartlegging av ROS for vannleveransen i kommunene, herunder sikkerheten for vannverket Korgen. I denne forbindelsen er også grunnforhold og bekketilløp i området rundt brønnene i vannverket undersøkt, og det ble da ønskelig å få kartlagt potensielle forurensningskilder langs bekkene Bæla, Lundebekken og Skikstadbekken. Flere potensielle forurensningskilder ble avdekket i rapport fra 2009.

Lillehammer kommune har samarbeidet med vegvesenet om prosjektet ”E6 Lillehammer - virkninger av vegsalting på grunnvannskvaliteten ved Lillehammer vannverk Korgen” siden 2007. Det er utført manuelle målinger og tatt prøver av vann og snø vinteren 2012/2013. E6 går igjennom sikringssonen i en avstand av ca 260 m i luftlinje fra brønnene i vannverket. Den sterkt trafikkerte veien krysser alle de store bekkene og deres tilsig. Faren for forurensning fra E6 og eventuelle uhell der er kjent, og det er foretatt nødvendige forholdsregler i den forbindelse. Det er lagt ned et system for oppsamling av eventuelt oljesøl fra veien, rekkverket er utbedret med 110 cm høyt betongrekkverk, det er nedsatt fartsgrense gjennom sonen og det er satt opp skilt som varsler om at en kjører gjennom en sikringssone for drikkvannskilde. 

Salting av E6 vinterstid har vært et tema der det er utarbeidet en rapport i 32008. Denne konkluderer med at både grunnvann og bekkevann i Bæla er påvirket av salting på E6, men at saltkonsentrasjonene er lave. Det ble ikke observert noen trend til økning av saltinnhold i vannet. Det ble også konkludert med at vannet i Lundebekken utgjør en større trussel mot vannkvaliteten i vannverket enn det Bæla gjør. 

Salting av E6 utføres i dag etter egne rutiner. Statens veivesen søker årlig om dispensasjon til å få salte E6 gjennom vannverkets sikkerhetssone. Dispensasjonen gis for sesong av gangen med forutsetning om redusert mengde og spesielle vedlikeholdsrutiner som bl a skal hindre at saltet slaps kan sprutes over rekkverket. 

Saksumdal vannverk har UV-anlegg for kontinuerlig desinfeksjon. 
Alle analyser av renvann viser at kvaliteten på vannet i Saksumdal vannverk er meget god. Det ble i 2013 ikke registrert overskridelser av grenseverdier for verken bakteriologiske eller fysikalsk/kjemiske parametere.

3. Aktuelle tiltak

Lillehammer kommune har i sin hovedplan satt som aktuelle strategier for måloppnåelse at: 

  • Kommunen skal ha et operativt internkontrollsystem 
  • Fagområdet Vann og Avløp skal ha en gjeldende beredskapsplan for vannforsyning.
  • Lillehammer kommune skal sikre tilfredsstillende vannforsyning til brannvann.
  • Lillehammer kommune skal ivareta og sikre drikkevannet mot potensiell forurensning ved kontinuerlig overvåkning og oppfølging av grunnvannskilder med tilhørende sikringssoner.
  • Vannverk og vannbehandlingsanlegg i Lillehammer kommune skal til en hver tid være godkjent i henhold til gjeldende lover og forskrifter.
  • Lillehammer kommune skal til en hver tid ha en godkjent prøveplan som sikrer god kontroll og dokumentasjon på vannkvaliteten.