Elver og innsjøer i Lillehammer

1. Tilstand

Om lag 70 prosent av de store vassdragene i Norge er regulert for vannkraft.  Allikevel er Norske elver og innsjøer lite påvirket av menneskelig aktivitet sammenliknet med andre land i Europa. Omfanget av menneskelige påvirkninger i elver og innsjøer er imidlertid økende også i Norge. Lillehammer er ikke noe unntak og av 67 registrerte vannforekomster (elv og bekk (52), innsjø (9) og grunnvann (6)) har ca. 73 prosent svært god, god eller antatt svært god eller antatt god*økologisk tilstand i 2016. Dette er ganske bra, men samtidig betyr det at ca. en fjerdedel av vannforekomstene har moderat eller dårlig tilstand. 
 
Vann - figur økologisk tilstand per 2015.png
 
Miljøtilstand i vassdrag måles ved å undersøke det levende livet, vannkjemi og graden av fysiske endringer (terskler, dammer mv.). Det levende livet undersøkes på flere nivåer i næringskjeden; planteplankton – begroingsalger – vannplanter – krepsdyr – bunnlevende dyr – fisk. Kjemiske målinger gjøres for å avdekke om vannet er overgjødslet som følge av utslipp fra landbruk eller avløp. I tillegg undersøkes bunnsedimentene for langtransportert forurensing og «gamle synder», eks. avfallsplasser eller industritomter. En enkel oversikt over tilstanden til vannforekomstene i Lillehammer finnes på portalen www.vann-nett.no.  
 
Vannforvaltningen har som mål å ha et godt vannmiljø for å ivareta vannlevende organismer og deres leveområder. Å nå dette målet for alle vassdrag vil by på utfordringer da det samtidig forventes vekst i landbrukssektoren og økt behov for energi, fortrinnsvis fornybar (vannkraft). Innføring av EU’s vanndirektiv vil være svært viktig for å sikre god vannkvalitet i Norge. Vanndirektivet gir spesifikke krav til vannkvalitet; alle vannforekomster skal ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand innen 2020. Det forventes at ansvarlige myndigheter og andre aktører tar ansvar og følger opp føringene fra vanndirektivet.
 
* = Fullstendig detaljkartlegging foreligger ikke. Derfor er det også gjort en skjønnsmessig vurdering av enkelte vannforekomster. 

 

Kartet viser vannkvalitet i vann og vassdrag i Lillehammer samt plassering av målestasjoner. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller klikke på utforsk kart og få opp et stort kart.

 

2. Påvirkning

Nasjonalt er vannkraftregulering, langtransportert forurensing, avrenning fra landbruket og spredt avløp registrert som de viktigste typene påvirkninger som fører til at en vannforekomst ikke har god miljøtilstand. Påvirkningstyper og graden av påvirkning vil variere mellom vannregioner* i landet. For vannområdet** Mjøsa som Lillehammer tilhører, er det avrenning fra landbruket og vassdragsreguleringer som skaper de største utfordringene, mens det lokalt i Lillehammer i tillegg er store utfordringer med spredte avløpsanlegg. Ellers kan det nevnes at fremmede arter (hovedsakelig ørekyte) og andre fysiske endringer i vassdragene også påvirker tilstanden i negativ retning for mange vassdrag.

* Vannregion er ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet.

** Vannområde er en del av en vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørsfelt som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. 

3. Aktuelle tiltak

Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver har utarbeidet en tiltaksanalyse, eller en liste over tiltak for hele vannområdet. Der foreslås en rekke tiltak per vannforekomst, som må gjennomføres for å nå målene om god tilstand innen 2021. Oversikt over foreslåtte tiltak i vannområdet Mjøsa finner du her. Listen er en del av forvaltningsplanen som forventes vedtatt i løpet av 2015.

Siden det er vassdragsreguleringer og avrenning fra landbruk og avløp som er de største utfordringene i Lillehammer er de fleste tiltakene i Lillehammer rettet mot disse problemområdene.

 

Har du spørsmål, kommentarer eller forslag til endringer vennligst skriv et innlegg i kommentarfeltet under.