Energibruk i kommunale bygg

1. Tilstand

Samlet energibruk for kommunen
Samlet elektrisitetsbruk i Lillehammer var i 2013 på 439,5 GWh. Ifølge Lillehammer Kommunes klimaregnskap så var elektrisitetsforbruket innen den kommunale organisasjonen på 37,3 GWh, noe som tilsvarer omtrent 9 prosent av det samlede elektrisitetsforbruket i kommunen. Den kommunale organisasjonen er dermed en svært viktig forbruker av elektrisitet i Lillehammer. I tillegg til elektrisitetsforbruket brukte Lillehammer kommune 8.1 GWh i fjernvarme og 1,8 GWh fossil fyringsolje i 2013. Den samlede energibruken (inklusive alle bygninger, gatelys, parkeringsautomater, pumpestasjoner, idrettsplasser osv) i kommunal virksomhet var ca. 47,2 GWh i 2013. Med klimaregnskapet har kommunen god oversikt over fordelingen av energiforbruket innad i organisasjonen. Dette er også nyttig informasjon for å se energiforbruket mot andre kommuner et gitt år, men for å vurdere effekter av tiltak er det utviklingen over tid som er det viktigste parameteren. Energiforbruket i en kommune kan sees i sammenheng med aktivitetsnivået til kommunen. Antall innbyggere gir en  indikasjon på aktivitetsnivået og energiforbruket per innbygger var i 2013 ca. 1758 kWh. 

Offisiell statistikk for kommunen som organisasjon - Eiendomsforvaltning
Foreløpig er det begrenset med offisiell statistikk over energiforbruk i kommunal virksomhet, men siden 2012 er det registrert energibruk og bruttoareal for utvalgte kommunale formålsbygg (skolearealer, administrasjonslokaler, institusjonslokaler, skolebygg, kulturbygg og idrettsbygg). Statistikken inkluderer for det meste bygninger som krever oppvarming, men ikke de store elektrisitetsforbrukere som pumpestasjoner, vannverk, renseanlegg innen VA, vei- og gatelys, parkeringsautomater og andre installasjoner som eies av kommunen. Figur 1 viser forbruket fordelt på energikilde. Kun tre år med data gir ikke grunnlag for å konkludere om utviklingen. Det er også verdt å merke seg at bygningsarealene kan endre seg over tid. 

Energibruk kommunale bygg.PNG

Energibruk kommunale bygg per kvm.PNG

Spesifisert forbruk i utvalgte kommunale enheter (Bevilgningsområder) i 2013
Kommunens klimaregnskap for 2013 er inndelt i 43 bevilgningsområder (enheter som enkelte skoler og barnehager, tjenesteområder), men 9 av disse enhetene står for over 91 prosent av det totale energiforbruket i kommunen (figur 3). 

 

Energibruk kommunale enheter 2013.PNG

Det er verdt å merke seg at i klimaregnskapet tilstreber kommunen å plassere energiforbruket og klimagassutslippene hos de ulike enhetene. Kvaliteten på tallene avhenger i stor grad av presisjonen på kommunens egen rapportering. Tjenesteområdet Eiendom er eksempel på en enhet som står oppført med et forholdsvis høyt energiforbruk. Dette skyldes sannsynligvis «feilrapportering» siden denne enheten er fysisk plassert i Rådhuset og har ingen energibruk utover kontorlokalene der. I tilfeller der det er usikkerhet har forbruket blitt plassert på Eiendom siden det er den enheten som formelt «eier» byggene der energiforbruket oppstår. Samlet energiforbruk i kommunen vil allikevel være riktig.   

Hvordan fordeler forbruket seg videre – konkret forbruk
De store forbrukerne er TO vann og avløp, grunnskolen og TO park og idrett. Vann og avløp har et stort energiforbruk blant annet til rensing av avløpsvann, men også til et stort nettverk av pumpestasjoner som enten pumper drikkevann til forbrukerne eller avløpsvann til renseanlegget. Park og idrett har ansvaret for lys, oppvarming og kjøling av store idrettsanlegg og grunnskolen omfatter lys og varme i alle barne- og ungdomsskolene i kommunen. 

2. Påvirkning

Energibruk bidrar til økte klimagassutslipp. Lillehammer kommune har kvantifisert sine klimagassutslipp i Klimaregnskapet for 2013. Der ser vi at 14 prosent av klimagassutslippene fra kommunens virksomhet kommer av elektrisitetsforbruket, i co2 tilsvarer dette om lag 4172 tonn. Fjernvarme og fyringsolje står for henholdsvis 2,43 og 1,61 prosent av klimagassutslippene. Det må imidlertid understrekes at klimagassutslippene per kWh er mye høyere for fyringsolje enn for elektrisitet og fjernvarme.    

Lillehammer er en kommune i vekst både økonomisk og befolkningsmessig, og derfor kan det forventes økt energibehov og energibruk i fremtiden. Allikevel må det være et mål at veksten i energibruken er lavere enn befolkningsveksten.  

Energieffektivisering (styringssystemer, etterisolering) kan være kostbart på kort sikt, men gi økonomiske gevinster og klimaeffekt på sikt. Samme gjelder dersom man ønsker å bytte til annen energikilde (bioenergi, spillvarme, varmepumper og solenergi). Enova har etablert flere tilskuddsordninger for husholdninger og bedrifter som ønsker energieffektivisering eller bytte til alternativ energikilde. 

3. Aktuelle tiltak

Det kan være en utfordring for kommunene å tenke både på lovpålagte oppgaver og energieffektivisering samtidig på grunn av stramme økonomiske budsjetter. På den annen side når energiforbruket er nesten 50 GWh så handler det om  store summer. 

Lillehammer kommune er i en prosess med å inngå energisparekontrakter (EPC) for en rekke kommunale bygg. Bruken av energisparekontrakter har vist seg å gi store kutt i energibruken på kort tid. 

Fakta EPC
Energisparekontrakter med sparegaranti (EPC) er en forholdsvis ny metodikk i Norge. EPC er en kontraktsinngåelse mellom byggeier og en entreprenør, med avtalte energisparemål og konkrete tiltak for å gjennomføre sparingen.  Dette er en rasjonalisering og effektivisering av mange små tiltak i bygningsmassen, hvor entreprenøren garanterer, og står ansvarlig, for at avtalte mål nås. Tiltakene finansieres gjennom de reduserte energiutgiftene som er garantert i kontraktsperioden. Entreprenør er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Dette er nøkkelen til at EPC er så effektivt: kontraktsfestet planlegging og gjennomføring av alle tiltak på meget kort tid – med garantert besparelsesmål!

Kilde: Energiråd innlandet: http://energirad-innlandet.no/nyhetsarkiv/5-bygninger/331-energisparekontrakter-epc-i-kommunene-i-innlandet- 

Det er viktig at gode styringssystemer for oppvaring og lys er på plass, men noe som også er svert vesentlig er å bevisstgjøre de ansatte og brukerne om deres energiforbruk. Slikt holdningsskapende arbeid kan organisasjonen gjøre innenfra – miljøfyrtårnsertifisering er et viktig virkemiddel i den sammenheng.