Energibruk i Lillehammer

1. Tilstand

Energibruk
En stor andel av energibruken i Norge går til oppvarming av bygg. Å redusere denne energibruken vil gi klimagevinst uansett om oppvarmingen skjer med olje, bioenergi eller elektrisitet. 

Elektrisitet
Elektrisitetsforbruk i Lillehammer
Samlet elektrisitetsbruk i Lillehammer var i 2013 på 439,5 GWh, en reduksjon på 3 prosent fra 2012. Siden 2002 har imidlertid det samlede elektrisitetsforbruket i kommunen økt (gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig). Denne økningen skyldes i hovedsak en økning for husholdninger (boliger og hytter). Forbrukergruppene tjenesteyting, primærnæring og industri har alle redusert forbruket i perioden. Befolkningsvekst og hytteutvikling i fjellet er blant de viktigste årsakene til vekst i husholdningsforbruket. Begge disse gruppene viser en markant økning. I følge Eidsiva energi økte antallet abonnenter med 100-200 i året fra 2010. Det er samtidig verdt å merke seg at totalforbruket per innbygger i kommunen går ned.  Dette kan skyldes at vi utnytter elektrisiteten mer effektivt – eller at oppvarmingsbehovet er redusert (varmere klima). En omfattende utbygging av fjernvarmenett siste årene kan også ha bidratt. 

Energibruk lillehammersamfunnet - per innbygger og faktisk.PNG

Energibruk lillehammersamfunnet - tempkorrigert samt stipulert til 2020.PNG

Spesifisert forbruk i utvalgte forbrukergrupper
Boliger og hytter
Husholdninger står for om lag 45 prosent av det totale elektrisitetsforbruket i Lillehammer kommune. Forbruket i boliger øker relativt jevnt for hvert år, mens det for hytter har økt med hele 75 prosent fra 2005 til 2013. Med samme vekst forventes hytteforbruket å ligge på 8,5 GWh i 2020 – en vekst på 165 prosent sammenlignet med 2005. Tilsvarende har elektrisitetsforbruket i boliger «bare» økt med 17 prosent fra 2005 til 2013 og med samme vekst mot 2020 forventes en økning på 30 prosent.  

Primærnæringer og industri
Primærnæringer (f.eks. landbruk og bergverksdrift) utgjør den minste forbrukergruppen i Lillehammer med kun 1 prosent av det totale forbruket i perioden 2011 til 2013. I 2013 tilsvarte dette 4,4 GWh. Industrien står for om lag 5 prosent av elektrisitetsforbruket i kommunen. Industri omfatter blant annet treforedling (papirmasse, papir, papp), næringsmiddelindustri og annen industri. Elektrisistesforbruket var på 19,9 GWh i 2013 og forbruket går ned over tid. Nedgangen kan skyldes tilknytning til fjernvarmenettet. 

Tjenesteyting
Den største forbrukergruppen i Lillehammer med 49 prosent av elektrisitetsforbruket. Også her går forbruket ned over tid [Energiutredningen til eidsiva]. Tjenesteyting omfatter svært mange sektorer, både private og offentlige tjenester. F.eks. vann, avløp og renovasjonsvirksomhet, offentlig administrasjon og forsvar, varehandel, bygg og anlegg, jernbane, undervisning, helse, bank og forsikring, kultur med videre. Offentlig administrasjon og forsvar er den største forbrukeren med 35 prosent av elektrisitetsforbruket innen tjenesteyting. Denne store andelen skyldes at det er mange store offentlige institusjoner lokalisert i Lillehammer (kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen og Jørstadmoen leir). Mange tjenesteytende bedrifter ligger innenfor utbyggingsområdet for fjernvarme så en stor andel av nedgangen i elektrisitet kan muligens tilskrives fjernvarme.     

Energibruk lillehammersamfunnet - fordelt på forbrukergrupper.PNG

Andre energikilder
I tillegg til elektrisitet kommer oljefyring, vedfyring og fjernvarme som energikilder i Lillehammer. Tidligere var oppvarming med fossile – ikke fornybare brensler (oljefyring) rimelig og svært utbredt i Norge. Det er/var derfor også en viktig kilde til klimagassutslipp. For å nå nasjonale klimamål har det over lengre tid foregått en nedtrapping i antallet fyringsanlegg i Norge. I forbindelse med klimaforliket i 2012 ba Stortinget regjeringen innføre et forbud mot fyring med fossil olje. Alternative brensler (bioolje) kan erstatte fossil olje slikt at eksisterende anlegg fortsatt kan benyttes. Det foreligger ingen gode tall over forbruket av fossile brensler til oppvarming i Lillehammer, men kommune har en oversikt over antall nedgravde tanker. Dette kan fungere som en indeks for utviklingen siden nedgravde tanker som ikke er i bruk skal fjernes (les mer om nedgravde tanker her).   

Mye av reduksjonen i oljefyring i Lillehammer antas å bli erstattet av fjernvarme.  Fjernvarmeanlegget til Eidsiva bioenergi ble satt i full drift i 2013 og leverte da over 28 GWh til kunder i Lillehammer. Det forventes ytterligere økning i energi levert og antallet kunder i årene fremover. I 2013 leverte fjernvarmeanlegget til Eidsiva og de to nærvarmeanleggene på Jørstadmoen og Røyslimoen energi tilsvarende 6,6 prosent av elektrisitetsforbruket i kommunen. 
Informasjon om olje fyring og fjernvarme finnes under Energiproduksjon

2. Påvirkninger

Energibruk bidrar til utslipp av klimagasser enten direkte (oljefyring) eller indirekte (eksport/import av elektrisk kraft). Derfor vil all energieffektivisering bidra til å redusere klimagassutslippene. Utslippene fra oppvarming av boliger i Norge går ned. Mye av dette skyldes sannsynligvis nedgangen i andel fyringsolje og økningen i fjernvarme (bioenergi). 

Temperatur er en viktig faktor som påvirker energibruken. Det er blant annet derfor energiselskapene ofte opererer med «temperaturkorrigerte» energitall jf. figur 2. Ved temperaturkorrigering tas det høyde for temperatursvingninger i beregningene av energiforbruket. Formålet er å kunne vise hvordan energibruken ville vært i et «normalår». Figur 4 viser både faktisk elektrisitetsforbruk og temperaturkorrigerte tall. 

Energibruk lillehammersamfunnet - temkorr og faktsisk.PNG

Lillehammer er en kommune i vekst både økonomisk og befolkningsmessig, og derfor forventes økt energibehov og energibruk i fremtiden. Det bør allikevel være et mål at veksten i energibruken er lavere enn befolkningsveksten. 

Energieffektivisering (styringssystemer, etterisolering) kan være kostbart på kort sikt, men gi økonomiske gevinster og klimaeffekt på sikt. Samme gjelder dersom man ønsker å bytte til annen energikilde (bioenergi, spillvarme, varmepumper og solenergi). Enova har etablert flere tilskuddsordninger for husholdninger og bedrifter som ønsker energieffektivisering eller bytte til alternativ energikilde. 

3. Aktuelle tiltak

Lokalt kan det være nyttig med informasjon, media-omtale, kampanjer omkring energisparing. Miljøsertifisering av bedrifter og offentlige virksomheter vil kunne gi positive resultater for blant annet energiforbruket. 

Nasjonalt har det gjennom arbeidet med Klimakur 2020 vurdert nye tiltak og virkemidler for å redusere utslippene fra boligoppvarming. De viktigste tiltakene fra sektorrapporten om bygninger var kovertering fra fossile brensler med overgang til fjernvarme og fornybar energi. Mulige virkemidler vurdert var reguleringer (f.eks. ulovlig med oljefyr etter 2020), tilskuddsordninger (enova) og kompetanseheving. Videre ble tiltak og virkemidler innen energieffektivisering fremhevet (isolering og tetting, energioppfølging, energistyring og lavenergiløsninger.