Energiproduksjon i Lillehammer

1. Tilstand

Energibehovet i Lillehammer dekkes i all hovedsak av elektrisitet, men i tillegg utnyttes det energi fra gass, fyringsolje og trevirke (ved, bioenergi). I dette faktaarket beskrives hovedsakelig produksjon av elektrisk kraft og varmeproduksjon fra fjernvarme og nærvarmeanleggene i kommunen. 


Elektrisk kraftprodukajon
Elektrisitetsproduksjon i Norge er i hovedsak basert på vannkraft uten utslipp av klimagasser. Et lavere elektrisitetsforbruk fører til mindre import eller økt eksport av elektrisitet, og reduksjoner i utslipp fra kraftanlegg i utlandet. 

I Lillehammer produseres det mer elektrisk kraft enn det forbrukes. Elektrisiteten som produseres er fornybar vasskraft fra Oppland energi AS sitt anlegg i Hunderfossen og Eidsivas anlegg i Mesnaelva . I tillegg produseres det en liten andel ved Mjøsanlegget på Roverudmyra (biogass fra matavfall). Det største anlegget er Hunderfossen, som i 2013 produserte 602 GWh. Dernest Mesna som produserte 164 GWh, og til slutt et lite bidrag fra Roverudmyra på 0,4 GWh. Sum 766 GWh. Produksjonen varierer over år, og i 2013 var produksjonen på  90 prosent av toppåret 2011. Da ble det produsert 853 GWh.

Varmeproduksjon - Bioenergi
Eidsiva Bioenergi AS satte i gang med varmeproduksjon til fjernvarmenettet i 2010. Utbyggingen av nettet er fortsatt i full gang og per 2012 var 30 kunder tilknyttet nettet og tallet øker stadig. Selv om det er levert varme over nettet siden 2010 ble ikke hovedanlegget satt i full drift før i 2013. Før 2013 ble det brukt ulike midlertidige energikilder for varmeproduksjon (olje, gass, biobrensel), men nå benyttes det 98 prosent biobrensel (heltre, bark, sagflis, flis av greiner og topper) og 2 prosent gass (LPG mix). 

Kart over konsesjonsområde for utbygging av fjernvarmenettet finner man i høyre marg og mer fakta om anlegget og videre planer finnes på nettsidene til Eidsiva Bioenergi AS.

Produksjon og leveranse fra fjernvarmeanlegget til Eidsiva Bioenergi i Lillehammer
  Forbrukergruppe (levert) 2010 2011 2012 2013
Produsert (GWh) - 0.58 5.66 19.31 33.68
           
Levert (GWh) Tjenesteyting offentlig/privat 0.36 3.86 13.68 25.56
  Undervisning 0.19 0.28 1.80 2.74
  Varehandel 0.18 0.62 0.57 0.61
  Hotell og restaurant     0.16 0.65
  Annen tjenesteyting   2.96 11.15 21.56
  Husholdninger   0.21 1.67 2.22
  Industri   0.06 0.15 0.23
  Annen industri   0.6 0.13 0.23
  Produksjon av næringsmidler     0.02  
Totalt levert (GWh) - 0.36 4.12 15.5 28.02

Lillehammer kommune kjøper varme fra to mindre biobrenselanlegg. Ett nærvarmeanlegg på Røyslimoen som kun forsyner Røyslimoen skole med varme. Dette anlegget leverte 0,43 GWh i 2012 og 0,36 GWh i 2013 til skolen. På Jørstadmoen har Opplandske bioenergi levert varme til skolen, barnehagen og Jorekstad siden 2010 og de er i 2014 i gang med en større utvidelse til blant annet Jørstadmoen militærleir. Begge anleggene benytter flis fra skogen. 

Leveranse fra Opplandske bioenergi på Jørstadmoen (produksjonen er ca 7 % høyere enn leveransen på grunn av varmetap i nettet)
  2010 2011 2012 2013
Levert energi Jørstadmoen (GWh) 0.53 0.54 0.66 0.67

Varmeproduksjon – Fyringsolje
I følge statistisk sentralbyrå (SSB) hadde 10 % av norske boliger oljefyr eller kombinert olje/vedfyr i 2012. I 2001 hadde 25 prosent av boligene i Lillehammer flytende brensel som energikilde (SSB), tilsvarende var det 20 prosent av norske boliger som hadde oljefyr eller kombinert olje/vedfyr i 2001. Det er sannsynlig at tallet for Lillehammer også er redusert siden 2001. I tillegg til boliger kommer en stor andel næringsbygg og offentlige bygg som benytter fossil brensel. 

Bruk av oljefyring er en viktig kilde til klimagassutslipp i Norge, men bruken av fossil oppvarming er nå på vikende front på grunn av gode incentivordninger for husholdningene (Enova). I tillegg har prisene de seneste årene vært såpass høye at det ikke har vært økonomisk lønnsomt å benytte fossil brensel. Som et tiltak for å nå nasjonale miljømål om reduserte klimagassutslipp er det blitt politisk enighet om å forby bruk av fossil brensel til oppvarming innen 2020. 

 

2. Påvirkning

Gjennom EU’s fornybardirektiv skal Norge øke sin andel fornybare energiforsyning fra 60 prosent i 2005 til 67,5 prosent i 2020. For å nå dette målet er det viktig at vi følger den utviklingsbanen vi gjør i dag – fossil oljefyring erstattes av fjernvarme, bioolje, elektriske varmepumper etc.
Energiproduksjon utvikles i takt med forventet energibehov. Behovet for energi er stadig økende slik at det vil kreves ytterligere økning i energiproduksjonen – også i Lillehammer. De store vassdragene i Lillehammer er allerede utnyttet til kraftproduksjon og det er ingen planer om utvidelse av disse eller utbygging av andre vassdrag i kommunen. Ellers i Oppland det imidlertid fortsatt stor aktivitet innen vasskraft; søknader om 30 småkraftverk er under behandling og det foreligger planer om ca. 600 GWh økt produksjon gjennom renoveringer og utvidelser av eksisterende kraftverk. 

 

3. Aktuelle tiltak

For å redusere andelen som fyrer med fossil brensel har det vist seg å være nyttig med incentivordninger for skifte til fornybare energikilder.