Forurensing i ferskvann

1. Tilstand

 
Vassdrag tilføres forurensing fra både lokale kilder og fra kilder langt borte. Med forurensing her menes tungmetaller (f.eks. kvikksølv, bly og kadmium), organiske miljøgifter (f.eks. PCB, DDT, bromerte flammehemmere og siloksaner) og næringssalter (fosfor og nitrogen). I tillegg til kan tarmbakterier som E.coli og termotolerante koliforme bakterier (TKB) som følge av utslipp av bla. avløp og jordbruk føre til redusert bruksverdi.
 
Tungmetaller og organiske miljøgifter – Mjøsa
I Norske innsjøer er det noe forhøyede nivåer av tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv i bunnsedimentene. Organiske miljøgifter som PCB, DDT, dioksiner, bromerte flammehemmere, PFAS’er, klorerte parafiner, bisfenol A og siloksaner har generelt sett i lave konsentrasjoner i Norge, men dette varierer. Kvikksølv og organiske miljøgifter overføres og oppkonsentreres i næringskjeden. Flere av stoffene er direkte giftige og utgjør fare for naturmiljøet og menneskers helse. 
 
Høye konsentrasjoner av Kvikksølv og PCB er grunnen til at Mattilsynet har fastsatt egne kostholdsråd for fisk fra Mjøsa.  I Mjøsa er imidlertid kvikksølvnivåene redusert kraftig sammenlignet med 70-tallet. Årsakene til dette ligger sannsynligvis i en mer effektiv regulering av lokale utslipp. Dessverre har det de senere årene vært en viss økning i nivåene og det spekuleres i om dette kan skyldes utlekking fra gamle kilder. Samlet sett er allikevel det meste av kvikksølvforurensingen i Norge langtransportert forurensing fra andre deler av verden. Organiske miljøgifter kan også være langtransportert, men mye skyldes også lokale utslipp gjennom bl.a. avløpsvann. Store konsentrasjoner av bromerte frammehemmere i Mjøsa på 1990-tallet skyltes utslipp fra kilder i Lillehammer. Etter at bruken av disse stoffene opphørte har det vært en sterk nedgang i konsentrasjonene i Mjøsa. 
 
Næringssalter og tarmbakterier 
Utslipp av næringssalter som nitrogen og fosfor og oppblomstring av tarmbakterier skyldes i hovedsak kloakkavløp og avrenning fra jordbruk. Kommunalt avløp og jordbruk er blant de viktigste årsakene til at vannforekomster i Norge ikke har god miljøtilstand. Konsentrasjonen av fosfor i Mjøsa har økt de siste årene. Dette gir en gjødslingseffekt som kan skape uønsket algevekst og dårlig vannkvalitet. 
 
Overgjødsling og etterfølgende algeoppblomstring var blant hovedårsakene til Mjøsaksjonene på 1970- og 1980- tallet. Fokuset var særlig på fosforutslipp fra husholdninger, landbruk og industri. Dette bidro til en vesentlig bedring av situasjonen. Til tross for sterkt fokus og mye arbeid for å bedre vannkvaliteten i Mjøsa får vi fortsatt år med dårlig vannkvalitet. Senest i 2013 var miljøtilstanden i Mjøsa i 2013 vurdert til ikke å være akseptabel mht. overgjødsling. Dette settes i sammenheng med både at kommunale renseanlegg ikke renser tilstrekkelig, men også avløp i spredt bebyggelse og tilførsel fra jordbruk. Flommer i 2011 og 2013 har også bidratt tiløkt utvasking og tilførsel av fosfor. Både i 2014 og 2015 hadde Mjøsa god økologisk tilstand.  
 
Tilførsel av tarmbakterier som E. coli kan skyldes avføring fra husdyr, viltlevende dyr og fugler eller mennesker (avløpsvann). Konsentrasjonene kan derfor variere en god del lokalt. Av helsemessige årsaker utfører Lillehammer kommune rutinemessige vannprøver for å avdekke evt. tarmbakterier på badeplasser i Lillehammer.   
 
 
Mjøsovervåkningen i regi av Vassdragsforbundet gir en god oversikt over utviklingstrendene for en rekke miljøparametere i Mjøsa og sidevassdragene.  Mjøsa er også en del av et nasjonalt overvåkningsprogram for miljøgifter i regi av Miljødirektoratet. Informasjon om dette finnes her

2. Påvirkning

Etter 2. verdenskrig førte effektivisering av landbruket, intensivert industri, innlagt vann, dusj, vannklosett og nye vaskemidler (fosfatholdige) til en økning i negative påvirkninger av vassdrag. Fram til 1970-tallet var det vanlig å føre kloakk, industriutslipp og landbrukets utslipp direkte i nærmeste vassdrag uten rensing. Konsekvensene av økte utslipp av næringssalter og miljøgifter fra husholdninger og næring ble ikke vurdert, og resultatet ble sterkt forurensede innsjøer – Mjøsa med sitt store nedbørsfelt og beliggenhet var særlig utsatt. Mjøsaksjonene på 1970-tallet viste at det var mulig å rette opp igjen en del av feilene som var gjort (Figur 1). 
Vann - Mjøsaksjonen.PNG
 
Langtransportert forurensing er et stort problem i Norge, her må internasjonale avtaler ligge til grunn for å bedre situasjonen. Lokale kilder og avrenning fra land er også viktige årsaker til redusert miljøstatus i vassdrag. Situasjonen er imidlertid bedre nå på grunn av omfattende rensing av avløpsvann fra både husholdninger og industri. De nivåene av kvikksølv som har utløst kostholdsråd skyldes hovedsakelig langtransporterte tilførsler. Her er imidlertid Mjøsa i særstilling i Norge siden en stor andel av miljøgiftene, blant annet kvikksølv og bromerte flammehemmere, også skyldes lokale utslipp. Disse stoffene er ikke lenger i bruk, men utlekking fra gamle kilder kan være en årsak til at det fortsatt påvises i organismer i Mjøsa. 

3. Aktuelle tiltak

Effektiv regulering av kjente miljøgifter og omfattende rensing av avløpsvann har sørget for reduksjon av enkelte stoffer, men parallelt dukker det opp nye stoffer som renseanleggene ikke håndterer f.eks siloksaner som potensielt utgjør miljø- og/eller helserisiko. Det er derfor stadig behov for å undersøke miljøtilstanden i våre innsjøer og evt. vurdere regulering av nye skadelige stoffer.

Eldre kloakkledninger og avløpsanlegg i spredt bebyggelse bidrar til at næringsstoffer tilføres vassdragene. Viktige tiltak mot dette er utskifting av eldre ledninger, samt å skifte ut eller utbedre gamle avløpsløsninger. I tillegg har kommunen de seinere årene satset på økt utbygging av vann- og avløpsledninger også i områder med spredt boligbebyggelse, slik at man i en del områder har fått en bedring i avløpsforholdene.

Fra det gamle deponiet på Strandtorget er det fortsatt utlekking av blant annet kvikksølv og bromerte flammehemmere. Mye av miljøgiftene ligger lagret i grunnen i på Strandtorget i dag. På enkelte punkter er det gjort tiltak for å hindre utlekking til Mjøsa, og her er det aktuelt med nye tiltak med jevne mellomrom, og eventuelt mer permanente tiltak. Generelt kan bygge- og gravearbeider i området med forurenset grunn bidra til å øke utlekkingen til vannmiljø, og et viktig forebyggende tiltak for å redusere omfanget av utlekking er en sterk regulering av bygge- og graveaktiviteter i området hvor det er forurenset grunn. Dersom det likevel må gjennomføres gravearbeider krever dette særskilt tillatelse og at arbeidene følges opp nøye.

I tillegg til den kjente og omfattende grunnforurensningen ved Strandtorget er det flere mindre områder med forurenset grunn. På slike steder hvor det er kjent eller antas å kunne forekomme grunnforurensning er det viktig at det tas hensyn ved bygge- og gravearbeider. Blant annet er det viktig at forurensede og potensielt forurensede masser ikke borttransporteres og deponeres på steder hvor de kan føre til utlekking av miljøgifter til vassdrag. Det er derfor viktig med prøvetaking av masser for å få kartlagt innhold av eventuelle forurensninger, og at forurensede masser leveres til godkjent deponi.

 

Har du spørsmål, kommentarer eller forslag til endringer vennligst bruk linken under.