Kroppsøving

Kroppsøving er grunnskolens 3.største fag, elevene har to timer kroppsøving ukentlig, hvert skoleår gjennom hele grunnskolen. Lillehammer-skolen har felles lokal læreplan i kroppsøving og det samarbeides om ulike kurs, aktiviteter og utstyr.

Faget
Bevegelseskulturen er en del av en felles danning og identitetsskaping  i samfunnet. Kroppsøving skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. I form av lek, idrett, dans og friluftsliv skal elevene øve med kroppen.

Faget skal medvirke til at elevene sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen.

Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.

Formål med faget i stikkordsform:

  • fysisk aktiv livsstil.
  • livslang bevegelsesglede
  • opplevelse av mestring
  • mestring ut fra egne forutsetninger
  • fair play og sosiale ferdigheter, samhandling
  • god helse
  • mangfold av bevegelsesidealer

 

Svømmeopplæring
Elevene har ti timer svømmeopplæring på fire trinn (2.trinn, 4.trinn, 6.trinn og 8.trinn). Bassengene ved Åretta ungdomsskole og Jorekstad benyttes. Det er en ansatt for å drive svømmeopplæringen.

Fysisk aktivitet

I 2009 fikk elever på 5.-7. årstrinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene. Hvis man fordeler de 76 timene elevene har krav på jevnt over tre år, vil det si 40min ukentlig på hvert trinn. Timene til fysisk aktivitet innebærer en utvidelse av skoledagen og skal ikke erstatte friminutt og lignende.

Det er ingen opplæring i fag, fastsatte kompetansemål eller individuell vurdering i disse timene. Det er derfor ikke krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonalet. Ellers gjelder opplæringsloven med tilhørende forskrifter.

Skolene organiserer disse timene ulikt.

Lekesjefer

Lekesjef

Lillehammer-skolen startet med lekesjefer på barnetrinnet høsten 2013. I dag er ni skoler fra Gausdal og Lillehammer med i ordningen. Lekesjefene leder aktiviteter for medelever i storefri.

Mål med lekesjefsordningen er:

  • Fremme økt og mer variert aktivitet i storefri
  • Legge til rette for at elevene skal bygge relasjoner på tvers av trinn
  • Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt
  • At alle er med.

Det er en lekesjefskoordinator som leder lekesjefsordningen ved hver av skolene. Sammen med Aktiv i skolen holder skolekoordinatorene elevkurs. Elevene melder seg frivillig til å være lekesjefer i tre måneder. Før de skal i gang får de en kursdag sammen med lekesjefene fra de andre skolene. På kurset får elevene et aktivitetshefte, egen fløyte, presentert en del aktiviteter og ikke minst vært i aktivitet sammen med de 60 andre lekesjefene. Heftet, som koordinatorene har skrevet, har 47 aktiviteter. Lekesjefene har også lekesjefsvester og eget aktivitetsutstyr de benytter når de bidrar som lekesjefer. Siden oppstarten har 650 lekesjefer vært på kurs.

Etter tre måneder som lekesjefer får elevene en attest på den frivillige innsatsen. Ved skoleårets slutt samles årets lekesjefer til en felles aktivitetsdag.

Elevinstruktører

Ungdomsskolene i Gausdal og Lillehammer har siden 2014 hatt en felles satsing "Aktiv for andre". I denne ordningen inngår en ordning med elevinstruktører.

Elevinstruktørene leder aktiviteter for medelever i storefri.

Mål med elevinstruktørene er:

•Fremme økt og mer variert aktivitet i storefri
•Legge til rette for at elevene skal bygge relasjoner på tvers av trinn
•Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt
•At alle er med.

Det er en koordinator som leder elevinstruktørordningen ved hver av skolene. Sammen med Aktiv i skolen holder skolekoordinatorene elevkurs. Elevene melder seg frivillig til å være elevinstruktører i seks måneder. Før de skal i gang, får de en kursdag sammen med elevinstruktørene fra de tre andre ungdomsskolene. På kurset får elevene et aktivitetshefte, egen fløyte og de får praktisk veiledning i det å lede  aktiviteter. Heftet, som koordinatorene har skrevet, har 40 aktiviteter. Elevinstruktørene har vester og eget aktivitetsutstyr de benytter når de bidrar som elevinstruktører. Siden oppstarten har 400 elevinstruktører vært på kurs.

Etter seks måneder som elevinstruktører får elevene en attest på den frivillige innsatsen.

Aktivitetskiosker

I aktivitetskiosken «kjøper» elevene variert aktivitet. Det vil si at elevene kan låne tradisjonelt og mer utradisjonelt utstyr fra kiosken. Elevene får utlånskort og det er elever som står i kiosken i storefri. 
Utstyret vil, om skolen ønsker, også kunne brukes for å bidra til økt variasjon i fysisk aktivitet og kroppsøvingstimer.

Hvorfor aktivitetskiosk
Målet er å bidra til økt fysisk aktivitet. Aktivitetskiosken er en glimrende mulighet for større variasjon i skolens aktivitetstilbud. I den egenorganiserte aktiviteten i friminutt vil aktivitetskiosken gi elevene muligheter for å velge sine aktiviteter, med tilhørende mestring og utfordringer, dette motiverer. Variasjonsmulighetene gir også elevene en utvidet mulighet til å finne aktiviteter de liker.

Tilgangen på et bredt spekter av aktivitetsutstyr på fritiden varierer for elevene. Med aktivitetskiosken har elevene mulighet til å være aktive med utstyr de ellers ikke har tilgang til.

Aktivitetskiosk 014[1].JPGAktivitetskiosk 002[1].JPG

 

Skolenes felles utstyr


Vi har en del felles utstyr som skolene kan reservere og låne i perioder.

Noe av utstyret vi har er:

  • truger
  • orienteringsutstyr(elektronisk tidtaking)
  • kanoer
  • skileikutstyr
  • curlingsteiner
  • boksehansker og pads 
  • store tangram
  • utstyr for samhandlingsaktiviteter
  • discer til frisbeegolf
  • pulsklokker
  • skrittellere

Felles arrangement - alle med

Omtrent hvert andre år samles elevene til felles arrangement.

2017: Du og jeg og vi to
Oversikt kunsgress 3[4].JPG

Aktiv i skolen jobbet sammen med fire lærere fram en aktivitetsdag på Stampesletta for hele Lillehammer-skolens 2. - 7.trinn. 1800 elever var fordelt over tre dager med to trinn hver dag. Det var fri flyt mellom 62 ulike aktiviteter. Elevene fra 9.trinn på ungdomsskolene var; sammen med noen foreldre, funksjonærer.

Mål for dagene

  • VI er Lillehammer-skolen
  • Felleskap, samhold og aktivitet
  • Samarbeidsoppgaver, spleise elever som ikke kjenner hverandre
  • Aktiviteter litt utenom det vanlige
  • Tips til aktiviteter for gjentakelse
  • Utstyret som er laget/kjøpt inn, er til låns i etterkant
  • Tillit og ansvar til 9.trinn som er funksjonærer
  • Hjem-skole samarbeid, foreldre bidrar som funksjonærer

I etterkant er det laget et hefte som beskriver de 62 aktivitetene. Skolene kan låne utstyret som ble laget og kjøpt inn.

Kommunen, Olympiaparken, idretten, Sparebankstiftelsen DNB og lokalt næringsliv bidro til at dagene kunne gjennomføres

 

2016: Ungdoms-OL
Ungdomstrinnet
Elevene fra ungdomsskolene i Lillehammer-skolen deltok på flere prosjekter i forbindelse med ungdoms-OL. Elevene var med på school-twinning og et digitalt sceneteppe i forbindelse med Drømmedag. Drømmedag var et tilbud fra YOG og Fylkeskommunen om en dag under ungdoms-OL med muligheter å være heia-gjeng, teste aktiviteter og til slutt en konsert.
Elevene som deltok i Obehofutvekslingen var, sammen med sine tyske venner, funksjonærer under ungdoms-OL

Barnetrinnet
Skiskyting laser[1].JPG
Aktiv i skolen jobbet sammen med fem lærere fram en «pakke» til elevene på barnetrinnet. Den besto i:

  • Ferdig undervisningspakke
    Teori og aktivitet om byen Lillehammer, frivillighet og OL
  • De førolympiske skoleleker
    Fri flyt på ski mellom 23 aktivitetsstasjoner på Birkebeineren skistadion. Elever fra ungdomsskolene og foreldre var funksjonærer. Vi fikk låne utstyr av YOG og idretten. Olympiaparken bidro med en topp preparert stadion og vi leide inn noe utstyr og tjenester.
  • Olympiske heiagjeng en dag  på Birkebeineren skistadion
    Elevene hadde øvd inn en flash-mob(dans) og egen sang. I dialog med stadionprodusent var dette faste innslag når Lillehammer-skolene var på arenaen. I tillegg hadde skolene fått tildelt sine nasjoner slik at alle utøverne skulle kjenne seg velkommen og oppleve å bli heiet på med flagg og tilrop.
  • Stågata versjon 2016
    Samtlige elever sto i kvartalet utenfor rådhuset og alle opplevde en OL-pyntet by. Ordføreren og Sjogg hilste på alle elevene fra en lift. OL-sangen «Go beyond, create tomorrow», egen flash-mob «Hey baby» og ikke minst Lillehammerskolenes egenkomponerte sang
  • Felles skolekor
    Et felles skolekor sang den egenkomponerte sangen i anledning vertskommunens mottakelse i Lillehammer kunstmuseum. Gjestene var kronprins Håkon, IOC, norske idrettsledere, politikere m.fl.

Videoer fra dagene
• Lillehammer-skolen, Førolympiske skoleleker
• Lillehammer-skolen, Heiagjeng ungdoms-OL
• Lillehammer-skolen, «Stågata versjon 2016»
• Lillehammer-skolens kor, Mottakelse 19.02.2016


2012: Vinterfestdag
5 med staur_300x200.jpg
2500 elever var på Lysgaardsjordet og Stampesletta for vinterfestdag med skiaktivitet og konsert. Oppland skikrets, Olympiaparken, Aktiv i skolen og elever fra Gausdal videregående hadde tilrettelagt for et spekter av vinteraktiviteter med hovedfokus på langrennscross. 1748 elever kjørte langrennscrossen hvor målet var å slå norgesrekorden som var på 1000 deltakere.
Fylkeskommunen inviterte til konsert med Envy(er blitt til Nico & Vinz) utenfor Håkons hall. I snøføyka ble det en flott og energisk konsert hvor Envy blant annet spilte sin hit «One Song»(2011)

 

2010: Hoppekonsert med Madcon
Madcon

4500 elever var på hoppekonsert på Birkebeineren skistadion med Madcon. Seks elever fra ungdomsskolene kjørte ulike aktiviteter for elevene fram til konserten startet. Elever fra ungdomsskolene var også «oppvarmingsband». Jonas Barsten hadde ledet en workshop med trommeslagere. De øvet inn ulike rytmebolker som de satte sammen til et ”show”. DJ Inti og rapperne Steffen og Robert fra Brummundal var med på konserten, rapperne kom med en egen låt, laget til arrangementet.
Madcon holdt en forrykende konsert og høydepunktet var Glow som elevene hadde øvd inn koreografi på i forkant.
Kommunene, Sparebankstiftelsen DNB, Olympiaparken og idretten med sine funksjonærer gjorde hoppekonserten mulig.

 

2008: Med krona til topps
KOA nevelfjell 03_300x200.jpg

3050 elever gikk på Nevelfjell(1089 moh).
På toppen skrev elevene autografen sin på et stort lerret. 
Elevene var oppfordret til å ha en krone i lomma. Pengene skulle brukes til å kjøpe aktivitetsutstyr til barneavdelingen på sykehuset – en aktivitet skaper nye aktivitet. Ordførerne sto på toppen og vi samlet inn kr.10 000,-

 

Skolegård

En variert skolegård gir både skolen, nærmiljøet og byen en god arena for å møtes til aktivitet.

Det jobbes for å øke variasjonsmulighetene for aktivitet i skolegårdene. For skolene handler det om å kartlegge hvordan elevene bruker uteområdene, vurdere variasjonsmulighetene elevene har og så ha forslag til hva som mangler og hvor det kunne passe inn. Når det er gjort må det lages en plan, eventuelt søke midler for så å kunne utvide mulighetene i skolegården steg for steg. 

I samarbeid med FAU, idretten og andre utvikles skolegårdene steg for steg. Flere av skolegårdene har fått nye aktivitetsmuligheter de siste årene, frisbeegolfbaner, ny asfalt, bordtennisbord i betong, styrketreningsanlegg, anlegg for grunnleggende motoriske ferdigheter med mere.

 

Skolevei

Det er et relativt nytt fenomen at så mange av oss velger å kjøre barna til skolen. For en generasjon siden var det en selvfølge å gå eller sykle. Mange går nå også, men målet er at enda flere skal få oppleve at det er en bra ting å gå, stå på ski, sykle etc. til og fra skolen i vår region. Jo flere man er på skoleveien jo mer morsomt, trygt og interessant blir det.

Det er flere gevinster i det å bruke skoleveien til hverdagsaktivitet på ski, til fots eller på sykkel:

  • Frisk luft og bevegelse
  • Skoleveien som sosial arena
  • Når elevene går til skolen er de som regel bedre kledd for uteaktivitet resten av skoledagen
  • Gi barna trafikkerfaring
  • Færre biler rundt skolene gjør skoleveien mer trygg for de myke trafikantene
  • Færre biler som kjører til skolen gir bedre klima.
  • Konsentrasjonsevnen på skolen øker når elevene går, sykler eller med annen bevegelse kommer seg til skolen (se Masseeksperiment 2012, Danmark)

Skolene har sammen med foreldrene og andre samarbeidspartnere skolevei på agendaen. Det handler både om å gjøre skoleveien så trygg som mulig og å jobbe for at så få som mulig kjører elevene med bil til skolen.

Det er laget en lokal film om tema skolevei "Thea gikk til skolen – Oskar ble kjørt"

For skolestarterne kan et tips være og gå sammen med andre foreldre om å lage "Gåbuss".

Det å kunne opptre trygt i trafikken krever opplæring. Foreldrene har hovedansvaret, men skolene bidrar også med trafikkopplæring både til fots og på sykkel. Skolene arrangerer sykkelprøver en gang i året, som regel på våren for 4.trinn. På nettsiden til Trygg Trafikk er det både informasjon og oppgaver som kan være til nytte i trafikkopplæringen.