Illustrasjon

Inkluderes all ungdom i idretten?

Er vi i ferd med å organisere oss til et klasseskille mellom ungdom på Lillehammer? Er det tilfeldig at mange ungdommer slutter med idrett? På Lillehammer kan inntrykket være at «alle» ungdommer er aktive. Vi har mange tilbud til ungdommen, men begynner terskelen å bli for høy for å kunne delta?

(Mål: 2014-2017/1- Øke bevisstheten)

En alenemor sier: «Jeg var glad da mitt barn valgte å slutte med idrett, for jeg hadde ikke lenger råd til kontingent». «I tillegg hadde jeg konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne stille opp på dugnader som var forventet». En annen sier: «når min gutt min valgte å slutte med sin idrett, tenkte jeg at det var helt greit, for det begynte å bli ganske dyrt med alt utstyret de trengte hele tiden».

Ønsker innspill
Folkehelsekoordinator i Lillehammer kommune ønsker innspill fra deg, slik at vi kan diskuterer dette temaet. I dag ser vi en utvikling av at det er den organiserte idretten som samler de fleste barn og ungdom til aktivitet. Samtidig blir det færre og færre barn og ungdom som aktiviseres gjennom uorganisert aktivitet. Hvor ofte ser vi barn i fri lek i nærområdet og barn som spiller fotball på løkka? I Lillehammer er det flere gode idretts- og foreningslag med høy aktivitet rettet mot barn og ungdom.

Hvordan ivareta alle
Agenda er å rette søkelyset mot hvordan vi skal ta vare på alle barna som ønsker å være i aktivitet. Et dilemma er hele tiden hvordan ivaretar vi både de som ønsker å satse og de som bare ønsker å være med litt. Det er et frafall innen idretten rundt 12-års alder. Kan vi gjøre noe med det? Det har også vært en dreining av hvem som deltar innen frivillige organisasjoner. Foreldre med lavere utdanning/økonomi deltar nå mindre i styrene til lag/ foreninger enn tidligere. Hvem snakker saken til de med færre ressurser? Skal ikke barn til en alenemor få delta i aktiviteter på grunn av økonomi? Høy aktivitet krever ofte ekstra inntekter og dugnader hos lag og foreninger. Begynner vi å skape et klasseskille mellom de som har råd til å delta og de som ikke kan delta? Eller er det andre grunner til at ungdommen dropper ut av idretten? Gi oss din mening om tema!!

Klikk på "Skriv et innlegg" nederst på denne siden, eller send epost til:

Bengt.fjeldbraaten@lillehammer.kommune.no

Du er også velkommen til debattmøte på Litteraturhuset

Mandag 11.mars kl.18:30 på Litteraturhuset (Biblioteket) blir debatten: Hvorfor dropper ungdommen ut av idretten?

Kveldens program starter kl. 18.30:

Innledning fra forskere og idrettsmiljø. Et samarbeid mellom Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune, Oppland idrettskrets, Lillehammer idrettsråd og Høgskolen i Lillehammer.

Hva vet vi om frafall blant ungdom i organisert idrett? Innlegg fra forskere

“Orker ikke, gidder ikke, passer ikke?“
Forskning om ungdom og idrett
Forsker Ørnulf Seippel, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

“Alle skal ha et tilbud de er fornøyd med – uavhengig av nivå og ambisjoner”. Men hvorfor slutter de da? Frafall i fotball – et lokalt eksempel
Forsker/høyskolelektor Torgeir Skyttermoen, Høgskolen i Lillehammer

“Konkurranseidrett – en ungdomsfiende?”
Har konkuranseidrettens utvikling skremt bort talentene?
Professor Eystein Enoksen, Norges Idrettshøgskole

Korte innlegg fra idrettsorganisasjoner
Representanter fra idretter som har gjort grep for å hindre frafall blant ungdom

Oppsummering før debatt
Erlend Slokvik. Olympiatoppen Innlandet

Ordet fritt: Debatt blant innledere og tilhørere

  • Avklare forventinger fra foreldre

    Vi opplevde at det tidvis «ble litt stress» med musikkøvingen til ungene og at de møtte større forventninger enn de egentlig ønsket. Vi tok en prat hjemme og fant en modell vi synes fungerer godt. Så tok jeg i tillegg en prat med musikklærerne, som vi er svært fornøyd med, og fortalte at vi ikke har store forventinger til fremdrift i øvingen. Det viktigste for oss er at ungene lærer å kose seg med musikk og lære å mestre instrumentene i deres eget tempo, tilpasset mengden andre aktiviteter de også deltar på. Vi har ikke artistnivå som mål og jeg tror det var en nyttig avklaring, kanskje spesielt fordi vi er musikk- og kulturinteresserte mennesker som kunne ha høye forventinger til hvor flinke ungene skulle bli. Vi ser det som viktig at ungene fortsetter med sine aktiviteter og at vi derfor må tilpasse mengde og alvor i satsing til deres ønsker. Det betyr selvsagt ikke at vi skal droppe rollen som pådrivere, men ta med ungenes vurderinger i grad av satsing.

    2013-04-05 08:16:40
    [Svar]
    • Re: Avklare forventinger fra foreldre

      Takk for innspillet som også viser at vi voksne kan kan ha for store prestasjonkrav inne MUSIKK også, ikke bare idretten!
      1. Barna fikk LÆRE og MESTRE seg med musikken i sitt tempo.
      2. Foreldrene avklarte sine forventninger med musikklærer, som gjør at de fortsetter med musikk.

      2013-04-05 08:53:28
  • Uorganisert LEK

    Snakket etter debattmøtet med min tante som har 3 gutter fra 8-14 år i Nittedal, et sted som er kjent for å ha mye fokus på idrett og kanskje litt tidlig spissing. Der hadde de forsøkt tatt inn igjen lek, og mer "fotball på løkka" fremfor organisert trening. De oppfordret alle foreldre til å sende barna på fotballbanen alene et bestemt tidspunkt på lørdager. De første gangene skjønte ikke barna hvordan de skulle leke - de var alt for vandt til organisert lek, så de hadde mistet "lekeevnen"!! Tror det gav foreldrene i den kretsen en tankevekker. Etter noen ganger var det veldig populært, og flere som ikke var med på organisert fotball eller som hadde sluttet ble med på denne uformelle løkkefotballen uten trenere - en tankevekker til trenerene?

    2013-03-21 09:39:35
    [Svar]
  • 14.000,- i kontigent for 3 barn

    Her kommet et innspill i denne svært viktige debatten fra prosjektet Aktiv fritid i Lillehammer kommune. Aktiv fritid er et 3 årig prosjekt som vil gå fram til 2015. Målsettingen er å redusere barnefattigdom og negative konsekvenser og virkninger av dette. Dette skal bl.a. gjøres ved å sikre at alle barn har tilgang til fritidsaktiviteter-/kulturaktiviteter og møteplasser, uavhengig av økonomi og sosial situasjon. Prosjektet har gått i et år nå, og totalt er cirka 120 barn inne i prosjektet på en eller annen måte

    Prosjektet har gjennom året mottatt mange forespørsler om økonomisk støtte fra trenere/lagledere og foreldre, til barn som gjerne vil delta på fritidsaktivitet, men som ikke har råd. Mange lag- og foreninger er positive til å få til en fordelingsnøkkel på betaling av medlemskontingent. Dette er svært viktig. Utfordringen i prosjektet er å finne gode tiltak og løsninger som kan fortsette å gå etter at prosjektet er ferdig om 2 år. Noen kontingenter hos noen lag og foreninger begynner å bli svært høye. Vi fikk nettopp en henvendelse fra en forelder som hadde fått faktura på kr 14 500 kroner for sine tre gutter, og dette var kun medlemskontingent. I tillegg kommer utstyr som det også stilles krav til skal være av en bestemt kvalitet og i et bestemt merke.

    Prosjektet har en økning i henvendelser fra foreldre og barn vedr. dekking av utstyr for å kunne være med på aktivitet. Det stilles krav til utstyret flere steder. Det skal gjerne være flere par ski og flere par fotballsko, allerede fra barna er ganske så små. I tillegg skal det gjerne være ulike treningsdresser.

    Prosjektet har etablert en utstyrsbank på Lillehammer Læringssenter og på Fretex i gågata. Utstyrsbanken på Fretex har allerede hatt nærmere 90 utlån på litt over en måned. Dette viser at det er et behov for friluftsutstyr blant barn og unge i Lillehammer. Her kan det lånes gratis langrennsutstyr, skøyter, akebrett og tursekker. På Intersport Lilletorget kan man ta med skiene å få smurt disse gratis før turen. Dette er først og fremst et tilbud til alle barn og unge som bor i Lillehammer, eller voksne som skal ha med barn på tur. Det finnes også noe utstyr for voksne. Skoler, barnehager og frivillige organisasjoner kan også benytte seg av tilbudet. Alt lån er gratis. Til våren skal Utstyrsbanken utvides til å inneholde fotballer, basketballer, volleyballer, rockeringer, rullebrett, badmintonsett, bordtennisutstyr etc.

    Oppsummert status fra prosjektet pr i dag er:
    • Prosjektet får stadig flere søknader fra lagledere/trenere/foreldre på støtte til betaling av kontingenter og reiser. Mange lagledere/trenere er opptatt av inkludering og ser det enkelte barn. Dette er svært viktig.
    • Økning i henvendelser om støtte til utstyr for å kunne delta på aktivitet.
    • Stort behov for Utstyrsbankene
    • Stort behov for Opplevelseskortet
    • Stort behov for aktivitetskontakter
    • Stort behov for transport til og fra fritidsaktivitet
    • Flere barn ønsker å starte med en aktivitet, men det finnes ikke et tilbud til dem. Jevnaldrende i laget/foreningen har «kommet mye lengre» i sine ferdigheter, og det eksisterer ikke noe breddetilbud.


    Ta gjerne kontakt med oss i prosjektet:

    Kontaktinformasjon i prosjektet Aktiv fritid:
    Anette Ringdal – inkluderingskonsulent tlf 48 20 56 65,
    e-post: anette.ringdal@lillehammer.kommune.nio
    Anne Brit Lee – prosjektleder tlf 61 05 05 70,
    e-post: anne.brit.lee@lillehammer.kommune.no.

    2013-03-15 14:34:26
    [Svar]
    • Re: 14.000,- i kontigent for 3 barn

      Takk for innspill fra ansatte i kommunen som jobber for at barn skal ha mulighet for å ha en "aktiv fritid".
      1. Hjelper det å vite hvorfor ungdommen slutter med idrett, hvis flere ikke har råd til å begynne?
      2. Er idrettslag villig til å bidra med gode løsninger for barn/ ungdom som ikke har råd til å delta?
      3. Må kommuner opprette utstyrbanker for at ungdom skal kunne delta i idrett? Hva med reiser, cuper o.l
      4. Det er en økende etterspørsel etter utstyr

      2013-03-15 14:44:18
  • Hva sa forskerne på debattmøte?

    Ørnulf Seippel, NOVA
    Antall medlemmer i NIF øker hele tiden, det er noen flere som trener. Undersøkelse fra 8. klasse til 2 vg. trinn viser at ca 25% trener ikke, egentrening ligger rundt 50%, de som trener i idrettslag går ned fra 55 til 295 mens andel på treningssenter går opp fra 17 til 40%. Mange går fra idrettslag til treningssenter og egentrening når de blir eldre. 30 – 505 av ungdommen slutter.
    Ting utenfor idretten er viktigst for at de slutter. Topping/krav viktig idrettsårsak. Kommer frem at det er viktig å holde på leken, selv om en satser.

    Torgeir Skyttermoen, Høgskolen i Lillehammer
    De fleste har spilt fotball, ca 70% slutter før de er 16 år. De store klubbene har størst frafall. De fleste slutter når de er 12-13 år (går over til 11er). Kjedelig trening, nivådeling, prestasjonskrav og at de ikke blir sett av treneren er viktigste grunner. Mange vil egentlig fortsette for moro skyld.

    Eystein Enoksen, NIH (Norges Idrettshøgskole)
    Viktig at der er gøy, unge må oppleve mestring og framgang. Vi har ikke gode nok trenere, spesielt for barn og unge. Viktig å skape et treningsmiljø med fokus på trivsel, trygghet og tilhørighet.
    Det trenes stadig mer blant unge, men økte krav fører til mer frafall. Leken på løkka er borte.

    Margrete Skjeseth, Mjøs-Orientering (lokalt)
    Det skal være moro, for alle og alle får bli med og påvirke. De har laga arenaer som bare er for barn/unge, og fokusert på å ligge i forkant av teknisk utvikling. Opplegget er for alle som ønsker å utvikle seg.

    Tore Øvregård, NSFG hopp
    De fokuserer på nivå/erfaring framfor alder. Deler inn i klasser etter nivå og lar alle være. Utfordringer er foreldre, utstyrshysteri og resultatvirus. De ser at de som begynner sent fortsetter.

    2013-03-15 10:09:16
    [Svar]
    • Re: Hva sa forskerne på debattmøte?

      78 stk kom til debattmøte, hvor forskning ble presentert. Hva sa forskerne?
      1. Leken er viktig for å ikke slutte og klare å holde på med idrett over tid (også toppnivå).
      2. 70% slutter med fotball før 16 år. Trener må "se" alle sine utøvere.
      3. Må fokuseres på trivsel, trygghet og tilhørighet
      4. Utfordring er foreldres utstyrshysteri og resultatvirus

      2013-03-15 10:19:24
  • Idretter koster forskjellig

    Tror dette avhenger av hvilken idrett de unge er med i. Driver du en idrett som er avhengig av mye utstyr som f.eks ski kan det være en del som faller fra på grunn av at det trengs mye kostbart utstyr. Og mange foreldre har ikke råd til dette.

    Jeg har tre barn som driver med fotball, 2 på Lillehammer og 1 på Fåberg.
    Opplever at det er dobbelt så dyr kontingent på Lillehammer som på Fåberg. Dugnadsmengden er vel omtrent lik.
    Her kan Lillehammer Kommune bidra til at det blir billigere å leie baner og haller. Dette kan bidra til at alle foreldre har råd til å la barna drive med idrett.
    Det som skulle vært bygd på Lillehammer er en hall med kunstgras for fotball. Når en ser på antallet som driver med fotball, er det altfor dårlig treningskapasitet på vinteren.

    Tror vel ellers at de som ønsker å delta i idrett i Lillehammer bør kunne finne noe som passer. Det er mange muligheter.
    Ble imponert over den nye curlinghallen. Dette er noe som passer for alle og er et godt tilbud til de som ikke ønsker å satse mye på idrett.

    2013-03-06 10:22:22
    [Svar]
    • Re: Idretter koster forskjellig

      Takk for innspill fra en far med barn i ulike klubber. Jeg har sjekket litt opp.
      1. For å spille fotball kreves EN ball og jeg har alltid selv bare hatt et par i klassisk. Er treningene på så høyt nivå og dermed krever mer utstyr? Er ikke det trenere som bestemmer nivået?
      2. Fåberg har kostet banen sin selv, mens Lillehammer kommune har bygd banen Lillehammer (stampesletta). Driftsutgifter og nivå er stikkord. Det er dyrere å spille fotball på vinterstid (varme opp kunstgrensbane-1000,- pr.time mot 280,- sommerstid).
      3. Baneleie pris barn: kunstgress:240,-, gress:80,-, grus:gratis!! Hvorfor kan ikke ungdommen spille mer på gress og grus? Er det ungdommen eller trenere/ foreldre som bestemmer?
      4. Februar 2013 vedtok kommunestyre å ha samme pris sommer/ vinter på Stampesletta. Hvem skal betale dette, evt hvem skal få mindre?
      5. Vi har fått fin curlinghall. Har du sjekket prisen for å delta?

      2013-03-06 12:24:53
  • Foreldre for opptatt

    God morgen!
    Setter pris på at du endrer «alenemor» til aleneforeldre» i artikkelen om hvorvidt ungdom inkluderes i all idrett. Opplever det som unødvendig stigmatiserende for de fedre som ikke stiller opp for sine barn, eller alenefedre som blir glemt.

    Når jeg gjennom deltakelse på birken-dugnader kommer i snakk med foreldre og ungdommer som stiller opp, blir jeg overrasket over hvor unge barna er når de reiser på dyre treningssamlinger, hvor høy baneleie kommunen tar, hvor mange par ski det forventes at en aktiv skiløper på 12—13år bør ha. Det er klubbene selv som må ta tak i dette, og bidra til at terskelen legges lavere.

    Når det gjelder engasjement fra foreldresiden, gjorde jeg en underlig oppdagelse da jeg fikk en attpåklatt for snart 12 år siden. Jevnaldrende dukket ikke opp på f.eks lysløyperenn fordi far var sliten og mor skulle ut på noe. Dette var nytt! At barn ikke ble med fordi foreldrene var opptatt. Har skjønt at dette er et generasjonsskifte ( og jeg er enda ikke 50…). Vi tilpasset våre aktiviteter til ungenes aktiviteter, mens nå kan det fort skje at foreldre sine aktiviteter prioriteres.
    Da jeg tok ansvar for allidretten for 4-6åringene i bygda, var mange evig takknemlig. De samme slitne foreldrene ville helst sitte inne i gymsalen og se på. Da fikk de beskjed om å finne fram treningstøyet og bli med i leiken, men foretrakk å sitte på gangen og skravlet i tilfelle «noe skulle skje». Ingen av de hadde dårligere utgangspunkt enn meg for å ta samme ansvaret.
    Vi kan bli bedre på å framheve positive sider ved hverandre , gå direkte på hverandre og gjøre hverandre trygge på oppgaver som skal gjøres.
    Uansett, det handler om prioriteringer. Har sjøl vært alene med 3 barn som var aktive på både fotballbanen og i slalombakken. Den gangen var det riktignok ikke treningssamlinger i Alpene eller Syden……

    Lykke til 

    2013-03-04 14:06:24
    [Svar]
    • Re: Foreldre for opptatt

      Takk for for et intressant innspill fra en forelder i idretten.
      1. Alenefedre er nok i samme situasjon som alenemødre :)Når det nå er 50% skilsmisse, kan det blir 50% mindre hjelp til å følge opp barna!
      2. Har foreldre begynt å prioritere seg selv foran ungdommen?
      3. Hvor mange par ski skal et barn på 12 år ha for å kunne delta?
      4. Er aktivitetene så profesjonelle at foreldre ikke føler de har kompetanse til å bidra?

      2013-03-04 14:18:48
  • Noen spørsmål

    Ser dere skal ha debatt 11.mars og har noen spørsmål i denne sammenheng:
    1.Har Lillehammer en ungdomsklubb som favner over alle bydelene og som kan være ett samlingspunkt? Hvis man ikke har det, hva samlingspunkt har man å tilby?
    2.Har man noen oversikt på hvilke lag/aktiviteter som mangler/har dårlige samlingsmuligheter/klubbhus. Vet man også om noen som trenger nye/forbedrede lokaler? (Med tanke på samdrift)
    3.Er busstilbudet godt nok for at ungene/ungdom kommer seg fra og til ulike aktiviteter eller er man prisgitt kjørende foreldre?
    4.Økonomi: har man økonomiske hjelpemidler som de familier med dårlig økonomi kan søke på for å få også de med mindre ressurser med på ulik form av organisert aktivitet om de ønsker dette? Hvis så finnes- hvordan "markedsføres" dette ut til de familiene/alle?
    5.Finnes det tilbud som barn og unge etterspør som ikke finnes på Lillehammer i dag?

    2013-02-22 13:34:54
    [Svar]
    • Re: Noen spørsmål

      Takk for dine spørsmål. Skal prøve å besvare dem.
      1. Plan B, som ligger i sentrum skal favne alle. + 61 ¤Nord- et nytt sted for de unge og ligger i Nordre bydel. se link http://www.lillehammer.kommune.no/plan-b.187235.no.html
      2. Ingen oversikt over idrettslag som mangler klubbhus. Tenker du at det er viktig for at ungdom ikke skal droppe ut?
      3. Storsett prisgitt kjørende foreldre
      4. Lillehammer kommune har startet et 3-årig prosjekt "aktiv fritid". Målgruppen er først og fremst barn og unge mellom 0-18 år, som bor i familier som mottar bistand fra sosialtjenesten. Se link for mer info:
      http://www.lillehammer.kommune.no/aktiv-fritid.262922.no.html
      5. Det kan bare ungdommen selv svare på

      2013-02-22 13:50:49
  • Ungdom tar idrett for seriøst

    Hei
    Som lærer og rådgiver møter jeg hver dag mange ungdommer i alderen 13-16 år. De aller fleste med i minst en idrett, mange er med i to eller flere. Mange tar idretten sin svært seriøst, med trening flere ganger i uka og konkurranser i helgene. De er organisert av voksne fra tidlig morgen til sein kveld hver eneste dag, først på skolen og deretter på trening. Dette er mønsteret fra de er 4-5 år til de er 15-16. De er så vant til en slik hverdag at de tror det er det eneste mulige. Når de etter 10 år skal over i videregående skole virker det som mange er mer opptatt av å velge et programområde med treningsmuligheter enn det programmet som kan være det aller beste for deres framtidige yrke.

    Spørsmålet er om det er bra at barn ikke får tid og mulighet til å sitte rolig ned og lære seg å tenke litt og finne ut av ting? Er det bra at voksne bestemmer hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det hver ledige og våkne time på dagen? Eller er det bedre at barn får prøve kreftene sine sammen med andre barn i uorganisert aktivitet? Jeg tror det siste. Da utvikler de evnen til å klare selv, til å løse ting på kreative måter og de lærer å ta ansvar.

    Før i tida var slagordet «det viktigste er ikke å vinne, men å delta». Det er fraværende i dag. Jeg har spurt flere hundre kjekke og flinke ungdommer om de er enige i dette slagordet: svaret er nei. De er opplært av voksne at det viktigste er å slå de andre, å vinne. Hvis de ikke klarer å yte det som kreves, blir de satt på benken, eller ut av laget. Og der vil ingen være, for der er det ingen ære. Toppidrett har lite med sunn, fysisk aktivitet å gjøre. Før var målet «en sunn sjel i et sunt legeme». Jeg tror vi må dit igjen: la barn og unge få utfolde seg friere, uten en voksen «dirigent». Alle må få mulighet til å mestre og vise det for andre. Idrett må for de aller fleste bety leik og moro – ikke toppidrett og pall og nasjonalsang. Samfunnet og folkehelsa vil tjene på at vi fokuserer på breddeidrett, der målet er å delta – ikke å vinne over noen andre!

    2013-02-22 10:27:53
    [Svar]
    • Re: Ungdom tar idrett for seriøst

      Takk Lisa for et innspill fra en som ser ungdommen i skolen.
      1. Er ungdom så organisert fra de er små at de ikke lærer å ta eget ansvar senere?
      2. Lærer ungdom at det viktigste er å vinne og ikke å delta? Slutter ungdom med idrett når de ser at de ikke kan vinne lenger?
      3. Må idrett satse mer på leik og moro?

      2013-02-22 10:36:58
  • Redusere organiseringen

    Jeg har for mine to barn på 6 og 10 erfart at de finner mest glede i aktiviteter som er lagt til rette, men med liten grad av organisering.

    Det å få tilgang til en gym-sal eller fotballbane sammen med venner/jevnaldrende er den største lykke.
    De viser da en overraskende stor evne til å organisere seg selv, og finne på aktiviteter. Oftest er også voksnes deltagelse (ikke ledelse) svært velkommen.

    Dette er forhåpentligvis noe kommunen kan tenke litt nærmere på - hvordan skape arenaer der ungene/familiene kan møtes til aktivitet uten voksnes fastsatte treningsprogram.

    Leken på løkka finnes fortsatt - jeg tror utfordringen ligger i at man ikke så lett finner hverandre der - det trengs å avtale på forhånd eller at man har faste oppmøtetider.

    Dugnader: Ja, dette kan være en stressfaktor når begge foreldre er i full jobb. Det kan også være veldig sosialt og hyggelig. Ønsker man å legge til rette for barn/unges aktivitet - bør ikke foreldres dugnadsinnstas være en del av inngangsbilletten.

    2013-02-21 20:07:13
    [Svar]
    • Re: Redusere organiseringen

      Takk Marit for ditt innspill.
      1. Bør vi skape arenaer for aktivitet også utenom den organiserte? Kan både organisert og uorganiserte arenaer kombineres eller ligge ved siden av hverandre? Ungdom liker kanskje å være der annen ungdom er?
      2. Skal idrettslag øke kontigenten for at foreldre slipper å delta på dugnader?

      2013-02-22 09:09:55
  • Beholder flere utøvere lengre

    Leste med stor interesse linken, og ønsker med dette at vi kan stille med 1 eller 2 debatt deltagere fra NSF hopp og kombinert.Vi har blant annet kjørt et prosjekt mot barne og (noen) ungdomsskoler, der vi setter fokus på skileik og skiglede gjennom bruk av miniski.
    Totalt har vi besøkt 75 skoler, der vi har vist hvordan barna/ungdommen kan være i aktivitet på ski uten å reise langt av gårde til spesialanlegg.

    I tillegg har vi i ungdomsklassene i hopp og kombinert der vi har gått bort fra aldersklasser. 13 og 16 åringer hopper i samme klasser, utifra hvor langt de er kommet i sin utvikling.
    Det er 4 forskjellige klasser (A,B,C og D) der 3 av klassene er i K60, mens D klassen er en k 40 bakke.

    I A klassen er det de som er kommet lengst i sin utvikling som hopper. Det betyr som sagt at en 13 åring kan hoppe sammen med en 16 åring. Dette har gjort at hopprennene blir mer spennende, og det er jevnere klasser.

    I de neste klassene er det på samme måte. Det er hoppere som er på et ganske likt utviklingstrinn, noe som gjør at disse klassene også blir jevnere, og at flere hopper lenger ned i bakken.

    Vi ser også at vi beholder flere utøvere lengre, og ikke minst at vi ikke tvinger utøvere opp i bakkestørrelser de ikke behersker.

    Vi jobber også med å prøve å finne en utstyrleverandør som kan levere utstyr til en billig utleie til våre utøvere.
    Det er viktig at skiidretten nå tenker igjennom hvordan man organiserer seg, slik at vi ikke blir kun for familier som har god råd.

    2013-02-13 13:58:58
    [Svar]
    • Re: Beholder flere utøvere lengre

      Takk for inspill fra skiforbundet Tore. Det var et interessant innspill.
      1. Bør vi slutte med aldersklasser og heller dele inn etter ferdigheter/ ønsker (A,B,C,D)
      2. Vil ungdom være lengre i idretten hvis det fokuseres på skiglede og utøvere kan konkurrere med andre på samme nivå, uavhengig av alder?
      3. Er idretten bare for familier med god råd?

      2013-02-13 14:07:35
  • Tema har flere sider

    Dette som tas opp her er veldig interessant. Gjennom 40 år med større eller mindre oppgaver i idretten har jeg sett mye og helt sikkert gjort mye feil.
    Jeg tror at vi er for organisert i dag. Vi starter med 4 -5-åringer og organiserer dem. De skal møte til fastsatte tider. De skal lære og ha oppgaver. Gjerne har de på forhånd hatt en hard dag i barnehage. Rett hjem og spiser middag for så på trening. Jeg tror ikke dette er bra og er en grunn til at vi i dag ser få som driver på ”løkka”, de har ikke tid til det. Når en 12-åring i 5-6 år har vært i et sånt regime kan det fort bli interessant med andre aktiviteter. Og gjør det noe om ikke alle spiller fotball, håndball eller går på ski og i stedet driver med annen aktivitet?
    Vi ser også en oppblomstring av idretter som ikke er så ”strømlinjeformet”, dette skyldes nok at ungdommen i større grad får bestemme selv.
    Jeg mener at det sosiale fellesskapet som oppnås må være det som prioriteres, det er det viktigste for barna å ta med seg når de skal på skoler og videre på utdanning. Dette at de får et nettverk er viktig, derfor har det frivillige en stor oppgave med å drive integrering. Dette er det viktigste arbeidet som drives.
    At idretten er blitt så dyr å delta i, at det faktisk er blitt bare middelklassen som har råd til å være med, er et problem. Ikke bare i Lillehammer, men over hele landet. Og er noe idretten må ta på alvor, jeg tror at det er kostnaden for å drive er så stor pga. lederne føler at de må tilby noe. Og da i konkurranse med nye idretter. Dette er en ond sirkel som alle idrettene kommer i. Og en kan stille spørsmålet er det nødvendig med alt dette opplegget, gjør vi faktisk våre barn mette på å drive med noe, uansett hva når de har reist Europa rundt før de er 16 år. Hva har de da å stekke seg etter?
    Samtid tror jeg at utstyrshysteriet som vi har i enkelte idretter setter de svakere stilte i skyggen. Dette er veldig synd og skaper et klasseskille. At barn på 10- 11 år ikke kan begynne i en idrett og at ledere sier det er for seint er bare tull. Gjennom mange år som trener har jeg ja det er stor forskjell til de blir 14-15 år etter jevner det seg ut og faktisk ser vi ofte at de som spesialiserer seg sent blir de som holder på med idretten lengst. Dessverre er det for mange trenere som er opptatt av å vinne med unge lag eller løpere, de tenker ikke på at disse skal ha glede av det de driver.
    At vi ser en dreining til at de med god økonomi og utdanning sitter i styrene, tror jeg også kan komme av hvilken type jobb de har. Og ikke så mye med utdannelse. I dag blir det stadig flere og flere som jobber i idretten. Disse har stort sett kontortid på dagtid. Gjerne mellom 8.00 -15.00. Og dette medfører at en tillitsvalgt må ha en jobb hvor de kan bruke litt av sin arbeidstid for å ordne saker for klubben. Dette er noe idretten må gå i seg selv å se på. Samtidig stilles det store krav til de som skal sitte i styrer i de fleste klubbene i Lillehammer pga det er store klubber som forvalter store ressurser.

    2013-02-10 21:47:05
    [Svar]
    • Re: Tema har flere sider

      Takk for innspillet. Det er bra at du som både politiker og leder i idretten deltar i debatten.
      1. Hvorfor begynner vi å organisere våre barn i aktiviteter i tidlig alder? Slutter ungdommen pga de går lei?
      2. Hvordan klarer vi å ta vare på det sosiale fellesskapet innen idretten?
      3.Er det bare middelklassen som nå har råd til å la barna være i aktivitet?
      4.Er det konkurransen om ungdommen mellom de ulike idrettene som øker kostnadene?
      5.Stilles det større krav til de som engasjerer seg i idretten. Må foreldre helst jobbe mellom 8-15 for å kunne delta?

      2013-02-10 22:05:56
    • Re: Tema har flere sider

      Hei Terje - om du tror at ansatte i idretten har jobb mellom kl 8-15, så må jeg korrigere deg. Stort sett er det 8-15 samt flere kvelder i uka, samt de fleste helger. Vær glad noen orker snitt arbeidstid 12-14 timer 6-7 dager i uka fordi det både er jobb og hobby! Stort sett er vi tilgjengelig 24/7!

      2013-02-12 12:53:33
  • Drittlei dugnader

    Nå har ikke jeg noe med Lillehammer å gjøre, men når jeg ramlet over temaet må jeg rable noen ord som trebarnsfar med tett mellom ungene. Jeg er kommet i den situasjonen som kan beskrives som «dugnadsangst». Jeg er drit lei tilstelninger, loddsalg, kakebakst, dasspapirkjøp, tigging, kjøring, henting osv, osv. En ting er selve kostnaden. Jeg har «heldigvis» ingen svært kapitalkrevende unger i så måte enda, men jeg ser med gru på dersom det ramler utpå. Har relativt grei inntekt, men jeg har reflektert over de som ikke har det, og opplever samfunnspresset…. Ikke bra.

    Men for egen del er det frem til nå, nettopp den forventede tidsbruken som tar luven og motivasjonen. Tror ikke samfunnet tar høyde for at enkelte har mer enn standard kjernefamilie. Tror kanskje jeg hadde hatt en litt annen synsvinkel dersom jeg for eksempel hadde hatt kun ett barn å følge opp. I skoleregi skal det være individuelle hjem/skole samtaler. Videre skal det være felles hyggekvelder, og så har vi alle andre dugnadsaktiviteter på skolen og krav i forbindelse med juletrefest og 17 mai. Mulig dette er et mer bygdefenomen enn byfenomen – vet ikke. Så, når man har benyttet x antall kvelder og fridager på dette, så skal man jaggu plystre meg ut i samme pliktløpet i foreningslivet. Når man har disse faktorene x 3, så blir det overkill.

    For egen del ønsker jeg heller å frikjøpe meg fra dugnadstiden, enn å måtte delta på alt dette med påstroppede smilebøyler for å virke entusiastisk. Problemet med det, er selvfølgelig at dersom det skal bli gjengs holdning, så blir det dyrt for mange (også meg selv på sikt). Ser det som mer viktig å være i lag med ungene og oppmuntre til en aktivitet enn å henge med på mange ting og bli helt kjørt. Så fra sommeren blir tilbudet kuttet til 1 aktivitet pr unge, så får de velge selv. En annen utfordring er selvsagt at mange ikke helt vet hva de vil, og tester en liten periode med der tilhørende kontingent og utstyrspakke, for så å finne at det var ikke noe. Det har jeg registrert mer enn en som har beklaget seg over blant omgangskretsen.

    2013-02-10 21:30:58
    [Svar]
    • Re: Drittlei dugnader

      Takk for et friskt innspill. Du tar opp et tema som nok mange har meninger om.
      1. Norges befolknings dugnadsinnsats er enorm, men begynner vi å nå et metningspunkt? Begynner foreldre å velge hvilke aktiviter barna skal delta på avhengig av krav om dugnadsinnsats?
      2. Er ungdom med på for mange aktiviteter og dermed blir lei i tidlig alder?

      2013-02-10 21:40:11
  • Hvor vil vi?

    18-åringen Simen Nørstebø setter i innlegget sitt fokus på viktige spørsmål som bør spore til ettertanke:
    - Ønsker vi å fremme unges muligheter og tilgang til bevegelsesaktiviteter, eller vil vi at de skal være organisert (og da fortrinnsvis i et idrettslag)?
    - Er det nødvendigvis et problem at 4 – 5 av 10 velger bort idretten i løpet av ungdomstiden? Kan det også ses som et sunnhetstegn?
    - Hvis bevegelsesaktiviteter er et gode, er ikke problemet heller da at over halvparten av barn og unge ikke støttes i sine interesser gjennom offentlige ressurser?

    - Er organisering i seg selv et gode?
    - Har den organiserte idretten positiv effekt på all ungdom?
    - Hva er problemet med å støtte/stimulere til selvorganisert aktivitet?

    Selvorganiserte og ikke-olympiske bevegelsesaktiviteter synes å ha potensiale til å fremme barn og unges utvikling på områder med stor grad av gyldighet i det moderne samfunn.

    Jeg oppfordrer Simen og andre unge som er engasjert i selvorganisert idrett/bevegelsesaktivitet til å komme på debattmøtet og bidra med sine erfaringer, spørsmål og meninger.
    For oss med begrenset egenerfart innsikt i temaet anbefales denne lenken skrevet av NIH-forsker Reidar Säfvenbom, som også Simen henviste til i sitt innlegg,som forberedende lesing:

    http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/reidar-safvenbom/fire-vise-ministre-late-ungdommer-og-selvregulert-folkehelse/

    Mvh Hege Jordet, høgskolelektor ved barnevernpedagogutdanningen HiL

    2013-02-09 14:48:23
    [Svar]
    • Re: Hvor vil vi?

      Takk Hege for et interessant innspill. Måtte lese det flere ganger.
      1. Hvis det er et sunnhetstegn at ungdom slutter med organisert idrett. Hvorfor skal vi begynne å støtte/ stimulere selvorganisert? Er ikke selvorganisert at ungdom styrer selv, utenat voksne blander seg?
      2. Skal all ungdom som ikke ønsker å delta i den organiserte idretten ivaretas av det offentlige støtteapperatet? Hvordan skal vi klare det uten å organisere dette?

      2013-02-10 19:53:08
    • Re: Hvor vil vi?

      Forstår det slik at innlegget krever en utdyping:

      Først må jeg presisere at deltagelse i den organiserte idretten er et gode for svært mange barn og unge; det byr på mestringsopplevelser som fremmer livsglede, kompetanseutvikling og helse. For andre barn og unge uteblir slike opplevelser gjennom deltakelsen i idrettslaget, og noen opplever også det motsatte av tilhørighet, mestring og glede. Da kan det være greit "å slutte", og bedre å finne andre kontekster for deltagelse. Det betyr ikke nødvendigvis at glede over bevegelsesaktiviteter er slutt.
      I debatten skulle agendaen være "å rette søkelyset mot hvordan vi skal ta vare på alle barna som ønsker å være i aktivitet." Da er det ikke sikkert at det å hindre frafall fra NIF er det eneste og/eller beste tiltaket. Det kan være, som Simen N foreslår og forsker Säfvenbom argumenterer for, at å stimulere til og støtte selvorganisert aktivitet også utenom NIF er lurt. Det vil bl.a. innebære at vi tilegner oss innsikt og kunnskap gjennom å lytte til og lære av ungdom som driver med bevegelsesaktiviteter i selvorganiserte miljøer,med sikte på å støtte opp om miljøene på deres egne premisser. Det kan for eksempel innebære å støtte tilgang til egnede arenaer.
      Jeg er usikker på hva Fjeldbraaten mener med spørsmålet om ungdom utenfor NIF skal "ivaretas av det offentlige støtteapparatet", men det jeg vil er å stille spørsmål ved hvordan vi prioriterer og fordeler ressurser. Unge som ikke er medlem av idrettslag (altså ca halvparten av 15 - 16åringene) har ikke tilgang til "støtteordninger" som gis til idretten både gjennom og på utsiden av statsbudsjett(idretten finansieres bl.a. gjennom ca 1,6 milliarder på utsiden av statsbudsjettet, hovedsaklig tippemidler). Selv om de er aktive utøvere av bevegelsesaktiviteter som fremmer glede, mestringsopplevelser, gyldig handlingskompetanse og god helse, prioriteres ikke deres aktiviteter når ressurser fordeles. Er det en rettferdig og fornuftig fordeling?
      HJ

      2013-02-11 15:29:58
    • Re: Hvor vil vi?

      Takk Hege for en god oppfølging på ditt innlegg.
      1. Noen ungdommer slutter frivillig, men gjør alle det?
      2. Bør mer av spillemidlene brukes til selvorganiserte arenaer? Annerledes fordeling av fellesskapes goder. Da har vi en nasjonal debatt :)
      3. Vi trenger innspill fra ungdommen selv, hva mener de?

      2013-02-11 16:07:35
  • Organisert idrett - størst fordi det uorganiserte tilbudet er for dårlig?

    Jeg er nå 18 år gammel, og var med i fotball fram til 7. klasse. Da, og de påfølgende årene mistet de fleste på laget interessen sammen med meg da presset ble for stort. Det ble for seriøst. Flere, meg inkludert gikk over til selvorganisert idrett. For meg var det skateboard og snowboard som var mest interessant. Snowboard-tilbudet i området er som kjent bra, men prisen er altfor høy for ungdommer. Prisen på sesongkort i alpinsentrene pr. idag er hhv. 3600,- tom. 15 år og 4700,- fom. 16 år, uten rabatt. Hva gjelder skateboarding så er tilbudet rett og slett altfor dårlig. Brettklubben prøver å pushe kommunen til å prioritere, men vi føler oss nedprioritert. Det meldes om fravær av skatere i brettklubben, og spørsmålet er; hvorfor? Jeg mener det er utelukkende pga. for dårlig tilbud. Dette kan selvfølgelig diskuteres, men når det andre steder i landet er en økning i selvorganisert idrett i takt med alder (http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nyhetsarkiv/2012/september/full-fart-i-feel-good-miljoene/) kan man ikke unngå å tvile på tilbudet kommunen har.

    Da er spørsmålet om satsningen på selvorganisert idrett i Lillehammer er god nok, noe jeg og de fleste andre i min krets mener den ikke er. Hvilke tiltak burde gjøres? Jeg tror at man i et område som Lillehammer og omegn burde samarbeide med alpinsentre og andre tilbydere av uorganisert idrett, samt klubber om å gi ungdommer et tilbud som flere har råd til. Man må tenke på gevinstene på lang sikt, ikke bare se på tallene på kort sikt. Det viser seg også at vi i Norge overpresterer på områder som snowboarding (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Norges-skjulte-topputovere-7073578.html).

    Da gjenstår det bare for kommunen å prioritere riktig, og utvide tilbudet der det trengs slik at frafallet i organisert idrett fører til økning i uorganisert idrett. Der tror jeg gevinstene er store.

    2013-02-08 23:54:30
    [Svar]
    • Re: Organisert idrett - størst fordi det uorganiserte tilbudet er for dårlig?

      Takk for innspill Simen. Vi trenger å vite hva ungdommen selv mener. Du har flere gode innspill.
      1. Ungdom slutter pga det blir for seriøst
      2.Når ungdom slutter med oranisert idrett, er også den selvorganiserte for dyr, jfr kontigenter i alpinanlegg
      3. Vi bør øke muligheten for selvorganisert aktivitet, utenfor organisert idrett.

      Er det områder vi lykkes med den selvorganiserte aktiviteten? Hva mener ungdom om for eksempel Sportsplassen- som er lagt til rette for uorganisert aktiviteter

      2013-02-10 19:37:14
    • Re: Organisert idrett - størst fordi det uorganiserte tilbudet er for dårlig?

      Nå kan jeg bare svare for skatere da det er der jeg er aktiv. Det jeg prøvde å få fram er at tilbudet til skaterne på Sportsplassen ikke er godt nok. Det var ikke godt nok når det kom, og nå har det også begynt å forfalle. Vi har som sagt aldri følt at vi har blitt prioritert i Lillehammer. Selv om plassen skaterne er blitt tilbudt på Sportsplassen er dårlig, er det der jeg ser størst pågang de gangene jeg er der, bortsett fra ved fotballtreninger / kamper.

      2013-02-11 23:23:52
    • Re: Organisert idrett - størst fordi det uorganiserte tilbudet er for dårlig?

      Takk for ny kommentar Simen om Sportslassen.
      1. Blir ikke skaterne prioritert i Lillehammer?

      Måtte sjekke opp om vi som kommune har lagd et anlegg uten å involvere ungdommen!For det er da både dårlig og dumt av oss som kommune. Ble litt usikker på dette.Svaret er at det er Lillehammer brettklubb, med skatere som har designet anlegget på Sportsplassen. Nå prosjekteres nytt og anlegg på strandpromenaden, hvor også Lillehammer Brettklubb er med.
      2. Klarer vi å involvere skateres meninger også utenfor Lillehammer Brettklubb?

      2013-02-14 10:36:14
    • Her kan du delta Simen til å utforme skatepark

      Til å designe skateparken har vi fått med oss Fritjof Krogvold, en av Norges dyktigste på området. Han trenger innspill og hjelp fra byens skatere, så kom på tegnemøte og lag en skisse av ditt drømmeelement!

      Prosjektet er et samarbeid mellom Lillehammer kommune og Lillehammer Brettklubb.

      Vi inviterer til åpent tegnemøte onsdag 3.april kl. 17.00 – 19.00.
      Møtet blir i kommunestyresalen, inngang direkte fra Jernbanegata.

      Vi gjør oppmerksom på at det vil bli filmet fra møtet.

      Vel møtt!

      Opprettet: søndag 24. mars 2013

      Skrevet av: Andre Holen

      2013-03-25 11:34:37
  • Inkluderes ungdom utenfor idretten?

    Jeg har tre barn og jeg kommer til å prøve, så godt som jeg kan, holde dem utenfor håndball og fotball og slike – i foreldreperspektiv – krevende hobbyer. Det er for at jeg selv skal kunne ha et liv selv (et liv = jobb og litt fritid) og for at vi som familie skal kunne ha et familieliv som ikke foregår bare på idrettens premisser. Jeg har sett nok utbrente fotball- og håndballmammaer som løper fra trening til kamp og fra kamp til dugnad. Jeg håper faktisk at alle mine barn kunne bli speidere slik at de hadde én hobby - samtidig, på samme sted. Jeg vet ikke om det blir sånn, men jeg håper og gir dem incitament deretter.

    Lillehammer er en aktiv by med et flott tilbud – engasjerte, aktive ungdommer og engasjerte, aktive foreldre. Sivilsamfunnet blomster. Det er selvsagt flott. Medaljens bakside er at jeg føler at man på Lillehammer må være aktiv i idrett (helst i fotball om du er gutt) for å bli akseptert, inkludert, populær, osv. Interesser utenfor idrett kan gjerne bli sett på som sære.

    En mor fortalte meg om sønnen sin som ikke begynte med fotball før 3. klasse. ”Det var for sent. Han ble aldri god nok og falt utenfor i klassen sin”. Min sønn var førsteklassing i fjor og fotball var stort allerede da. Min sønn valgte sjakk og speiding, Jeg tok ham på fotballskole på sommeren (av frykten for at han skulle falle utenfor...), men han ble – heldigvis (for meg) – ikke tent.

    Så et kanskje mer relevant spørsmål er: Inkluderes ungdom utenfor idretten? Er det rom og aksept for andre aktiviteter enn de sportslige i Lillehammer-samfunnet? Kan man være vellykket uten å drive med sport? Jeg håper det.

    Lykke til med dette viktige arbeidet, og debattmøtet!

    Sanna Sarromaa

    2013-02-08 18:27:09
    [Svar]
    • Re: Inkluderes ungdom utenfor idretten?

      Takk for innspill Sanna, alltid spennende å lese dine betrakninger :)
      1. som forsker vet du sikkert at de foreldrene som engasjerer seg i dag ofte er ressurssterke. Før kom engasjementet fra flere samfunnsnivå. Har vi mistet foreldrene som også tok hensyn til andre verdier, enn konkurransen?
      2. Lillehammer samfunnet har mange andre verdier enn de sportslige. For eksempel synes jeg kulturlivet i byen er enestående. Om det er like bra for ungdommen, kan bare ungdom selv svare på.

      2013-02-10 20:15:53
  • En kabal som skal gå opp

    Hei,

    Vi har en datter på 8,5. Hun føler på det at alle andre er med på noe og vil ikke stå utenfor organisert akt. Når begge foreldre er i jobb er det en kabal som skal gå opp med jobb, fritid, hjemmetid, dugnader etc.

    Lillehammer har mange aktiviteter å tilby og det er kjempebra. Jeg legger ikke sjkul på at type dugnad og antall dugnader innenfor de ulike aktivitetene har betydning for hva vi prøver å styre barnets interesse mot (ikke alltid det går).

    Penger har også stor betydning. Hvor mye er de ulike aktivitetene verdt? Hva får man igjen? Hva har man råd til?

    Nå har ikke vi vært så mye bort i fotball. Inntrykket jeg sitter igjen med etter samtale med andre er at dette er dyrt, har mange dugnader og at pengene som blir betalt inn går til a-laget.En større del av det foreldre betaler inn burde gått tilbake til barneidretten. Hva er poenget med å finansiere et a-lag hvis det i framtida ikke er spillere å ta av pga bl.a dyr barneidrett og mange dugnader?

    All ære til de som stiller opp som trenere og kontaktpersoner ellers. De gjør en kjempejobb

    2013-02-07 08:53:38
    [Svar]
    • Re: En kabal som skal gå opp

      1.Er det «tidsklemma» til foreldrene som avgjør om ungdom oppmuntres til organisert aktivitet?
      2.Styrer foreldrene ungdom mot aktiviteter som krever mindre dugnad?
      3.Går inntektene fra dugnader til barna eller voksne?

      2013-02-07 10:00:49
  • Inkluderes ungdom i idretten

    Hei! Jeg leser innlegget ditt med stor interesse, siden dette er noe jeg tok opp og diskuterte da min datter var 11 år og spilte fotball. Det var allerede da såpass stort press på å vinne og prestere best at mange, bl.a. min datter, mistrivdes på fotball-laget, men de fleste valgte å fortsette en stund til pga venner.

    Min mening da og den er fremdeles den samme, er at spissingen begynner alt for tidlig. Fra de er 12 år, så var det de “beste” som skulle spille. Konsekvensene på langt sikt av dette er at den største utviklingen et barn har, er kanskje mellom 13 og 16 år. Noen er litt senere enn andre og kan utvikle seg veldig mye i denne perioden, både fysisk og ikke minst mentalt. Mange av disse “sene” dropper ut i 12 års alder. Hvis de hadde tenkt bredde i stedet for spissing på dette årstrinnet, så ville vi hatt veldig mange flere gode 16-åringer. De skal vel ikke akkurat begynne proff-spillet i 12 årsalderen? Enda senere konsekvenser av dette er at stallen er så tynn når de blir 16-18 at de må tidlig inn på dame-laget, siden det ikke er nok spillere på 18 års lag. Da møter de damer i 30 års alderen og opplever det som såpass ubehagelig at de da slutter. Jeg har også merket meg at dame-fotball på topp-nivå ikke akkurat har blitt bedre enn for 15 år siden. Det er selvfølgelig fordi så mange faller i fra underveis.

    Et tankekors er også at jeg opplever at det er mange “pappaer” som var sånn passelig gode i fotball selv, som trener mange barne-/ungdomslag og har store ambisjoner. Når det gjelder jenter, så skal man være klar over at de er ganske annerledes “lagd” enn gutter. Hvis en mannlig trener spør en jente om hva hun mener om en ting, så vil denne jenta alltid lure på hva treneren egentlig vil høre og dermed si akkurat det han ønsker å høre. Min datter sluttet med fotball, da hun var 12 år og det var ingen dramatikk i det. Samtidig så lurte jeg på hvorfor ingen av trenerne tok kontakt med henne/meg for å høre om hvorfor hun sluttet. Jeg ringte da en trenerne og spurte om ikke det var lurt av en trener og ta en telefon for å høre om det lå noe spesielt bak avgjørelsen. Kanskje det var noe i laget, trenere osv, som var grunnen og som derfor kunne bli rettet på. Svaret jeg fikk var at dette anså han for helt unødvendig.

    Min mening gjelder altså fotball – ihvertfall denne gangen – samtidig gjelder dette sikkert andre idretter også.

    Stå på!

    2013-02-07 08:42:19
    [Svar]
    • Re: Inkluderes ungdom i idretten

      Takk for innspill, du tar opp flere utfordringer
      1. Fører tidlig «spissing» i idretten til at de som utvikler seg senere faller fra før?
      2. Er det større prestasjonskrav innen idretten i dag enn før?
      3. Bør trenere kommunisere annerledes med jenter enn gutter?
      4. Hvordan ivaretar vi ungdommen?

      2013-02-07 09:20:43
  • Evner vi å tilby ungdom et fritidstilbud - også i tillegg til de som er idrettsinterissert ??

    Meget bra og relevant tema. Som særdeles aktiv speiderleder i mange år er det en utfordring å komme til på en arena der lag og foreninger gis anledning til å tilby allsidige fritidsaktivteter. For en del år tilbake var skolen et naturlig sted for slikt, nå er skolen pålagt så mange sentralt vedtatte tidstyver at man vegrer seg for å være en "aktivitets-HUB". Et trekk ved lillehammer er vel at vi har menge tilbud, og det er mange som starter med mange spennede aktiviteter, utfordringen er å holde seg til et antall aktiviteter man rekker over - og som til enhver tid er givende og in.

    spennede tema den 11 mars, hvorfor ikke utvide tema: hva tilbyr vi egentlig idet store bildet ? også utover idretten.

    Speidergruppene i Lesja, Vestre Gausdal og LIllehammer er like store , ca 60 medlemmer. Innbyggergrunnlaget på de 3 stedene er vesentlig forskjellig. Men, dette kan bli bra, om vileser litt i Eggens Go foten og gjør hverandre litt bedre. mvh
    aro

    2013-02-06 15:52:02
    [Svar]
    • Re: Evner vi å tilby ungdom et fritidstilbud - også i tillegg til de som er idrettsinterissert ??

      Takk for innspill. Dette tema gjelde nok også utenfor idretten.

      2013-02-06 16:18:34