Jordbruket i Lillehammer

1. Tilstand

I Lillehammer kommune er det stor variasjon i landbruket, fra gode matkorn- og potetarealer langs Mjøsa og opp til grender der grasproduksjon er eneste mulighet for dyrking. Det er 28 300 daa fulldyrka mark, som utgjør 6,2 % av landarealet i kommunen. I tillegg er det 9 400 daa innmarksbeite.

Når det gjelder dyr, er det 5 850 storfe, med smått og stort. Og det er ca. 9 750 sau med smått og stort. Det er ca. 2 500 storfe på beite og 9 700 sau og lam på beite. Av disse beiter ca. 1 100 storfe og i overkant av 9 250 sau og lam på utmarksbeite.

Det dyrkes i hovedsak gras og korn på det fulldyrka arealet. Det høstes korn på ca. 4 600 daa, og av dette dyrkes det hvete på ca. 450 daa. Dersom det blir mathvete på dette arealet, tilsvarer det over ½ million brød. I resten av kommunen dyrkes det gras, som brukes til vinterfôr for mjølkekyr, kjøttfe og sau. I tillegg fôres det opp noe gris.

Meld.St. 9 (2011-2012) er det fastsatt mål for å øke matproduksjonen med 20 % fram mot 2030. Det samme målet er i kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, der målet er forsterka til å være minst 20 % økning i matproduksjonen. Meld.St. 9 beskriver i tillegg jordbrukets leveranser av fellesgoder som matsikkerhet, kulturlandskap og jord og skog som karbonlager.

I Lillehammer ligger det godt til rette for både korndyrking og grasdyrking til kjøtt og mjølkeproduksjon. Det er ca. 900 mjølkekyr og 400 ammekyr i kommunen.

Se ellers kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen.

 

2. Påvirkning

All jordarbeiding og høsting foregår med maskiner, som gir noe utslipp av klimagasser. Samtidig er det slik at all planteproduksjon binder karbondioksid (CO2) gjennom fotosyntesen. All planteproduksjon er derfor gunstig for klimautviklingen og det er gunstig for klimaet at matproduksjonen foregår lokalt med liten transport.

Jordarbeiding om høsten kan føre til avrenning og erosjon gjennom vinteren, og særlig i snøsmeltinga på våren.

Gjødsling og gjødselhandtering kan gi store utslipp av klimagasser, men ved rett bruk og håndtering kan dette reduseres betraktelig.

Husdyr trenger mye areal for å ha fôr til vinteren. I tillegg produserer de gjødsel. Spredning av husdyrgjødsel kan gi noe utslipp av klimagasser, som lystgass (N2O). Drøvtyggende dyr har noe utslipp av klimagassen metan (CH4). Ei gjennomsnittlig ku kan produsere ca. 200 kg metan i året, men mye avhenger av Fôring. Samtidig spiser kua gras som har bundet karbon gjennom fotosyntesen. Husdyr har derfor totalt sett liten påvirkning på klimaet.

3. Aktuelle tiltak

Det må stimuleres til at jordarbeiding og høsting foregår med så små klimautslipp som mulig.

Avrenning og erosjon kan reduseres ved å unngå høstpløying av arealer. Det er i dag tilskudd til kornåkrer som ligger i stubb over vinteren og pløyes først til våren. Det bør også stimuleres til at pløying av eng skjer på våren og ikke på høsten.

Bruk av gjødslingsplan for å ikke tilføre mer næringsstoffer er viktig. Alle foretak som søker produksjonstilskudd skal ha en miljøplan der gjødslingsplan inngår. Særlig er rett mengde nitrogen viktig, for å unngå lystgassutslipp. Ved bruk er husdyrgjødsel må det stimuleres til å bruke spredemetoder som gir reduserer tapet av ammoniakk og lystgass til omgivelsene.

Ved rett fôring av husdyr kan metanutslipp fra dyrene reduseres.

Ved å stimulere til lokal matproduksjon kan frakt av varer reduseres, og dermed utslipp av klimagasser.

Direkte konsum av plantedeler til menneskemat reduserer klimagassutslipp. Påvirke til produksjon av mer matkorn, poteter og grønnsaker er gunstig for klimaet.