Jordvern og arealbruk

1. Tilstand

I Lillehammer kommune er det 28 300 daa fulldyrka mark, som utgjør 6,2 % av landarealet i kommunen. I tillegg er det 9 400 daa innmarksbeite. Det er ca. 77 000 daa dyrkbar jord, det meste i høyereliggende strøk.

Fra 2005 har det årlig vært omdisponert mellom 0 og 150 daa dyrka mark, og tilsvarende dyrkbar jord. Det er godkjent nydyrka mellom 11 og 150 daa årlig. Jevnt over har nydyrka jord dårligere kvalitet enn dyrka mark som har vært brukt i årtier og århundrer. Kart over dyrkbar jord i Lillehammer kommune, som er utarbeidet til kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, viser at det meste av den dyrkbare jorda finnes i høyere høydelag, og mye av dette er myr. Det betyr at det er veldig lite dyrkbare jord igjen i Lillehammer som kan benyttes som kornjord.

De siste ti årene har det vært jobbet målrettet mot å redusere omfanget av omdisponering, og dette ble målsatt i St.mld. nr 21 (2004-2005). Her ble målet om å halvere omdisponeringen av dyrka mark formulert første gangen. Tidshorisonten den gangen var 2010, dette har senere blitt utsatt. Målet var å få omdisponeringen under 6 000 daa årlig. Dette har senere blitt gjentatt i ulike føringer senere. Første gang i St.mld.nr 26 (2006-2007). I Oppland ble det også utarbeidet en jordvernstrategi fram til 2011 har også samme målet. I St.mld. nr 9 (2011-2012) : Velkommen til bords blir jordvernmålet videreført.

I Lillehammer er det er utbygd hytteområder i tidligere beiteområder for husdyr. Husdyr beveger seg ofte etter de samme ferdselsårene som de har gjort i århundrer.

Se ellers kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen

2. Påvirkning

Det meste av avgangen av dyrka og dyrkbar jord skjer gjennom vedtak av planer og enkeltvedtak. Gjennom arealplanlegging kan den dyrka jord bli brukt til andre formål. Også gjennom enkeltvedtak kan det bli borte dyrka mark.

Det tilkommer noe dyrka mark gjennom nydyrking hvert år, men da gjerne i et høyere høydelag og med en dårligere kvalitet.

Ferdselsårer for dyr på beite og annen ferdsel hindres av hytteutbygging eller annen arealbruksendring. Det må nøye vurderes i planprosesser, siden dyretrekk naturlig vil søkes opprettholdt, selv om områder brukes til andre formål og kan gi framtidige konflikter.

3. Aktuelle tiltak

For å ta vare på den dyrka og dyrkbare jorda, må den ivaretas gjennom god arealplanlegging, der den dyrka marka skjermes for nedbygging. Det må også i så liten grad som mulig åpnes for at det kan omdisponeres dyrka mark gjennom enkeltvedtak

Ved bruk av tidligere beiteområder er det viktig å tenke på ferdselsområder for husdyr, og hvordan disse behandles. Dersom disse må stenges, må det tenkes på hvordan husdyra vil bevege seg i området.