Klima

FNs klimapanel har slått fast med over 95 prosent sikkerhet at klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til klimaendringene vi har sett de siste 60 årene.

Klimaendringene er ikke bare synlige i global målestokk – de foregår i hvert eneste lokalmiljø overalt på jorden. Det er fortsatt mulig å begrense klimaendringene gjennom reduksjon i klimagassutslipp, og Norge har forpliktet seg til å gjøre store kutt i utslippene. Siden 1990 har de norske CO2 -utslippene økt med 5 prosent. Den største veksten fant sted fra 1990 til 1995. Etter 2006 har de norske klimagassutslippene gått ned. Det forventes at norske kommuner bidrar til å nå de nasjonale klimamålene. Det finnes imidlertid ingen presise indikatorer kommunene kan benytte seg av i dag for å måle effekten av sine bidrag. SSB førte statistikk over klimagassutslipp i kommunene frem til 2009, men på grunn av stor usikkerhet har SSB valgt å avslutte den kommunevise rapporteringen. Til tross for stor usikkerhet mener vi det er illustrerende å vise endringen i fordeling av klimagassutslipp i Lillehammer kommune fra 1991 til 2009 (figur 1). Her ser vi blant annet at det etter forbudet mot deponering av avfall nærmest ikke er noen deponiutslipp i Lillehammer. Det er også tydelig at både transportsektoren og jordbruket står for svært mye av utslippene i kommunen sammenlignet med landet for øvrig (henholdsvis 18 og 9 prosent på landsbasis). 

Klima - SSB utslipp Lillehammer 1991 og 2009.png

Figur: Klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter) i Lillehammer kommune 1991 og 2009 fordelt på kilder. Totale utslipp i 1991 var beregnet til 111,4 tonn CO2-ekvivalenter og i 2009 94,3 tonn CO2-ekvivalenter. Tallene som foreligger har stor usikkerhet og må brukes med varsomhet. Kilde: SSB 

 

Klimaregnskap for Lillehammer kommune
Svært mange kommuner, inkludert Lillehammer baserte mye av kunnskapsgrunnlaget i sine tidligere klima- og energiplaner på den kommunevise utslippsstatistikken til SSB. Siden denne rapporteringen nå er opphørt har mange kommuner søkt etter andre metoder for å kvantifisere klimagassutslipp. En måte er å beregne klimagassutslippene fra den kommunale virksomheten basert på regnskapstall over innkjøpte varer og tjenester og faktiske tall for energiforbruk og drivstofforbruk. Både Trondheim og Oslo har utarbeidet slike klimagassregnskap for sin virksomhet. Oppland fylkeskommune utarbeidet også et overordnet klimagassregnskap for hver kommune i fylket i perioden 2001-2011, basert på regnskapstallene i KOSTRA-databasen til SSB. Som en del av grunnlaget for og arbeidet med Miljøplanen, er det utarbeidet et detaljert energi- og klimaregnskap for Lillehammer kommune som organisasjon. Tallgrunnlaget er regnskapstall og fysiske tall fra 2013 og detaljnivået er ned på hver enkelt enhet i kommunen (energi- og klimaregnskap for 175 enheter). Resultatene viser at Lillehammer kommunes virksomhet i 2013 bidro, direkte og indirekte til utslipp av 29 505 tonn CO2-ekvivalenter. Med 27 028 innbyggere utgjør dette 1 092 kg CO2-ekvivalenter per innbygger. Om lag 80 prosent av utslippene skyldes indirekte utslipp; det vil si klimagasser som er sluppet ut i atmosfæren i forbindelse med produksjon av varer og tjenester kommunen kjøpte i 2013. 

Klima - klimaregnskap.png

Figur: Fordeling av klimagassutslippene fra Lillehammer kommune sin virksomhet i 2013. 

 

Lillehammer som klimanøytral by
I Lillehammer kommunes Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 heter det blant annet at Lillehammer bør ha som mål å bli Norges første nullutslipp-by (klimanøytral by). 
Dette er et ambisiøst mål, og vil avhenge av hvilken definisjon av klimanøytralitet kommunen velger. Dersom vi legger til grunn at klimanøytralitet betyr at ingen aktivitet innenfor Lillehammer kommunes grenser skal føre til større klimabelastning enn om aktiviteten ikke hadde funnet sted, betyr klimanøytral by at hele Lillehammersamfunnet skal være klimanøytralt uten kjøp av kvoter (utslipp fra all veitrafikk, energibruk, industri samt kompensasjon fra skogen). Utfordringene blir større om man i definisjonen også inkluderer de indirekte utslippene som oppstår andre steder ved kjøp av energi, varer og tjenester. Så vidt vi vet er det ingen kommuner i Norge som har vedtatt at hele kommunesamfunnet skal bli klimanøytralt. 

Mål om klimanøytral kommunedrift er det imidlertid flere kommuner som har vedtatt. Arendal kommune var først ut med et slikt vedtak allerede i 2008 (se faktaboks). 

ARENDAL KOMMUNE

Klimanøytral kommunedrift betyr at kommunen lager et årlig klimaregnskap etter retningslinjene til den internasjonale drivhusgassprotokollen (GHG). Deretter lages kortsiktige og langsiktige planer for reduksjon av utslippene. Regnskapet omfatter alle direkte utslipp fra kommunens virksomhet som drivstoff til kommunens bilpark, bruk av fyringsolje, utslipp fra bruk av elektrisitet, fjernvarme/-kjøling og tjenestereiser for ansatte. Deretter kjøpes FN-godkjente klimakvoter for restutslippene.
Kilde: Arendal Kommune https://www.arendal.kommune.no/PageFiles/47827/Faktaark_klimanoytral_140213.pdf

 

Det må utredes nærmere hva klimanøytral by skal bety for Lillehammer kommune, og om dette er et realistisk mål. Inntil dette viktige spørsmålet er avklart, vil det være et stort skritt i riktig retning om kommunens egen drift blir klimanøytral. I Miljøplanen legges det derfor opp til at Lillehammer kommune som virksomhet skal bli klimanøytral etter retningslinjene utgitt av FN og veiledningen fra Forbrukerombudet. Dette vil gi kommunen et økonomisk incentiv for å redusere egne utslipp.  

 

I Miljøplanen 2016-2025 har Lillehammer kommune vedtatt følgende mål og tiltak for hovedtema Klima:

  • Lillehammer skal bli Norges første nullutslipp-by(klimanøytral by)

Delmål

  • Lillehammer kommune som organisasjon skal bli klimanøytral innen 2017

Tiltak

  • Utarbeide klimaregnskap for kommunens utslipp, og kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslippene i henhold til FNs retningslinjer for klimanøytralitet. 
  • Utrede kommunens klimafotavtrykk med sikte på klimanøytralitet eller lignende