Klimagassutslipp

1. Tilstand

 

HVA ER KLIMAGASSER?

Atmosfæriske gasser som slipper inn inngående varme fra sola, samtidig som de tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorda. Dette fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2), metan (CO4), lystgass (N2O) og fluorholdige forbindelser som KFK, HKFK, CF4, SF6. Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av. Kilde miljøstatus.no

 
CO2 - Karbondioksid
CO2 er en naturlig del av atmosfæren og sørger både for at det er tilstrekkelig varmt klima og bidrar til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er imidlertid høyere nå en noen gang i historien. Studier har vist at konsentrasjonen har variert mellom 180 – og 300 ppm der den har vært lavest i istidene og høyest i periodene mellom istidene. Siden starten av den industrielle revolusjonen på slutten av 1700- tallet til 2013 har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt fra 278 ppm til 396 ppm. Dette er de høyeste konsentrasjonene på 800 000 år. Forbrenning av fossile brensler som olje, kull og gass omdanner fossilt karbon til CO2 og bringer det inn i det naturlige kretsløpet. Tidligere var det mer balanse i forholdet mellom mengden CO2 som ble frigitt og mengden CO2 som ble tatt opp gjennom fotosyntesen og lagret i jordsmonn og havet. 
 
Andre klimagasser – Metan (CH4) og Lystgass (N2O)
Konsentrasjonen av både metan og lystgass har også økt siden den industrielle revolusjonen. Metangass stammer fra husyrhold, rismarker, søppeøfyllinger, prosuksjon og transport av naturgass og utvinning av kull. Omlag 60 prosent av metangassutslippene skyldes disse kildene og de resterende 40 prosentene kommer fra naturlige våtmarker. Konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren drives av mikobiologisk aktivitet i jordsmonnet og bruk av kunstgjødsel som inneholder nitrogen øker utslippene. I tillegg frigjøres det lystgass ved forbrenning av fossile brensler og biler med katalysatorer er en raskt økende kilde. 
 
CO2 er den klimagassen de fleste kjenner til, for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp jorda brukes ofte CO2 som referanse. De andre klimagassene (metan, lystgass, KFK osv.) regnes om til CO2 verdier og mengdene kalles ofte CO2-ekvivalenter. Når Norge rapporterer sine klimagassutslipp vises det ofte til antall tonn CO2-ekvivalenter. 
 
Det finnes ikke noen nøyaktige tall på klimagassutslipp i Lillehammer kommune, men som vist i tabell 1 har SSB beregnet samlede utslipp for fylkene, her Hedmark og Oppland. 
 
Klimagassutslipp (i 1 000 tonn CO2-ekvivalenter)
  2009 2010 2011 2012 2013
Hedmark 1342 1369 1372 1373 1383
Oppland 1336 1378 1344 1324 1315
 
I Lillehammer er det lite industrivirksomhet som benytter fossile brensler i sin produksjon. Transportsektoren er imidlertid en stor kilde til CO2 utslipp i Lillehammer. Mye av dette skyldes gjennomgangstrafikk på E6, men det er også en betydelig mengde som skyldes transport innen kommunen. Selv om landbruket ikke er det største i Lillehammer så bidrar landbruket til en betydelig mengde av klimagassutslippene innen kommunens grenser. Det er også viktig å nevne at skogbruket som er en del av landbruket bidrar positivt gjennom skogens evne til å binde CO2. (Se faktaark om Skogbruket i Lillehammer)

 

2. Påvirkning

Selv om de direkte utslippene i Lillehammer ikke er store sammenlignet med tunge industrikommuner så vil mye av forbruket til hver enkelt innbygger indirekte bidra til klimagassutslipp. Vår etterspørsel etter varer er med på å sikre etterspørsel etter produkter som produseres andre steder. Hele kjeden fra råvare  fabrikk (produksjonslokaler)  transport  avfall bidrar til klimagassutslipp. Økonomisk vekst er en viktig faktor som er med og styrer vårt forbruksmønster og reisevaner. 

3. Utfordringer og aktuelle tiltak

 

Alle Norske kommuner skal utarbeide klima- og energiplaner som skal synliggjøre tiltak kommunene skal gjennomføre for å nå klimamål. Lillehammer kommune har hatt en slik plan siden 2001. 

Siden det ikke eksisterer kommunevise tall for klimagassutslipp må kommunene velge å gjennomføre tiltak som har dokumentert klimaeffekt. En nøyaktig kvantifisering er ikke mulig. 

Kommunene kan bidra stort for at Norge skal nå sine klimamål. På lang sikt vil areal- og transportpolitikken være blant de viktigste områdene kommunene kan bidra. Herunder å utvikle kommuner med redusert behov for motorisert transport. Kommunene kan også bidra gjennom tilskuddsordninger, informasjons- og holdningskampanjer. Kommunen kan også være foregangsvirksomhet for næringslivet og andre gjennom tiltak innen egen organisasjon. 

Lillehammer kommune har utarbeidet egen Kommunedelplan for Miljø med hovedtema klima og energi 2016-2025. Planen med handlingsprogram finner du her

Har du spørsmål, kommentarer eller forslag til endringer vennligst bruk linken under.