Bekymringsmeldinger

Er du bekymret for noens helse?
Vanligvis vil de som er syke oppsøke hjelp på egen hånd. Men av og til er det personer som av forskjellige grunner ikke ønsker eller evner å søke hjelp. Dette kan for eksempel være personer med psykisk sykdom, demens eller andre tilstander. Da kan det være hensiktsmessig å gi en bekymringsmelding.

Fastlegen er i de fleste tilfeller riktig sted å sende en bekymringsmelding til. Hvis man ikke vet hvem fastlegen er kan man sende bekymringsmelding til kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen vil vurdere henvendelsen og videreformidle denne til aktuell instans (fastlege, hjemmetjeneste, eventuelt andre). Bekymringsmeldingen må inneholde navn på den meldingen gjelder, hvis mulig fødselsdato og gjerne adresse.

NB: Bekymringsmeldinger inneholder sensitive opplysninger og bør derfor sendes som brev i vanlig post.

Dødsattester

Det er mange som har spørsmål om dokumentasjon i forbindelse med at en pårørende dør. Her finner du informasjon om hvordan systemet knyttet til legeerklæring ved dødsfall fungerer og hvilke muligheter man har til å få ut nødvendig dokumentasjon.

Legeerklæring
Når en person dør vil det være behov for en "legeerklæring ved dødsfall". Denne erklæringen utstedes av den lege som det er mest naturlig skal utføre denne oppgaven. Det vil som oftest være sykehjemslege, legevaktslege eller lege på sykehuset. Denne erklæringen vil bli sendt til Tingretten.Tingretten registrerer erklæringen og sikrer at vedkommende blir erklært som død i folkeregisteret. Deretter sendes erklæringen videre til kommuneoverlege som kvalitetssikrer selve utfyllingen før den blir sendt til SSB og blir registert i dødsårsaksregisteret.Dersom pårørende har behov for en attest som dokumenterer at vedkommende er død, for eksempel til bank eller forsikringsselskap, kan Tingretten kontaktes. Disse vil da utstede "Erklæring på dødsfall".

Utlandet
Dersom meldingen skal sendes utenlands kan det være behov for både notariusbekreftelse og apostillestempel. Tingretten kan stemple med Notarius Publicus-stempel og fylkesmannen kan stemple med apostillestempel. Hvilken type stmpel det er behov for varierer med hvilket land attesten skal brukes i. Når det gjelder Norden holder det med Notarius Publicus-stempel. Kontakt vedkommende lands ambassade for å få mer informasjon.

Innsyn i journal
Dersom det er behov for helseopplysninger knyttet til dødsfallet må den behandlende instans før døden kontaktes. Etter pasientens død er "nærmeste pårørende" gitt rett til innsyn i journal om ikke "særlige grunner" taler mot dette, jf. pasientrettighetslovens § 5-1 femte ledd og helsepersonellovens § 24 annet ledd.

Fastleger

Fastlegene skal, på vegne av kommunen, gi innbyggerne legetjeneste hverdager i tiden 08.00-1500. Legene har etter ”Lov om helsepersonell” plikt til å gi øyeblikkelig hjelp og skal innrette praksis slik at de driver forsvarlig virksomhet, og har tilfredsstillende telefonmottak. Siden legene må prioritere akutthjelp, kan det kan være noe ventetid for avtale som ikke haster.

Alle fastleger har stengt én dag pr. uke for kontorarbeid, og kan da henvise sine pasienter til kommunens dagberedskapsvakt. Ved annet fravær, opplyser fastlegen hvem som er vikar. Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig kapasitet på fastlegetilbudet.Valg eller bytte av fastlege kan man gjøre på internett (helsenorge.no) eller over telefon (800 43 573).

Dersom du ikke er med i fastlegeordningen, må du betale høyere egenadel ved legebesøk. Frikort fritar ikke for legens utgifter til materiell med mer.

Miljørettet helsevern

Lillehammer kommune samarbeider med kommunene Gausdal, Ringebu og Øyer om enheten Miljørettet helsevern i Sør-Gudbrandsdal. Lillehammer er vertskommune. Miljørettet helsevern arbeider for å fremme folkehelsa og for å forebygge sykdom og helseskade. Med faglig rådgiving og veiledning til myndigheter, virksomheter og befolkningen skal vi bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsa. Mer konkrete eksempler på slike negative faktorer er støy, forurensning (av grunn, vann og luft), stråling og dårlig hygiene.

Tilsyn
Miljørettet helsevern fører tilsyn med at lover og forskrifter innen fagfeltet følges. Foruten Forskrift om miljørettet helsevern er det gitt spesielle forskrifter om vannforsyning, badeanlegg, skoler og barnehager, frisør/ solarium/ tatovering, og om skadedyr.Miljørettet helsevern har også tilsynsoppgaver etter Lov om vern mot tobakksskader og etter Strålevernforskriften (tilsyn i solarier etter delegert myndighet fra Statens strålevern). Forskrift om miljørettet helsevern lister opp en rekke virksomheter og forhold som har meldeplikt til kommunen (asylmottak, hospitser, campingplasser, undervisnings- og forsamlingslokaler, utslipp av avløpsvann og kjøletårn). Forskriften er også ment å ha en sikkerhetsnettfunksjon i forhold til om helsehensyn er oppfylt der annet regelverk setter helsebegrunnede krav/normer.

Forhold som oppstår i bolig/ fritidseiendom, og som ikke påvirker omgivelsene, omfattes ikke av forskriften.

Helsevernrådgiver:
E-post:  gudbrand.skinnerlien@lillehammer.kommune.no
Telefon:  61 05 05 92

Arbeidsområder
 Avfall og slam
• Lokal luftkvalitet og luftforurensing utendørs
• Dyrehold og dyrepopulasjoner
• Drikkevann, badevann og avløpsvann
• Forurenset grunn og vann
• Barns og elevers miljø i barnehager og skoler
• Inneklima
• Hygiene i lokaler for offentligheten
• Skadedyr og vektorkontroll
• Stråling
• Støy

Avfall og slam
Veiledning om, og tilsyn med hygieniske forhold i tilknytning til renovasjon og avfallshåndtering. Uttalelse til melding om bruk av produkter med slam (Jfr. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav).

Lokal luftkvalitet og luftforurensing utendørs
Luftkvaliteten i Lillehammer blir målt kontinuerlig på to målestasjoner. Måleverdiene legges fortløpende ut her.
Den ene målestasjonen er plassert gatenært på Bankplassen, vis a vis Kulturhuset Banken, og den andre ved Lillehammer barnehage ligger i et sentrumsnært boligområde. Et viktig formål med målingene er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, særlig med tanke på personer med luftveissykdommer. Det utarbeides årlige rapporter om luftkvaliteten. Den viser utviklingen over flere år og sier også noe om utfordringene framover – blant annet at vegtrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til lokal luftforurensing. Rapporten finnes under relatert innhold.

Dyrehold og dyrepopulasjoner
  (under utarbeidelse)

Drikkevann, badevann og avløpsvann
  (under utarbeidelse)

Forurenset grunn og vann
  (under utarbeidelse)

Barns og elevers miljø i barnehager og skoler
Etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. har barn rett på et helsemessig trygt ”arbeidsmiljø”. Barnehager og skoler skal holde en standard som sikrer barna sunne omgivelser. Dette omfatter faktorer som luftkvalitet, temperatur, belysning, lydforhold, sanitære forhold, psykososiale forhold og sikkerhet. Miljørettet helsevern fører tilsyn og gir godkjenning etter forskriften.Ta kontakt dersom du ønsker informasjon om kravene som stilles til barnehager og skoler.

Inneklima
 Kommunens miljørettet helsevern arbeider for å fremme helse og å forebygge sykdom som kan skyldes ulike faktorer i miljøet, herunder inneklimaet i hjem, barnehage og skole. Vi oppholder oss det meste av livet i ulike innemiljø (gjennomsnittlig 90 % av tiden), og derfor vil kvaliteten på inneklimaet være helt avgjørende for vår livskvalitet og helse. Innemiljøfaktorene har stor betydning for eventuell utvikling av overfølsomhet, allergi og andre helseproblemer. I de første leveårene legges grunnlaget for god helse, og ved å sikre et godt inneklima kan en forebygge at barn utvikler sykdommer i tidlig alder.
 Dårlig inneklima er et problem som kan ramme alle mennesker, men alle blir ikke nødvendigvis syke i et hus med innemiljøproblemer, og symptomene vil variere. Helseeffektene er ofte diffuse (for eksempel såre øyne, luftveisplager, tørr/ irritert hud, trøtthet og hodepine) og vanlige, og kan ha andre årsaker enn dårlig inneklima.

Miljørettet helsevern har mange oppgaver på inneklimafeltet. Vi er bl.a. godkjenningsmyndighet for barnehager og skoler (etter Forskrift om miljørettet helevern i barnehager og skoler), og gir råd og veiledning angående inneklimaspørsmål i boliger og lokaler hvor allmennheten har adgang.

Rådgivning om inneklima kan omfatte oppvarming, ventilasjon, fukt, belysning, materialvalg, dyreallergener, tobakksrøyk og støy.

Mer informasjon om inneklima finnes på Folkehelseinstituttets internettsider.

Hygiene i lokaler for offentligheten
  Omfatter veiledning om, og tilsyn med hygieniske forhold i virksomheter som:
  - Badeanlegg, bassengbad og badstuer
  - Camping- og leirplasser
  - Forsamlingslokaler
  - Asylmottak, hospitser og lignende
  - Frisør-, hudpleie-, og tatoveringsvirksomhet og lignende.
  - Solarier

Du kan få informasjon om gjeldende krav og om godkjenning/ meldeplikt for lokaler.
  Asylmottak, campingplasser, og undervisnings- og forsamlingslokaler skal meldes til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer.

Skadedyr og vektorkontroll
 Vanlige skadedyr er rotter og mus, veggdyr, fuglelopper, kakerlakker og forskjellige biller og møll i hus og mat. Rotter, ulike insekter og andre levende organismer kan overføre eller forårsake sykdommer eller helseplager hos mennesker, og/ eller gjøre materiell skade.
   
  Forskrift om skadedyrbekjempelse skal forbygge at skadedyr
  1. Overfører smittsomme sykdommer til mennesker.
  2. Blir årsak til sykdommer hos mennesker
  3. Blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker

Det er huseier eller bruker av bygning som har ansvar for å utrydde eventuelle skadedyr. Helsemyndighetene kan gi pålegg om skadebekjempelse dersom ikke huseier eller bruker tar ansvar for utrydding. Firmaer som engasjeres til skadedyrbekjempelse skal være godkjente av Folkehelseinstituttet.

Stråling
 Vi har alltid vært utsatt for stråling fra verdensrommet og fra jordstråling, men menneskelig virksomhet har gjort at strålingen har økt for enkelte.

Stråling kan deles inn i følgende kategorier:
• Radioaktive kilder (f.eks. radon, cesium fra atomulykker)
• UV-stråling (sollys og solarier)
• Høyfrekvente elektromagnetiske felt (mobiltelefoner, mikrobølgeovner, radiosendere)
• Lavfrekvente elektromagnetiske felt (dataskjermer)
• Ekstremt lavfrekvente elektromagnetiske felt (kraftlinjer, elektriske apparater m.v.)

Det er sikre og godt dokumenterte helseeffekter av radioaktiv stråling og UV-stråling, og det er satt definerte grenser for eksponering og doser. Bildet er imidlertid mer uklart når det gjelder påvirkning fra andre former for stråling. Vi utsettes for elektromagnetisk stråling fra mange kilder og det har satt fokus på mulige negative helseeffekter av slik stråling.

Det er i dag vanskelig å angi noen spesifikk risiko for helseskader fra mobiltelefoner, dataskjermer mv. Det er antydet at stråling ved bruk av mobiltelefon kan medføre stress og hodeplager. Folkehelsa anbefaler bruk av handsfree-sett.

For kraftlinjer har Norges Vassdrags- og energidirektorat fastsatt forbud mot bygging mindre enn 16-20 meter fra større kraftledninger. Dette kravet er nok satt mer som en sikkerhetssone med tanke på linjebrudd etc. enn på helseskadelig stråling.  
 
 Radon
 Radon er den nest hyppigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking og antas å forårsake ca. 300 dødsfall hvert år i Norge.
 450.000 innbyggere i Norge bor i hus med for høye radonverdier, kan vi lese på nettsidene til Statens Strålevern. Hvordan står det til i Lillehammer? Gjennom flere år er det gjort sporadiske målinger i bolighus og skoler og barnehager. Men det må til et bredt omfang av systematiske målinger, for å få tilstrekkelig kunnskap. Statens strålevern anbefaler at mellom 5 og 10 % av boligene må måles. Kommunestyret bevilget penger til dette senhøstes 2008. På etterjulsvinteren 2009 ble det gjort målinger i ca 700 boliger i Lillehammer. Oppsummert viser resultatene at
• 45 % av boligene har radonverdier som ligger over tiltaksgrensen som er 100 Bq/ m3
• 17% ligger over det som kalles maksimumsgrensen som er 200 Bq/ m3
• Laveste målte verdi er 4 Bq/ m3
• Høyeste målte radonverdi er 4031 Bq/ m3
  (Bequerel pr. kubikkmeter luft):

På bakgrunn av måleresultatene gis følgende anbefalinger:
 Risikoen for høye radonverdier synes å være størst i Lågennære områder ved Fåberg, på begge sider av vassdraget, og i områder nær Lågen/ Mjøsa ved Vingnes. Måleresultatene er for få til at en kan si om tendensen er den samme i Vingrom. I de to førstnevnte områdene er det særlig viktig at det foretas målinger i alle boliger som har leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje.
 Det er høy sannsynlighet for at det finnes boliger med radonverdi over tiltaksgrensa i alle deler av kommunen. For kommunen som helhet vises det derfor til Statens stråleverns nye anbefalinger om at alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygginger.
 Det er relativt få målinger fra områder med mest innslag av mineralrik berggrunn/ skifer, slik som omkring Saksum, Øvre Ålsbygda, deler av Vingnes, Jørstad, Kastrud og Svarverud. Datagrunnlaget blir derfor for spinkelt til å si noe om berggrunnen bidrar til høye radonnivåer i disse områdene. Det er ønskelig med flere målinger i disse områdene.

Strålevernets anbefalinger for radon 
 Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:
•Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
•Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
•Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3
 Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.
  Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig.

Smittevern

Smittevernlegen er lokal helsemyndighet etter lov om vern mot smittsomme sykdommer og ellers medisinskfaglige rådgiver for kommunen. Smittevernlege i Lillehammer er kommuneoverlegen.

I situasjoner der det har oppstått situasjoner med smittsomme sykdommer vil smittevernlegen lede arbeidet med håndtering av situasjonen. Smittevernlegen er ansvarlig for utarbeidelse og oppdatering av smittevernplanen i kommunen. Smittevernlegen skal ellers formidle kunnskap om smittevern til kommunens administrasjon, politikere og befolkningen for øvrig. Det praktiske arbeidet med smittevern i kommunen ligger i Smitteverntjenesten (lenke til smitteverntjenesten) ved Lillehammer helsestasjon