Rapporten følger metodikken som er utviklet av Richard Florida og presentert i blant annet i bøkene "The Rise of the Creative Class (2002)" og "The Flight of the Creative Class" (2005). Richard Florida er professor ved University of Toronto og har i mange år jobbet ut fra en teori om at næringsutvikling har best kår i byer med mange kreative mennesker, og forsket på hva som får mennesker med slike egenskaper til å slå seg ned i noen byer, men ikke andre. Hans teorier om byers kreative klima samt den effekten de har på stedets næringsutvikling har skapt debatt om urbanisme og verdiskapning, og er omstridte.

Forutsetningene for "den kreativite klassen" slik Richard Florida definerer det er talent, teknologi og toleranse. Den norske kreativitetsindeksen består derfor av tre delindekser som reflekterer disse områdene. Lillehammer gjør det best på talentindeksen (nummer 15) og dårligst på teknologiindeksen (nummer 55). På toleranseindeksen, som måler etnisk mangfold og ansatte i kunstneriske yrker (kalt bohemer) plasserer Lillehammer seg som nummer 24.

Rapporten er skrevet av Irene Tinagli. En foreløpig versjon av rapporten ble presentert i 2009.