Kulturlandskapet i Lillehammer

1. Tilstand

Kulturlandskap er landskap som i større eller mindre grad er påvirka av mennesker og omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers aktivitet. 

I Meld.St. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det et nasjonalt resultatmål om kulturlandskap: «Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, opplevelsesverdier biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.» I Klima og miljødepartementets budsjettproposisjon (St.prp. 1 2014-2015) er det satt opp 3 nye nasjonale mål for naturmangfold, som også vil være mål for kulturlandskap. Det er et mål om økosystemer, så at ingen arter eller naturtyper skal utryddes, og det skal bevares et representativt utvalg av norsk natur. Det er ca.  500 trua arter som holder til i kulturlandskapet. Det meste av kulturlandskapet, slik vi kjenner det i dag er formet av jordbruksdrift. Det er jordbruksdrift som holder arealer åpne, og det er gjennom jordbruket at det slippes beitedyr på inn- og utmark.

Lillehammer by er, i tillegg til selve byen med dens kvaliteter, preget av at den er omgitt av et åpent og variert jordbrukslandskap. Fra de intensivt drevne jordene tettest inntil byen der det dyrkes korn, og det er mulighet for å dyrke matkorn, til de høyereliggende arealer som egner seg best til grasdyrking, og innmarksbeitene til en viss grad fortsatt skjøttes av beitedyr.

jorunn68, Lillehammer by og landbruk.PNG

Foto: @jorunn68, https://www.instagram.com/jorunn68/

I Lillehammer ligger deler av nasjonalt verdifullt kulturlandskap, Rudsbygd-Follebu kulturlandskapsområde. Dette er et jordbrukslandskap med bebyggelse og jordbruksarealer til dels i 4 etasjer. Det er et gammelt jordbrukslandskap som har tilpasset seg moderne drift.

Se ellers kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen

2. Påvirkninger

Kulturlandskapet er helt avhengig av menneskelig aktivitet. Særlig trengs det et aktivt jordbruk for å holde kulturlandskapet ved like. Beitedyr er de mest effektive til å holde arealer som ikke kan høstes maskinelt, vedlike. Ved beiting til rett tid og med rett dyreslag kan også rødlista arter som trenger slått og beite for å overleve kunne bevares for framtida.

Endringer i driftsmåter og driftsopplegg i jordbruket kan også påvirke kulturlandskapet. Overgangen til større enheter, gjør det mindre attraktivt å bruke de mindre jordlappene som da vil gro igjen rimelig raskt, slik at variasjonen i kulturlandskapet reduseres. 

Ved siden av nedgangen og endringene i jordbruket, er det nedbygging som truer kulturlandskapet. Dersom byen brer seg utover, vil den innrammingen av byen som kulturlandskapet står for i dag, bli borte. Byen vil møte skogen direkte langt flere steder.

3. Aktuelle tiltak

De overordna endringene som skjer i jordbruket er det vanskelig å gjøre store endringer i fra Lillehammer. Likevel er det viktig å gjøre nasjonale myndigheter klar over hva som skjer. Lokalt er viktig å legge til rette for drift av de arealene  som finnes, slik at de i størst mulig grad blir benyttet, holdt åpne og pleid som en del av kulturlandskapet.

Dersom det ønskes et åpent kulturlandskap mot byen, må dette også ivaretas i arealplanleggingen ved at det sikres et aktivt landbruk helt inntil bybebyggelsen.