Luftkvalitet i Lillehammer

1. Tilstand

Generelt:

Luftkvaliteten i Norge er stort sett bedre nå enn i 1990-årene, men i byer og tettsteder kan lokale luftforurensinger i perioder gi helse- og trivselsproblemer. En relativt stor del av befolkningen, særlig i større byer og nær trafikkerte veier, er utsatt for luftforurensning som kan øke risikoen for framskyndet død og helseplager, slik som luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. Iverksatte tiltak og virkemidler har ikke vært tilstrekkelige, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet er ikke nådd.

På landsbasis er kildene til forurensningen både norske utslipp og tilførsler fra andre land.

Miljødirektoratet, Vegvesenet og Norsk institutt for luftforskning samarbeider om en informasjonsside med fokus på luftkvalitet, se mer her.

Videoen under er en informsjonsvideo om luftkvalitet utarbeidet av miljøstatus.no

 

Regelverk:

Bestemmelser om lokal luftkvalitet finnes som eget kapittel i "Forskrift om begrensning av forurensning" (forurensningsforskriften). Formålet med forskriften er "å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse kravene blir overholdt"

Forskriften setter krav til måling, overvåking og rapportering av luftkvaliteten i områder hvor man kan forvente høye forurensningsnivåer. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt gjennomføring av målinger og/ eller beregninger. Kommunen skal også utarbeide tiltaksutredninger i samråd med eiere av anlegg som bidrar vesentlig til forurensning.

Klima- og miljødepartementet har gitt ut Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) og Miljødirektoratet har utarbeidet Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning (M-48).

 

Lokale målinger:

Lillehammer har siden høsten 2004 hatt to målestasjoner som overvåker bylufta. Gatestasjonen står på Bankplassen, ved Kirkegata (mellom Hammartun skole og kulturhuset Banken). Bybakgrunnsstasjonen står på utearealet til Lillehammer barnehage. Stasjonen på Bankplassen registrerer luftkvaliteten slik den er ved ei sterkt trafikkert gate. Stasjonen som måler bybakgrunnsverdier er vurdert å måle luftkvaliteten i et typisk sentrumsnært boligområde.

Luftkvalitet i Lillehammer _ målestasjoner.jpg

Bilde: Målestasjoner i Lillehammer. Til venstre er gatestasjonen ved Bankenkrysset og til høyre bakgrunnstasjonen ved Lillehammer barnehage.

 

Gatestasjonen måler svevestøv, nitrogendioksid (NO2) og benzen. Bakgrunnstasjonen måler svevestøv, nitrogendioksid (NO2) og PAH (Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner).

Svevestøvets totalfraksjon (PM10) og finfraksjon (PM2,5) måles på begge stasjonene. Det er av interesse å kunne bestemme finfraksjonen av svevestøvet siden denne domineres av forbrenningspartikler (vedfyring og eksos). Derimot vil partikler fra veibanen (asfaltslitasje og strøing) hovedsakelig inngå i grovfraksjonen av det totale svevestøvet.

I Lillehammer er det partikler/ svevestøv og NO2 som bidrar mest til lokal luftforurensning, og hovedkildene til forurensningen er vegtrafikk og boligoppvarming (vedfyring).

Det mest typiske forurensningsproblemet er høye svevestøvnivåer om våren, men høsten kan også være problematisk. NO2-nivåene har vist en økende tendens fram til 2012, men nivåene har gått noe ned igjen de to siste årene.

2. Påvirkning

Helsemessig påvirkning:

Svevestøv betegner usynlige partikler med diameter under 10 µm (mikrometer). Forkortelsen er PM10 og kalles ofte grovfraksjonen av svevestøvet. Svevestøv kan for eksempel være blomsterpollen, kjemiske forbindelser knytta til vanndråper, forbrenningspartikler, og støv fra jord og vegbane. Partikler med diameter over 10 µm avsettes i øvre luftveier, mens grovfraksjonen (PM10) kommer ned i luftveissystemet vårt og kan gi luftveislidelser og hjerte- og lungesykdommer. Partikler med diameter under 2,5 µm (PM2,5) kalles finpartikler. Forskning tyder på at disse er enda mer skadelige enn grovfraksjonen (PM10–PM2,5), men dette er usikkert. Hovedkildene til svevestøv i byer i Norge er vegtrafikk og vedfyring.

Nitrogendioksid (NO2). Nitrogenoksider dannes i ulike typer forbrenningsprosesser, og Nitrogendioksid (NO2) er den forbindelsen som forårsaker mest helseeffekter (luftveislidelser). Ozon i forurenset luft kan reagere kjemisk med NO og danne NO2.Hovedkilden til NO2 er vegtrafikk, og dieselkjøretøy bidrar mest.

Benzen er en flyktig organisk forbindelse. Hovedkilden til benzen i byluft er uforbrent bensin (ved fordampning og i eksos) som kommer fra vegtrafikken. Benzen kan være kreftfremkallende. Den kreftfremkallende effekten bestemmes av den totale eksponeringen i løpet av livet.

PAH (Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner), også kalt tjærestoffer, er en gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Vedfyring i boliger, og noen steder industri, er de største kildene til PAH. Det er også et bidrag fra vegtrafikken. Mange av PAH-forbindelsene kan være kreftfremkallende.

3. Aktuelle tiltak

Lillehammers arbeidsgruppe for lokal luftkvalitet, med representanter fra Statens vegvesen og kommunen, utarbeidet i 2006 en tiltaksplan. Planen lister opp både kortsiktige og langsiktige tiltak. I 2015 utførte Lillehammer kommune en ny vurdering av luftkvalitetsituasjonen i byen, den konkluderer med at det ikke er fare for overskridelser av grenseverdier de nærmeste årene. Vuderingen finner du her

Viktige tiltak er intensivert feiing og vasking av gatene (ny feiebil tatt i bruk i 2014), målretta bruk av støvbindende middel, bruk av strøsand med riktig kvalitet, og sone med hastighetsbegrensning.

Av mer langsiktige tiltak nevnes økt satsing på kollektivtrafikken, kampanje med oppfordring om å bytte ut gamle vedovner, og økt satsing på fjernvarme, grunnvarme mv. til boligoppvarming.