Radon er en radioaktiv gass som finnes naturlig i jorda og er helt usynlig. I 1999 henstilte Statens strålevern alle landets kommuner til å skaffe seg oversikt over problemet, og viste til en veiledning med tittelen "Kommunal kartlegging av radon i boliger".  Veiledningen understreket ansvaret lokale helsemyndigheter har, og refererte også til lovverket: "I henhold til lov om kommunehelsetjenester har de kommunale helsemyndigheter et ansvar for å kartlegge problemomfang av blant annet radon." 

Veiledningen forklarte detaljert hvordan en slik kartlegging kan foregå.

- Og den eneste måten å få kartlagt omfanget av radonforekomst, er at folk måler i boligene sine, sier Gudbrand Skinnerlien, helsevernrådgiver i Lillehammer kommune. - Det er dessuten strenge regler for hvor mange boliger som minimum må være med i en slik kartlegging, dette for å sikre at utvalget er representativt og resultatet dermed blir korrekt.

Fulgte statens retningslinjer
Kommunestyret bevilget de nødvendige pengene, og et utvalg husstander fikk i 2008 brev med tilbud om gratis målinger. I henhold til retningslinjene ble deltakerne lovet at resultatet av målingene skulle behandles konfidensielt. "Kartet må utformes på en slik måte at man kan se eventuelle problemområder som er spesielt utsatt, men uten at det er mulig å identifisere hver enkelt bolig ", skriver Statens strålevern.

Med dette utgangspunktet meldte i underkant av 700 personer seg til å være med å måle radon i egen bolig. Da resultatene kom, viste det seg at kommunen hadde et radonproblem. På denne bakgrunnen framforhandlet kommunen en avtale med et privat firma, slik at alle husstander i Lillehammer fikk tilbud om å måle radon til en rimelig pris.

Gjennom årene har tilsammen ca 1600 husstander i Lillehammer kommune deltatt i dette kartleggingsprosjektet.

Krav om innsyn i enkeltboliger
Høsten 2012 fikk kommunen brev fra en person som vurderte å kjøpe bolig i Lillehammer. Han krevde innsyn i alle eiendommer i Lillehammer som har hatt radonmålinger. Kommunen nektet et slikt innsyn, vedkommende klaget til Fylkesmannen i Oppland, og 25.01.2013 kom vedtaket: Kommunen har ikke rett til å nekte et slikt innsyn.

Tvunget til løftebrudd
Kommunalsjef Bjørn Lie er opprørt: - Konsekvensen av dette er at hvem som helst kan få opplysninger som vi har lovet innbyggerne at skal være konfidensielle. Vi blir rett og slett tvunget til løftebrudd. Vi baserte informasjonen vi ga innbyggerne våre på veiledninger vi fikk fra Statens strålevern. Dersom vi ikke kan stole på veiledninger vi får fra staten, men må begynne å ettergå den informasjonen vi får derfra, ja da kan man beynne å stille store spørsmål.

Tilbakevirkende kraft
Statens strålevern har i ettertid opphevet retningslinjene de tidligere har gitt, og på deres nettside står det nå istedet: " Statens strålevern får jevnlig spørsmål om opplysninger om radonnivåer som vi, eller kommunene, sitter inne med er unntatt offentlighet. Vi har utredet spørsmålet i lys av offentleglova og personopplysningsloven og konkludert med at det som hovedregel ikke er grunnlag for å unnta opplysninger om radonmåleresultater fra offentligheten."

Espen Granberg Johnsen. Foto: Kirsti HovdeOrdører i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen presiserer: - Lillehammer kommune har fulgt Statens strålevern sine retningslinjer i kommunens radonundersøkelser. Da undersøkelsene ble gjort, var Statens strålevern tydelig på at resultat knyttet til hver enkelt bolig skulle behandles konfidensielt. Det ble gjort, men etter at undersøkelsene ble gjennomført, har Statens strålevern altså opphevet retningslinjene. Fylkesmannens vedtak om offentliggjøring av disse resultatene fører dermed til at dagens praksis får tilbakevirkende kraft. 
 

Lurt av statens retningslinjer
En total oversikt over radonundersøkelsene har vært offentlig kjent i flere år, blant annet ligger de på kommunens nettsider. - Det er identifisering og offentliggjøring av resultatene fra hver enkelt bolig dette nå handler om, sier Johnsen videre. Når det gjelder spørsmålet om eventuelle erstatningssaker i kjølvannet av dette, sier Espen Granberg Johnsen følgende:

- Lillehammer kommune har et helt annet fokus enn erstatninger i radonsaken. Erstatningssaker får komme eller ikke komme. Vårt hovedpoeng er at vi mener at retningslinjene fra Statens strålevern har ført til at innbyggerne har blitt med på en kartlegging de kanskje ellers ikke ville vært med på. Jeg forventer at man kan stole på statens egne retningslinjer. Både som innbyggere og kommune har vi dermed rett til å føle oss lurt av Statens strålevern.