Lillehammer helsehus

Øyeblikkelig hjelp

«Å behandle tidligere» er et tydelig oppdrag som Samhandlingsreformen gir helsevesenet.  Å behandle pasienter tidlig nok til at sykehusinnleggelse kan unngås, er i hovedsak en oppgave for kommunene.  Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har derfor i samarbeid utviklet kommunale «døgnplasser for øyeblikkelig hjelp», som vil være et viktig virkemiddel for å møte oppdraget. Den 15. oktober tar samarbeidskommunene i bruk de fire første kommunale sengeplassene for øyeblikkelig hjelp ved Lillehammer helsehus.

Reformen pålegger alle landets kommuner å etablere tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 2016. Det nye tilbudet til innbyggerne må ikke forveksles med sykehusenes akuttberedskap. Det er fortsatt slik at akutt og uavklart sykdom skal utredes på sykehus.

Målet med det nye tilbudet er å fange opp pasienter som allerede har en avklart diagnose og et avklart funksjonsnivå før de blir dårligere, og gi dem bedre hjelp slik at en unngår sykehusinnleggelse. Under gitte forutsetninger (se under) vil pasienten kunne få en tidligere og totalt sett bedre oppfølging i et kommunalt tilbud, enn om en venter til tilstanden blir så alvorlig at det er nødvendig med akutt sykehusinnleggelse.
De ufravikelige forutsetningene som må oppfylles i tilbudet er:

• Pasienten skal sjekkes av lege før innleggelse
• Det skal ikke være høy risiko for akutt forverring under oppholdet
• Tilbudet må være knyttet til legeberedskap med kort responstid
• Rutiner skal sikre dialog med fastlegen og andre tjenesteytere i hjemkommunen
• Oppholdene skal kun unntaksvis overstige 72 timer

Tidlig ute
Kommunene Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har på kort tid, og som blant de første i landet, klart å legge grunnlaget for et kommunalt tilbud om døgnplasser som fyller forutsetningene. Dette skyldes nok langt på veg at kommunene allerede har erfaring med å utvikle felles tiltak innenfor helse- og omsorgstjenestene. Tidligere samhandling og utvikling av fellestiltak har blant annet resultert i rekruttering av dyktige og spesialiserte fagfolk i kommunene. Mange av dem har lang erfaring fra sykehus, og har vært viktige bidragsytere sammen med sykehjemsleger og fastleger.

Utvidet tilbud
I fagmiljøene i de fire kommunene er det stor tro på at kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp er riktig satsing, som vil gjøre kommunene bedre i stand til å iverksette tiltak tidligere i et sykdomsforløp. Samtidig vil det bygges opp robuste fagmiljøer som vil bidra til ytterligere rekruttering av leger, sykepleiere og andre faggrupper.  Det er et mål at antall plasser etter hvert utvides.  Det er også dialog med Ringsaker kommune om at tilbudet på sikt kan omfatte befolkningen i nordre Ringsaker.

Ikke akuttberedskap
Som nevnt skal dette nye kommunale tilbudet ved Lillehammer helsehus ikke erstatte sykehusenes akuttberedskap. Sykehuset Innlandet har i likelydende juridisk bindende avtaler med hver enkelt av de 48 kommunene i Hedmark og Oppland, forpliktet seg til ikke å bygge ned sin akuttberedskap med begrunnelse i det nye kommunale tilbudet.  Sykehuset på Lillehammer har i tillegg inngått avtale om å samhandle om tilbudet på Lillehammer helsehus, blant annet ved å stille tjenester og kompetanse til rådighet.

En retningsreform
Hittil har det vært mye fokus på kommunenes evne til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus.  Fremover er det viktig å ha minst like stort fokus på kommunenes evne til å forebygge sykehusinnleggelser.
Det er likevel grunn til å påpeke at dette bare er ett av mange tiltak og virkemidler som etter hvert skal tas i bruk for å følge opp intensjonene i Samhandlingsreformen. Fire senger representerer riktignok mange årlige liggedøgn, men forventningene til effekt må likevel være nøkterne og realistiske.  Spesielt gjelder dette på kort sikt.  Samhandlingsreformen beskrives ofte som en «retningsreform» eller en «samfunnsreform», og krever et langsiktig perspektiv.