Rovvilt i Lillehammer

1. Tilstand

Tilstedeværelse av store rovdyr berører mange ulike interesser. På den ene siden oppfattes de som indikatorarter for et intakt økosystem og som vi har ansvar for å verne om.  På den andre siden oppfattes de som en trussel mot næringsgrunnlaget i distriktene. 
 
Etter mange år som fritt vilt gjennom hele 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet var flere av de store rovviltartene sterkt truet av utryddelse. De fire store rovpattedyrene i Norge har relativt sett små bestander i økologisk forstand og er derfor kategorisert som truede arter, mens Kongeørn har livskraftige bestander i Norge. Alle er (betinget) fredet og underlagt egen forskrift (rovviltforskriften) som setter rammene for forvaltningen.  Det er blant annet fastsatt bestandsmål for alle artene i hele Norge og innenfor ulike regioner. 
 
Rovviltregion 3 - Oppland
Lillehammer kommune ligger innenfor rovviltregion 3 – Oppland der bestandsmålene er fem ynglinger av gaupe og fire ynglinger av jerv. Det er ikke fastsatt bestandsmål for brunbjørn, kongeørn eller ulv innenfor regionen. Forskriften sier at ulv skal kun yngle innenfor egen «ulvesone» i Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo og for kongeørn er det kun fastsatt et nasjonalt mål på 850-1200 hekkende par.  Når bestandsmålet for gaupe og jerv er nådd har en rovviltnemnd bestående av fem representanter fra fylkestinget myndighet til å fatte vedtak om felling. Rovviltnemnda har også myndighet til å fatte vedtak om felling av brunbjørn hvis det er 10 ynglinger eller mer i Norge.  Dataene som ligger til grunn for å beregne bestandsstørrelser utarbeides av Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. Motivasjonen for å iverksette lisensjakt eller skadefellingsforsøk på rovvilt er å begrense tap av husdyr på beite. Alle registrerte avganger av rovvilt, døde husdyr og utbetalte erstatninger for rovdyrtap ligger åpent i Miljødirektorates Rovbase
 
Tap av beitedyr og erstatning i Lillehammer
Erstatningsbeløp til bønder i Lillehammer 2013 var 133 244,00 kr for totalt 53 sau. Det ble søkt om erstatning for 91 sau av totalt 110 døde sauer på beite.
 
Det året med mest tap i Lillehammer i perioden 2001-2013 var beitesesongen 2009 da 201 sauer døde på beite. Det ble søkt om erstatning for 168 sau og 104 sau ble erstattet med til sammen 216 624,00 kr. 
 
I Lillehammer er det gaupa som tar mest sau på utmarksbeite (dokumentert og erstattet).
 
 
Observasjoner eller sportegn etter rovvilt
Det finnes også en del direkte observasjoner og andre sportegn av rovvilt i Lillehammer. Både gaupe, ulv, brunbjørn og kongeørn hatt tilhold eller vært innom Lillehammer kommune. Slike observasjoner eller sportegn etter store rovdyr kan man finne i Artsdatabankens artskart eller på Rovdatas skandobsbase.  
 
Rovvilt - Tabell.PNG

2. Påvirkninger

Gjennom intensive overvåkningsprogram har man relativt god oversikt over bestandene av de fem store rovviltartene. De klare bestandsmålene som er fastsatt i forskrift gjør at bestandene stor grad detaljstyres av forvaltningen. Således kan man si at den viktigste faktoren som påvirker bestandsutviklingen hos de store rovviltartene er mennesker.  Den norske forvaltningen har bred støtte i Stortinget, men er samtidig et kompromiss mellom hensynene til landbruks- og reindriftsnæringen på den ene siden og hensynet til biologisk mangfold på den andre siden.  

3. Aktuelle tiltak

Oppfølging av de store rodyrene er et statlig ansvar. Norge som nasjon har forpliktet seg til flere konvensjoner om biologisk mangfold – et mangfold som også omfatter de store rovdyrene. Samtidig er et klart nasjonalt mål om å styrke norsk matproduksjon. Dagens rovdyrpolitikk er lagt opp til å si ja takk, begge deler! 
 
Tiltak som om mulig skal ta begge hensyn er forsøkt innarbeidet i forvaltningen. Gjennom den betingede fredingen av rovviltet forsøker man å sikre biologisk mangfold samtidig som matproduksjonen skal sikres gjennom lisensjakt og skadefelling.