Skogbruk i Lillehammer

1. Tilstand

Det er gode forhold for skogproduksjon i Lillehammer kommune med et relativt fuktig og næringsrikt jordsmonn. Grana er hovedtreslaget og utgjør 94% av skogen i kommunen. Det finnes noen tørre og mindre næringsrike områder på østsida av kommunen, der furua dominerer og bjørka har et sterkt innslag i mer fuktige områder. Det er skog på 317 km2 eller 70 % av landarealet i kommunen. 290 km2 er barskog og 9 km2 er ren lauvskog. Det drivverdige skogarealet er rekna til 293 km2 med en årlig tilvekst på 94.000 m3. Produksjonsevnen er på 111 000 m3, så det er muligheter for å øke produksjonen. Det står mye tømmer i skogene i Lillehammer, over 2,5 mill. m3. Driftsteknisk er forholdene gode med jamt over god vegdekning og små arealer med så bratte lier at taubane er nødvendig driftsutstyr.

Skogen er viktig i klima- og miljøsammenheng og tilveksten i skogen i Lillehammer binder årlig

68 620 tonn CO2. Tas GROT (greiner og topper) med i dette oppsettet, som kan nyttes til brensel øker den årlige bindingen til 82 344 tonn CO2.

Skogbruket i Lillehammer er miljøsertifisert gjennom Norsk PEFC skogstandard basert på kravpunktene i Levende Skog standarden. Med basis i denne ordningen er det foretatt Nøkkelbiotopregistreringer etter metoden Miljøregistrering i (Skog MiS). 2 prosent av skogarealet i Lillehammer er satt av som nøkkelbiotoper.  Informasjon om nøkkelbiotopene avsatt i denne registreringen finnes her, se også kart under.

I kommunedelplan for landbruk framgår strategien for satsing på skogen i Lillehammer. Se planen her.

 

Kartet viser viktige MiS - registreringer i Lillehammer. Mer info om MiS finnes på kilden. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller klikke på mer kart og funksjoner og få opp et stort kart.

 

2. Påvirkning

Positive og negative ringverknader

Aktiv skogsdrift med vegutbygging, avvirking og etablering av ny skog kan ikke foregå uten at det synes i naturen. Enkelte oppfatter dette som ødeleggende, men samtidig er det positivt at samfunnet kan bruke skogen som en viktig kretsløpsressurs i motsetning til andre ressurser som bare forbrukes.

Skogbruk skaper samfunnsmessige ringvirkninger med sysselsetting og råstoff til treforedling og byggebransje uten skadelige utslipp. Mange bruker også skogsvegene som viktige ferdselsårer for friluftsliv og sykling og gir god tilgang til naturområder.

Uvøren skogsdrift kan føre til ødelagte kulturminner eller at det blir hinder eller ødeleggelser langs stier og løyper, men utført på en riktig måte er det unødvendig.

I klimasammenheng er det meget positivt at skogen kan brukes som miljøvennlig byggemateriale ved at trevirket binder CO2 så lenge det brukes i bygg. I energisammenheng er trevirke miljøvennlig dersom det brukes til brensel istedenfor ikke fornybare energikilder.   Enkelte livsmiljøer for sjeldne og trua arter bedres også ved skogsdrift, fordi det hindrer gjengoring, eller gir et lysere og luftigere livsmiljø om det er hensikten. Huldrestry er en slik art som reagerer positivt på at livsmiljøer som er i ferd med å bli for tette åpnes opp.

3. Aktuelle tiltak

Vern og bruk

Ut fra den betydningen skogen har i klimasammenheng og som en viktig samfunnsressurs, er det et mål å øke aktiviteten i skogbruket, samtidig med at de biologiske verdier bevares.  Med et slik mål er det vesentlig å ha tilstrekkelig kunnskap om skogen og miljøverdiene i området, ikke bare arter, men også livsmiljøer, gode viltområder, friluftsliv og landskapsverdier.

God tilgang på kunnskapen gjennom kart og tilrettelagt informasjon er essensielt for å kunne ta riktig hensyn. En egen forskrift sikrer at hensyn blir ivaretatt ved skogsvegbygging og støtteordninger er tilpasset at det skal tas riktige hensyn ved skogsdrift.