Truede arter

1. Tilstand

Truede arter er plante- og dyrearter som står i fare for å bli utryddet, ofte på grunn av menneskelig aktivitet. Den nasjonale rødlista gir den offisielle oversikten over arter som vurderes å ha begrenset levedyktighet i Norge. I rødlista fra 2015 er det ført opp 4438 arter. Av disse er 2355 klassifisert som truet og 1235 som nær truet. Tallene gjelder for fastlandsdelen av Norge med havområder og Svalbard.

I Lillehammer kommune er det siden 2000 registrert 228 rødlistede arter fordelt på ca 13000 observasjoner i hele kommunen. I Artskart kan man finne kartfestet informasjon om både truede og ikke truede arter i Lillehammer.

Kartet viser truede arter i Lillehammer. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller klikke på utforsk kart og få opp et stort kart. 

 

Freding av arter er et av flere tiltak for å bevare biologisk mangfold. Til sammen er 64 karplanter, moser og virvelløse dyr varig fredet i Norge. Det er ikke lov til å drepe, fange, ødelegge, skade, plukke eller samle inn arter som er fredet. En rekke andre dyr er også fredet i Norge, eller deres fangst er regulert, etter naturmangfoldloven, viltloven og laks- og innlandsfiskeloven.

Den 20. mai 2011 ble følgende arter fredet som prioriterte arter; dragehode, dverggås, elvesandjeger, eremitt, honningblom, klippeblåvinge, rød skogfrue og svarthalespove. Prioriterte arter skal forvaltes etter egen forskrift som er tilpasset hver art. I Lillehammer er det observert svarthalespove i Lågendeltaet, og det er en rekke lokaliteter med dragehode, blant annet i Balberglia, i Skårsetlia og i Vingrom. Honningblom er ikke dokumentert fra Lillehammer siden 1800-tallet og regnes som forsvunnet fra kommunen.

I tillegg til prioriterte arter er det utarbeidet nasjonale handlingsplaner for flere arter, og ytterligere handlingsplaner er under utarbeidelse. Av arter som er aktuelle i Lillehammer er blant annet dragehode, huldrestry, stor salamander, åkerrikse og horndykker.

 

Tabell 1: Rødlistede arter i Lillehammer kommune fordelt på artsgruppe (Ajour 2014)

Artsgruppe

Antall

%

Amfibier, reptiler

1

0.5

Biller 4 2

Fugl

61

26

Karplanter

61

26

Krepsdyr 1 0.5

Lav

28

12

Moser

11

5

Nebmunner 2 1

Pattedyr

8

3.5

Sommerfugler

4

2

Sopp

43

19

Veps

4

2

Tabell 2: Rødlistede arter i Lillehammer fordelt på truethetskategorier (jf. Norsk rødliste for arter 2010). (Ajour 2014)

Kategori

Kategori navn

Antall

%

RE

Regionalt utdødd

0

0

CR

Kritisk truet

10

4

EN

Sterkt truet

29

13

VU

Sårbar

75

33

NT

Nær truet

109

48

DD

Datamangel

5

2

2. Påvirkninger

Arealendringer er den største trusselen mot biologisk mangfold både nasjonalt og globalt (figur 1). Arealendringene påvirker arter blant annet gjennom tap av habitat og oppstykking (fragmentering) av landskap. Klimaendringene er også en sterk bidragsyter til tap av biologisk mangfold. Temperatur er en viktig faktor for arters utbredelse, slik at endret klima kan påvirke arters utbredelse. For øvrig utgjør fremmede arter en trussel ved at de kan fortrenge og utkonkurrere stedegne arter.

Truede arter Påvirkninger.PNG

Figur 1: Arealendringer, forurensning, klimaendringer, høsting og fremmede arter representerer de fem store globale truslene mot biologisk mangfold. I Norge er arealendring den klart viktigste påvirkningsfaktoren. Andre og ukjente faktorer omfatter bl.a. støy og ferdsel, samt påvirkninger utenfor Norge. (Kilde: Artsdatabanken.no).

 

3. Aktuelle tiltak

Lokalt kan den enkelte, kommunene og regionale myndigheter gjøre sitt for å tilpasse samfunnsutviklingen slik at arters leveområder i størst mulig grad ivaretas. Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven er svært viktige verktøy i den forbindelse.

For prioriterte arter som for eksempel dragehode vil det på flere lokaliteter være behov for skjøtsel. En rekke andre rødlistede arter vil også kunne fanges opp gjennom skjøtsel av slike lokaliteter, i tillegg til skjøtsel av lokaliteter med utvalgte naturtyper. Gjennom Fylkesmannen er det mulig for grunneiere og lag og foreninger å søke om tilskudd til skjøtsel av verdifulle lokaliteter. Ta kontakt med kommunen eller Fylkesmannen for mer informasjon om dette.

For å sikre artsforekomster og livsmiljø er det et grunnleggende behov for tilstrekkelig kunnskap om hvor artene forekommer. Selv om det foreligger et betydelig antall stedfestede registreringer av rødlistearter og andre arter i kommunen, er det over tid behov for ny og oppdatert kunnskap.