Våtmarksområder

1. Tilstand

Ifølge Naturindeksen for Norge 2010 er tilstanden for våtmarker middels god. Tilstanden har imidlertid gått fra å være god for store deler av landet på 1950-tallet. Våtmarker er en svært viktig faktor i vannets syklus [SE BOKS], men på grunn av den store variasjonen i våtmarker er de også viktige for biologisk mangfold. Ca. 13 prosent av de mest truede artene (truethetskategoriene CR, EN, VU) på den norske rødlista er knyttet til våtmarker.

Omtrent 9 prosent av Norges landareal består av myr mens andelen er 13 prosent i Lillehammer.

Våtmarksområder i Lillehammer omfatter myrområder, flommark, kilder og sumpskog.

Langs de større vassdragene i kommunen, slik som langs Gausa og i Lågendeltaet er det betydelige arealer med flommarker og flommarkskog. Spesielt på våren er store deler av Lågendeltaet viktig for fugl under trekket, i tillegg til at flommarkskogen kan være viktige miljøer for spurvefugl.

I Lillehammer forekommer myr fortrinnsvis i høyereliggende deler av kommunen, da forholdene for torvdannelse er gunstigere med økende nedbør og kjøligere klima. Rikmyrer er myrer som får vannforsyningen gjennom grunnvann og som har forhøyet pH og innehold av mineraler. Slike myrer er gjerne spesielt artsrike miljøer for karplanter og moser, samtidig som dette er områder som kan være utsatt for press fra oppdyrking. I store deler av Lillehammer er berggrunnen fattig, noe som gir begrenset grunnlag for rikmyr. I Fåberg Vestfjell er det imidlertid områder med kalkrik berggrunn, og i dette området finnes flere velutviklede rikmyrer. Mindre partier med rikmyr finnes for øvrig også spredt i andre deler av kommunen. En rekke rikmyrer har tradisjonelt blitt utnyttet til slått, og flere av rikmyrene i Lillehammer er tidligere blitt utnyttet på denne, selv om det i dag er lite spor av denne bruken.

2. Påvirkning

Våtmarksområder er områder som har vært og er under stort press gjennom utbygging og annen menneskelig aktivitet. Myr har blitt utsatt for høy grøftingsaktivitet i de fleste av landets fylker

fra krigens slutt fram til 1970-tallet. Hensikten med myrgrøfting har vært å øke arealet for produktiv skog, samt oppdyrking av arealer for landbruksproduksjon. Våtmarksområder som for eksempel flommarker og flommarkskog har vært sterkt utsatt for utfyllinger og flomforbygninger, noe som har ført til at slike miljøer har fått sterkt redusert utstrekning og redusert dynamikk.

3. Aktuelle tiltak

Viktige deler av våtmarksområdene i tilknytning til Lågendeltaet er vernet som naturreservat og fuglefredningsområde. Gausavassdraget er varig vernet mot vassdragsutbygging, og kommunen har et spesielt ansvar for å ta vare på verdifulle rester av flommark og flommarkskog langs vassdraget.