Foto: Mette Banken

Vann, avløp og vassdrag

EUs rammedirektiv for vann, Vanndirektivet, legger rammene for forvaltningen av vann i Norge. Vanndirektivet har fokus på vannforekomstene, deres tilhørende nedbørfelt og hvilke aktiviteter innenfor nedbørfeltet som påvirker vannkvaliteten.

Lågen og Mjøsa med tilløpselver og nedbørsfelt er eget vannområde innenfor vannregionen for Glomma, som har sitt utløp i Ytre Oslofjord.  
Vassdragene i Lillehammer tilføres forurensing fra lokale kilder og fra kilder langt borte.  Forurensing som bidrar til å redusere vannets kvalitet enten det er i vassdrag eller som drikkevann, er tungmetaller, organiske miljøgifter og næringssalter. I tillegg kan tarmbakterier som E.coli og termotolerante koliforme bakterier som følge av utslipp fra blant annet avløp og jordbruk føre til redusert bruksverdi.  Naturlige grunnforhold påvirker også vannets kvalitet. Tekniske inngrep som flomsikring påvirker også miljøforholdene i vassdragene. Vi har blant annet Lågen og Mesnaelva som begge er sterkt berørt av vannkraftutbygging. Gjennom kommunens medlemskap i Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver bidrar Lillehammer til en omfattende overvåkning av vannforekomstene i og rundt Mjøsa. 

I Miljøplanen 2016-2025 har Lillehammmer kommune satt seg følgende mål for Vann, avløp aog vassdrag:

  • Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand eller godt økologisk potensial innen 2021 (nasjonalt/europeisk mål). 
  • Vannforekomster skal forvaltes for å sikre gode betingelser for rekreasjon, friluftsliv og biologisk mangfold.
  • Lillehammer kommune skal samle og behandle avløpsvann på en kostnadseffektiv måte og slik at det ikke er til ulempe for miljø eller resipient1
  • Lillehammer kommune skal til enhver tid overholde pålagte utslippskrav til resipient1
  • Lillehammer kommune skal ha en sikker vannforsyning, og til enhver tid være i stand til å levere nok vann og godt vann til sine abonnenter på en kostnadseffektiv måte.
  • Lillehammer kommune har et mål om å redusere lekkasjeandelen på ledningsnettet fra dagens nivå på ca. 45 prosent til 30 prosent frem mot 2024.