Verneområder og naturtyper

Vernet natur

1. Tilstand

Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet er arealbruk gjennom at leveområder for dyr og planter blir ødelagt eller oppdelt. Opprettelse av nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder er med på å sikre sårbare og truede arter og naturtyper. Nesten 17 % av Norges fastlandsareal er vernet.

I lillehammer er kommune 7 områder vernet etter naturmangfoldloven. Det er 6 naturreservater og ett fuglefredingsområde. Naturreservatene Slåseterlia og Augga er delt mellom Lillehammer og henholdsvis Øyer og Gausdal.

Samlet sett er kun 1,8 % av Lillehammers areal vernet som naturreservater og som dyrefredningsområder, mens det på landsbasis er nesten 17 % av arealet som er vernet. Det høye tallet på landsbasis og for enkelte kommuner skyldes i hovedsak at også nasjonalparker og landskapsvernområder inngår.

Verneområder er viktige for å bevare arter og livsmiljøer i avgrensete områder, men for å bevare arter og økologisk samspill i naturen er det også av stor betydning hvordan arealene som ikke er vernet forvaltes. Det er utviklet en nasjonal metodikk for kartlegging av naturtyper som er spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Noen av disse naturtypene er vurdert som så viktige for biologisk mangfold at det er karakterisert som «Utvalgte naturtyper» og disse skal forvaltes etter egen forskrift. I Lillehammer kommune er det først og fremst naturtypen slåttemark som er aktuell. I tillegg til kartlegging av har skogbruksnæringen egne systemer for å fange opp og forvalte viktige livsmiljøer i skog.

Kartet viser verneområder i Lillehammer. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller klikke på mer kart og funksjoner og få opp et stort kart. Kartet viser viktige naturtyper og utvalgte naturtyper i Lillehammer. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller klikke på mer kart og funksjoner og få opp et stort kart.

2. Påvirkning

Befolkningsvekst, forbruksvekst, teknologi og handel, gjør at presset på naturområdene øker. Flere av verneområdene i Lillehammer kommune dekker små arealer, og kan være sårbare for påvirkning fra aktiviteter i tilgrensende områder. Fremmede arter kan stedvis utgjøre en trussel mot artsmangfoldet innenfor verneområdet, i tillegg til at fragmentering og oppsplitting av områder mellom verneområdene gjør det vanskeligere for arter å utveksle individer og gener.

3. Aktuelle tiltak

Fylkesmannen i Oppland er forvaltningsmyndighet for verneområdene i Lillehammer kommune. Ofte ligger det svært verdifulle naturmiljøer inntil grensen for verneområdene eller i nærområdet. Slike områder kan på sikt være viktige for å opprettholde verdiene også innenfor området som er formelt vernet etter naturmangfoldloven, og kommunen har et spesielt ansvar for arealbruken i slike områder.

For at kommunen skal kunne forvalte biologisk mangfold på en bærekraftig måte er det viktig å ha oversikt over hvor viktige områder for biologisk mangfold finnes. I Naturbase er derfor områder med viktige naturtypelokaliteter vist. Selv om en rekke områder er fanget opp av naturtypekartlegging er det mange områder og lokaliteter som ikke er kartlagt, og hvor det er behov for nykartlegging.

I tilfeller hvor fremmede arter utgjør en trussel mot artsmangfoldet i et verneområde, og hvor det er aktuelt med tiltak i verneområdet, kan det også være viktig å gjennomføre tiltak i områder som grenser opp mot verneområdet, slik at problemet med spredning inn i verneområdet reduseres.