Hvorfor er det viktig å fange opp barn i risiko?

Noen av barna vi møter i hverdagen opplever og blir utsatt for ulik risiko. Dette kan være vanskelige økonomiske forhold, langvarige konfliktforhold mellom foreldre og/eller mellom foreldre og deres nettverk, psykiske belastninger og lidelser hos en eller begge foreldrene, lavt evnenivå hos en eller begge foreldrene, rusmiddelmisbruk hos en eller begge foreldrene, voldsutøvelse i familien, seksuelle overgrep, foreldre som selv har vokst opp med omsorgssvikt, overgrep og/eller mishandling, foreldre med sviktende omsorgsutøvelse, nåtidig eller tidligere kriminalitet hos foreldre, lite støttende venne- eller familienettverk, belastet nærmiljø med kriminalitet, rus og arbeidsledighet, ustabil bosituasjon og gjentatte flyttinger, og ustabilitet i hvem som har omsorgen for barnet. Barna kan være risikoutsatt i sitt omsorgsmiljø både før og etter fødsel, og gjennom hele oppveksten.  Barna kan også være utsatt for individuelle risikofaktorer som lav fødselsvekt, vanskelig temperament, genetisk sårbarhet, spesifikke handikap, store omsorgsbehov, dårlig utviklet språk, barn som gir signal som er vanskelige å forstå etc. Barn med særskilte omsorgsbehov har økt risiko for omsorgssvikt og vold. Det er mer krevende og utfordrende å gi omsorg til disse barna, og det vil kreve ekstra sensitivitet og evne til å sette seg inn i barnas behov. 

 

Både risikofaktorene i barns omsorgsmiljø, og de individuelle karakteristikkene påvirker hverandre gjensidig, samt endrer hverandre over tid. Utviklingen er en prosess der barna endres i samspill med omgivelsene, samtidig som de selv også påvirker og endrer omgivelsene. Både de miljømessige og biologiske faktorene er i kontinuerlig og gjensidig påvirkning allerede fra fosterlivet, og kan føre barn og foreldre inn i både gode og dårlige relasjoner og samspill. Risikofaktorene er skadelige og kan på lengre sikt føre til at barn utvikler omfattende vansker.   

 

Barn med risiko for å utvikle vansker og utviklingsforstyrrelser grunnet deres omsorgssituasjon har ikke tid til å vente. De aller fleste av disse barna og familiene deres kan få hjelp slik at livssituasjonene deres bedres. Tidlig hjelp er god hjelp, og små barn er mer påvirkelige og mottagelige for hjelp enn eldre barn. Jo tidligere det settes inn foreldrestøttende tiltak, desto bedre er prognosen for en styrket foreldrefungering. Det er derfor av avgjørende betydning at man oppdager og kartlegger risikofaktorer hos barn og i barns omsorgsmiljø så tidlig som mulig og deretter følger opp med adekvate tiltak. Ved å fange opp barn i risiko, vil sannsynligheten for at utsatte barn får hjelp øke. (ref; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Rapport: Hvordan bør faglige anbefalinger om et samlet tilbud til utsatte sped- og småbarn og deres foreldre følges opp?). Det er godt dokumentert at tidlig innsats i barns liv er viktig for at utfallet av innsatsen skal bli bra for barnet, og derved hindre store og negative utviklingsmessige, helsemessige og sosiale konsekvenser både i barndommen og videre i livet.