Hvem kan få tjenester?

Om du har redusert livskvalitet på grunn av rusproblematikk eller om du har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) og er over 18 år kan du motta tilbud og tjenester fra oss som tilpasses ditt behov. Vi gir også tilbud til pårørende. Du kan ta kontakt med oss direkte eller din behandler eller fastlege kan kontakte oss eller henvise til Rustjenesten via Tildelingsenheten for helse- og sosialtjenester.

Hva kan vi tilby av tjenester?

Om du har redusert livskvalitet på grunn av rusproblematikk eller om du har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP)kan du motta tilbud og tjenester fra oss som tilpasses ditt behov. Dette kan for eksempel være: 
  • Individuell plan (IP)
  • Koordinering av ansvarsgrupper og LAR
  • Bo-veiledning
  • Oppsøkende arbeid ved bekymring
  • Praktiske gjøremål som oppfølging av avtaler
  • Kontinuerlig oppfølging før under og etter behandling i institusjon eller ved soning.
  • Hasjavvenningsprogram (HAP) 
  • Samtaler med fokus på rusmestring 
  • Pårørendesamtaler 

Hva kan du forvente av oss?

  • —Vi er en endringsbasert tjeneste, og tiltakene våre skal ha effekt. Dette innebærer at vi i samarbeid med deg kontinuerlig evaluerer om tilbudene du mottar har effekt. 
  • Brukermedvirkning: Du har rett til å medvirke, og vi har plikt til å involvere deg i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud. 
  • —Vi overholder taushetsplikten.
  • Vårt mål er å gi hjelp til selvhjelp, slik at du kan mestre din livssituasjon på en best mulig måte.
  • —Vi tilbyr tjenester som skal fremme selvstendighet, tilhørighet og evnen til mestring i eget liv.
  • —Arbeidet vi gjør bygger på aktiv brukermedvirkning, samhandling, tillit og respekt.
  • —Vi jobber ambulant og er opptatt av å møte deg der du ønsker. 

Hvordan jobber vi?

Vi jobber etter anerkjente metoder, kartlegger og vurderer dine behov i samarbeid med deg. Her kan du lese om metoder vi jobber etter. 

Bygging av mestringstillit (BAM): Metoden er basert på kognitiv læringsteori og adferdsterapi for å meste rusen og forhindre tilbakefall. 

Foranledning – atferd – konsekvens registrering (FAK): Når vi jobber etter bygging av mestringstillit benyttes FAK- skjema (Foranledning- adferd- konsekvens) for å identifisere svake og sterke øyeblikk.

EuropASI: er et flerdimensjonalt kartleggingsverktøy med syv hovedområder: fysisk helse, utdanning og arbeid, alkoholbruk, narkotikabruk, kriminalitet, familie og sosiale relasjoner og psykisk helse.

Motiverende intervju (MI): Motiverende intervju (MI) er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Grunnverdiene og teknikkene øker sannsynligheten for endring og skaper en god relasjon mellom hjelper og den som skal endre atferd.

Feedbackinformerte tjenester (FIT): FIT handler om systematisk tilbakemelding fra brukere, samt endre og tilpasse tjenestene i tråd med disse tilbakemeldingene. Dette er et viktig ledd i å benytte erfaringer fra brukere til å forbedre tjenestene.

Individuell plan (IP): Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det.

Ansvarsgruppe: En ansvarsgruppe er en kommunal gruppe som i samarbeid med deg og en koordinator iverksetter og følger opp støttetiltak og samrebid med andre instanser om du har behov for flere tjenester. 

Brukermedvirkning: Brukere har rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud. 

Samarbeidspartnere og lokale ressurser

Samarbeidspartnere og andre instanser er også velkommen til å ta kontakt med oss på tlf: 902 51 514

Vi gir:

  • —Råd og veiledning i enkeltsaker.
  • —Forebyggende helsearbeid til samarbeidspartnere – eksempelvis støtte til helserådgivere/lærere, undervisning, informasjon og kurs.

Her finner du en oversikt over samarbeidspartnere og lokale ressurser. 

KoRusØst 

NAV

Havang Brukerstyrt Senter

Blå Kors Kompasset Lillehammer

ProLAR Nett

Andre ressurser: 

LAR- retningslinjer fra Helsedirektoratet

Nasjonal ROP-tjeneste

Lav terskel - høy kvalitet Helsedirektoratet

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Legemiddelassistert rehabilitering skal hjelpe personer som er avhengige av morfin, heroin og lignende (såkalte opiater), til å bedre sin livskvalitet. Målet er å styrke den enkeltes evne til å mestre livet og å hindre overdosedødsfall. Sterkt vanedannende legemidler i en bestemt dose inngår som ett av flere tiltak i rehabiliteringen. Ulike kontrolltiltak skal sikre forsvarlig oppfølging og at uvedkommende ikke får tilgang til legemidlet.

Spesialisthelsetjenesten skal ta initiativ til å utarbeide en individuell plan for å koordinere de ulike tiltakene som gjøres. Dette skal skje i samarbeid med deg, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, allmennlege i primærhelsetjenesten, barnevernstjenesten og andre aktuelle instanser.

Det skal foretas en samlet vurdering av din helsetilstand. Legemiddelassistert rehabilitering skal som hovedregel ikke være det første behandlingsalternativet man velger. Andre tiltak skal konkret vurderes først. 

Samarbeidspartnere:

  • Spesialisthelsetjenesten
  • Den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • Nav
  • Allmennlege i primærhelsetjenesten
  • Barnevernstjenesten 
  • Andre aktuelle instanser

Lover og forskrifter:

For mer informasjon ta kontakt med leder for Rustjenesten: Ellen Kyrdalen Tlf: 922 42 332

Lovverk og retningslinjer

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer
Forskrift om habilitering og rehabilitering
Pasient- og brukerrettighetsloven
Helse- og omsorgstjenesteloven

Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende Bruk av tvangstiltak er et alvorlig inngrep i den enkeltes selvbestemmelsesrett. Derfor må bruker- og pårørendemedvirkning sikres ved forberedelse og gjennomføring av tvangstiltak.