Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet ikke regnes som innmark. Det kan søkes om dispensasjon fra forbudet mot kjøring i utmark. Intensjonen bak dispensasjonshjemmelen er at kjøringen skal ha et klart nytteformål. Eksempler på situasjoner hvor det må søkes om dispensasjon er i forbindelse med transport i forbindelse med bygge- og gravearbeider der hvor det ikke er vegatkomst (for eksempel fritidsboliger), leiekjøring/transportoppdrag med snøscooter, bruk av helikopter til transportoppdrag og bruk av motorbåt på mindre vann. Unntak fra lovverket er eksempelvis bruk av maskiner i skog- og landbruk, redningstjenestens bruk av motorkjøretøy og bruk av båt på innsjøer større enn 2 kvadratkilometer. 
 
Søknad
Alle søknader om motorferdsel i utmark blir behandlet politisk i kommunens plan- og miljøutvalg. Det må påregnes saksbehandlingstid til forberedelse av sak til møte i planutvalget. Møter i planutvalget avholdes normalt en gang i måneden. Se møtekalender. Alle saker på Statskog sin eiendom i Fåberg Østfjell blir forelagt forelegges fjellstyret for uttalelse før det gjøres vedtak.

En søknad om motorferdsel i utmark må inneholde opplysninger om formålet/hensikten med motorferdselen, hvor kjøringen skal finne sted, kart som viser kjørerute/trase, type kjøretøy, hvor mange turer som er aktuelt og tidsrom for kjøringen.
 
Lillehammer kommune har søknadsskjema  (DOC) (PDF) som kan benyttes.
 

Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis:
- søker må ha et særlig behov
- behovet må ikke knytte seg til turkjøring
- behovet kan ikke dekkes på annen måte
Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.
Det stilles strenge krav til behovet for motorferdsel i utmark. Spesielt restriktiv er praksisen når det gjelder barmarkskjøring. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring.