Deling og endring av eiendom

Søknad om deling og endring av eiendom

Deling og endring av eiendom er søknadspliktige tiltak jf. plan- og bygningsloven § 20-1, bokstav m.

Prosessen er todelt:

  1. Tillatelse til deling eller endring etter plan- og bygningsloven
  2. Oppmålingsforretning og matrikulering etter matrikkelloven

Det er gjeldende reguleringsplan, kommunedelplan for Lillehammer by (byplanen) eller kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser som avgjør om en eiendom kan deles. Opprettelse og endring av eiendom må skje i tråd med plan- og bygningsloven §§ 26-1, 28-7, samt bestemmelser i matrikkel- lov og forskrift.

Hvem kan søke

Hjemmelshaver(e) til eiendommen som skal deles eller endres.

Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver(e) opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig.

Informasjon fra Kartverket om fullmakt.

Slik søker du

Søknad om deling av eiendom må fremmes skriftlig. Det må opplyses om hvordan delingen ønskes utført, inntegnet på et situasjonskart. Søknaden må være i tråd med gjeldende plangrunnlag. Naboer med felles grense skal ha kopi av søknaden og vedleggene du sender til kommunen. Eventuelle merknader sendes tiltakshaver og vedlegges søknaden, sammen med eventuelle kommentarer.

Gjeldende plangrunnlag finnes i kommunens karttjeneste

Hva må søknaden inneholde

  • Søknadsskjema med krav om matrikulering, herunder rekvisisjon av oppmålingsforretning
  • Nabovarsel  alle med felles grense skal være varslet om tiltaket. Gjenpart av nabovarsel skal sendes til kommunen når fristen for å komme merknader er gått ut. PDF-utgave av nabovarselskjema finnes her
  • Kart  vedlagt kart i målestokk 1:500 eller 1:1000 som er nyere enn 3 måneder. Kartet skal vise eksisterende grenser og tenkt delelinje.

Det kan søkes om tillatelse til deling med utsettelse av oppmålingsforretning og matrikulering (vedtak gyldig i 3 år) (kryss av for alternativ 2 i rubrikk 4 på skjemaet «Krav om matrikulering, herunder rekvisisjon av oppmålingsforretning»)

Deling iht. gjeldende reguleringsplan

Ved søknad i tråd med gjeldende reguleringsplan må det spesifiseres hvilke parseller som søkes fradelt (benevnelse hentes fra plan). Det kan søkes om fradeling av flere parseller i samme søknad. Det vil bli opprettet en sak pr. parsell.

Dersom det foreligge særlige grunner jf. matrikkelforskrift § 25, kan det søkes om opprettelse av nye matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning jf. matrikkelloven § 6 (kryss av for alternativ 3 i rubrikk 4 på skjemaet «Krav om matrikulering, herunder rekvisisjon av oppmålingsforretning»). Opprettelse av nye matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning krever tilleggssøknad hvor det dokumenteres at vilkår i matrikkelforskrift § 25 er oppfylt. Data på nytt grenseforløp skal sendes Lillehammer kommune.

Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka kan være aktuelt, dersom det dreier seg om merking av juridisk bindende grenser som ikke skal påvises av partene.

Fortetting

Ved fortetting er det flere hensyn som skal ivaretas. Før søknad sendes bør følgende undersøkes:

  • Er kravet til minste tomtestørrelse oppfylt? (600 m2 for enebolig, 800 m2 for tomannsbolig)
  • Kan deling gjennomføres uten at tillatt utnyttelsesgrad for avgivende eiendom overstiges?
  • Er tiltaket tilpasset strøkets karakter?

Gjeldende plangrunnlag finnes i kommunens karttjeneste

I karttjenesten kan du også finne arealet for din eiendom oppgitt på følgende måte:

Beregnet areal: areal beregnet ut ifra flate i kart.

Oppgitt areal: Areal registrert ved opprettelse av eiendommen (ikke oppdatert)

Heltrukne grenselinjer = god nøyaktighet. Stiplede grenselinjer = dårlig nøyaktighet

Tomt og utnyttelsesgrad

Tomt er ikke nødvendigvis det samme som eiendommens areal.

Tomt er den delen av eiendom som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde for bolig. Det er dette arealet som skal legges til grunn for beregning av %-BYA, jf. TEK 17, § 5-8.

Det er viktig å merke seg at det arealet man får oppgitt ved henvendelse til kommunen, eller det arealet som er oppgitt i målebrev, er areal av hele eiendommen. Dette arealet omfatter også de deler av eiendommen som eventuelt er regulert til annet formål enn byggeområde for bolig. Eksempelvis kan deler av eiendommen være regulert til veiareal. Før man kan beregne tomtens utnyttelsesgrad må det defineres hvilket areal (tomt) som skal legges til grunn for beregningen.

Beregning av netto tomteareal i uregulert område:  Der byplanen eller kommuneplanens arealdel ikke skiller på areal avsatt til boligformål og vegareal, defineres tomteareal der det er naturlig å avgrense tomta mot vegarealet, f.eks. eksisterende mur/gjerde mot veg.

                    

GgAAAABJRU 5ErkJggg==

Tillatt utnyttelsesgrad for en tomt Bebygd areal (BYA) for en tomt er summen av bebygd areal for alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, åpent overbygd areal og nødvendig areal for biloppstillingsplasser på tomten. Bebygd areal på en tomt skrives m2-BYA og angis i hele tall. Grad av utnytting er definert i byggeteknisk forskrift TEK 17 kapittel 5. Eksempler på grunnlag for beregning av % - BYA er vist under:    

                         

MlFYAAAAASUVORK 5CYII=

Ved søknad om fortetting skal det vedlegges kartutsnitt som viser:

  • størrelse på ny og gjenværende tomt
  • tenkt plassering av ny bebyggelse
  • adkomstløsning og eksisterende vann- og avløpsledninger
  • regnestykke som viser utnyttelsesgrad for gjenværende tomt
  • størrelse og kvalitet på uteoppholdsarealer.

Andre aktuelle vedlegg:

  • følgebrev med redegjørelse for støynivå
  • tillatelse til anleggelse av ny, eller utvidet bruk av eksisterende adkomst
  • uttalelser fra andre myndigheter
  • eventuelt dispensasjonsvedtak

Øvrige forhold som må hensyntas ved søknad om fortetting

Det skal ikke dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering. Tiltaket må tilpasses områdetype og opprettholde strøkets karakter. Dersom tomta er topografisk utfordrende og/eller har dårlige grunnforhold kreves det en geoteknisk vurdering. Det bør også legges ved et terrengsnitt. Hvis eiendommen er utfordrende å bygge på bør det vurderes å søke om deling og byggetillatelse samtidig. Sakene vil da bli behandlet parallelt.

Tilleggsareal

Søknad om fradeling av tilleggsareal til en eksisterende eiendom kan benyttes i de tilfeller hvor rammene for grensejustering overstiges. Søknaden må være i tråd med gjeldende plangrunnlag og tillatt utnyttelsesgrad for avgivende eiendom må opprettholdes. Ved fradeling av tilleggsareal stilles det vilkår om sammenslåing med mottakereiendom. 

Opprettelse av punktfeste eller festeareal

Ved opprettelse av festegrunn blir et areal på en eksisterende eiendom oppmålt og gitt festenummer. Festegrunn kan etableres som et bestemt areal, eller som punktfeste. Ved punktfeste etableres det ett punkt som skal ligge innenfor bygningskroppen (må være bygning for å kunne bruke punktfeste).

Innløsing av feste

Dersom festekontrakten din gjelder festerett med festenummer, må det søkes om fradeling fra hovedeiendommen og tildeling av eget bruksnummer før du kan innløse festeretten. Hvis det dreier seg om et festeareal, kan dette søkes fradelt i sin helhet. Hvis det dreier seg om et punktfeste er gjeldende praksis at det kan søkes om fradeling av det areal som har blitt varig omdisponert til bolig- eller fritidsformål, begrenset oppad til 1 daa. Nyttig informasjon om innløsing av festerett finnes på hjemmesiden til Kartverket.

Uteareal til seksjon

Når en eiendom skal seksjoneres eller re-seksjoneres, og en eller flere av seksjonene skal ha eksklusiv bruksrett til uteareal, krever matrikkelloven § 6 at utearealet måles opp og kartfestes ved en oppmålingsforretning. Rekvisisjon av slik oppmålingsforretning vedlegges søknad om seksjonering og sendes samlet til Tjenesteområde Byggesak.

Anleggseiendom

Matrikkelloven § 5 første ledd bokstav b første punktum definerer anleggseiendom som en bygning eller konstruksjon, eller et avgrenset fysisk volum som er tillatt utbygd, og som er utskilt som egen eiendom. Matrikkelloven § 11 første ledd fjerde punktum slår fast at vedkommende anleggseiendom skal være en selvstendig funksjonell enhet, klart og varig fraskilt den eller de grunneiendommene eller anleggseiendommene den nye anleggseiendommen eventuelt blir skilt fra

Arealoverføring

Det følger av matrikkelloven § 15 og matrikkelforskriften § 33 at areal kan overføres til tilgrensede matrikkelenheter uten at arealet blir opprettet som egen matrikkelenhet.

Ved arealoverføring skjer i prinsippet fradeling, overskjøting og sammenslåing i en og samme operasjon. Arealet som skal overføres må være fritt for den type heftelser som tidligere ble rubrisert som "pengeheftelser", jf. matrikkelloven § 15 og matrikkelforskriften § 33. Dette gjelder uavhengig av om mottakende eiendom er uten heftelser slik at det ikke oppstår noen prioritetskollisjon. De alminnelige reglene om pantefrafall/sletting etter tinglysingsloven § 32 kommer her til anvendelse. I tillegg til saksbehandlingsgebyr og oppmålingsgebyr utløser arealoverføring dokumentavgift til staten. Dette gjelder ikke ved arealoverføring til offentlig veg- og jernbaneformål.

Erklæring om arealoverføring og egenerklæring om eierskap til offentlig veg- eller jernbanegrunn finnes på hjemmesiden til Kartverket

Landbrukseiendom

Deling av landbrukseiendom må behandles av av Landbruksmyndigheten i kommunen

Dispensasjon

Der delingssøknaden ikke oppfyller plan- og bygningslovens bestemmelser, eller er i strid med gjeldende plangrunnlag, er delingstillatelsen betinget av dispensasjon, se plan- og bygningsloven §§ 19-1 og 19-2. Dersom omsøkte delelinje(r) ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplan må det søkes om dispensasjon. Søknad om Dispensasjon behandles av fagområde Plan.

Saksbehandlingstid

Saker uten dispensasjoner eller merknader har behandlingsfrist på 3 uker. Etter at vedtak om deling foreligger, er fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning 16 uker. Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 15. april. 

Klageadgang

Kommunens avgjørelse kan påklages iht. plan- og bygningsloven § 1.9 og forvaltningsloven § 28 innen 3 uker fra vedtaket er mottatt. Klagen sendes Lillehammer kommune Tjenesteområde plan og miljø. Dersom kommunen ikke finner grunn til å etterkomme klagen, vil den oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Klagen må begrunnes, det må angis hva det klages over og hvilken endring som ønskes.

Pris for tjenesten

Regning på behandlingsgebyr for søknad om fradeling vil bli sendt sammen med oppmålingsgebyr og eventuelle tinglysingsgebyrer. Faktura sendes søker dersom det ikke er oppgitt annen informasjon i søknadsskjema. Det gjøres oppmerksom på at gebyrkravet gjelder for saksbehandlingen, uavhengig av søknadens utfall.

Gjeldende gebyrsatser finnes her: Gebyrregulativ.

 

Grensejustering (ensidig/tosidig)

Søknad om grensejustering

Kommunen kan i samsvar med matrikkeloven § 16 og Matrikkelforskrift § 34 foreta en grensejustering for å gjøre et grenseforløp mellom to eiendommer mer hensiktsmessig.

Prosessen er todelt:

  1. Tillatelse til grensejustering etter matrikkelloven
  2. Oppmålingsforretning og matrikulering etter matrikkelloven

Rammer for justering

  1. Ved ensidig grensejustering kan en overføre inntil 5 % av arealet på den minste involverte matrikkelenheten (maksimalt 500 m2).
  2. Ved tosidig grensejustering kan involverte eiendommer avgi eller motta inntil 20 % av arealet på den minste involverte matrikkelenheten (maksimalt 500 m2). Differansen i areal må ikke overstige 5%.
  3. En grensejustering kan ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte enhetene med mer enn folketrygdens grunnbeløp (1G).

Grensejustering utløser ikke behov for tinglysing. Justeringen matrikkelføres av kommunen som lokal matrikkelmyndighet.

Vilkår

Dersom summen av denne og tidligere gjennomførte grensejusteringer etter matrikkellova overskrider arealgrensen i Matrikkelforskrift § 34, 3. ledd, kan ikke forretningen gjennomføres som grensejustering.

Hvis det er gjennomført flere grensejusteringer på en og samme eiendom, legges tidligere grensejusteringer (justeringer foretatt etter 1.1.2010) inn som en del av beregningsgrunnlaget.

Areal som berøres av justeringen må være regulert til samme formål.

Hvem kan søke

Hjemmelshaver(e) til eiendommen(e) som skal justeres.

Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver(e) opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig.

Informasjon fra Kartverket om fullmakt.

Hva må søknad om grensejustering inneholde

  • Søknadsskjema Rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikkelføring. For saker som ikke krever tillatelse etter plan- og bygningsloven.
  • Kart Vedlagt kart i målestokk 1:500 eller 1:1000 som er nyere enn 3 måneder. Kartet skal vise eksisterende grenser og tenkt justering.

Dersom det er naboer med tilstøtende grense til areal som justeres skal søknaden også inneholde

Hvis ønsket endring ikke oppfyller kriteriene for justering anbefaler vi at det søkes om fradeling av tilleggsareal med påfølgende overskjøting og sammenslåing.

Saksbehandlingstid

Saker uten dispensasjoner eller merknader har behandlingsfrist på 3 uker.

Etter tillatelse til grensejustering, er fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning 16 uker. Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 15. april. 

Pris for tjenesten

Det vil bli innkrevd et gebyr for gjennomføring av grensejusteringen

Faktura sendes søker dersom det ikke er oppgitt annen informasjon i søknadsskjema. Det gjøres oppmerksom på at gebyret må betales før matrikkelføring.

Gjeldende gebyrsatser finnes her: Gebyrregulativ.

 

 

Klarlegging av eksisterende grense

Klarlegging av eksisterende grense

Enkelte grenser i kartet har av ulike årsaker dårlig nøyaktighet.

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, bygninger og adresser.

Ved matrikkellovens ikrafttredelse 1.1.2010 ble kommunene tillagt ansvaret for føring av matrikkelen.

Kommunene overtok kartgrunnlaget med de feil og mangler som fantes der, sammen med retningslinjer for retting.

Du kan sjekke kvaliteten på grenseforløpet for din eiendom i kommunens karttjeneste

Heltrukne grenselinjer = god nøyaktighet. Stiplede grenselinjer = dårlig nøyaktighet.

Dersom det er uklart hvor en eksisterende grense mellom to eiendommer går, eller grensen er registrert med dårlig nøyaktighet, kan grensen klarlegges ved en oppmålingsforretning.

Hvem kan rekvirere grensefastlegging

Hjemmelshaver(e) eller fester(e) til eiendommen(e) hvor grenseforløpet skal klarlegges. Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver(e) opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig.

Informasjon fra Kartverket om fullmakt.

 

Hva må rekvisisjonen inneholde

  • Rekvisisjonsskjema Rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikkelføring. For saker som ikke krever tillatelse etter plan- og bygningsloven.
  • Kart Vedlagt kart i målestokk 1:500 eller 1:1000 som er nyere enn 3 måneder. Kartet skal vise hvilke grenselinjer som ønskes klarlagt.
  • Dokumenter (skylddelingsforretninger o.l.) som ikke finnes i kommunens arkiver, men som danner grunnlag for rekonstruksjon av grensen

Oppmålingsforretning – klarlegging av grenser

Ved klarlegging er kommunens oppgave å merke og måle eksisterende grense i marka, i tråd med partenes påstander og fremlagt dokumentasjon. Det tas utgangspunkt i de dokumenter som ble utferdiget ved opprettelse av eiendommen(e). Før delingsloven av 1978 ble eiendommer i all hovedsak opprettet ved beskrivelser i en skylddelingsforretning, eller festekontrakt. Skylddelingsforretninger og festekontrakter har før matrikkellovens ikrafttredelse vært arkivert hos landets sorenskriverkontorer og ikke vært en del av kommunenes eiendomsarkiv.

Det er rekvirentens ansvar å fremskaffe dokumenter (skylddelingsforretninger o.l.)

Skylddelinger fra før 1950 finnes hos Digitalarkivet

Skylddelinger foretatt etter 1950 kan bestilles fra Kartverket

Pris for tjenesten

Det vil bli innkrevd et gebyr for gjennomføring av grensejusteringen

Faktura sendes søker dersom det ikke er oppgitt annen informasjon i søknadsskjema. Det gjøres oppmerksom på at gebyret må betales før matrikkelføring.

Gjeldende gebyrsatser finnes her: Gebyrregulativ

 

 

Grensepåvisning

Grensepåvisning

Kommunen kan påvise eksisterende grense som tidligere er oppmålt og koordinatbestemt. Ved behov kan grensemerker som har blitt borte erstattes.

Hvem kan rekvirere grensepåvisning

Hjemmelshaver(e) eller fester(e) til eiendommen(e) hvor grenseforløpet skal påvises. Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver(e) opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig. Informasjon fra Kartverket om fullmakt.

Hvordan kan grensepåvisning rekvireres:

  • Grensepåvisning kan bestilles pr. e-post eller brev.

Gjennomføring av grensepåvisning

Kommunen gjennomfører grensepåvisning fortløpende, uten varsling.

Pris for tjenesten

Det vil bli innkrevd et gebyr for grensepåvisning, faktura sendes rekvirent dersom ikke annet er oppgitt.

Gjeldende gebyrsatser finnes her: Gebyrregulativ.

 

 

 

Sammenslåing av tinglyste eiendommer (matrikkelenheter)

Sammenslåing av tinglyste eiendommer (matrikkelenheter)

Eier du to eller flere eiendommer i samme kommune, kan du kreve å få de sammenslått til én eiendom med ett gårds- og bruksnummer.

Hvem kan kreve sammenslåing

Hjemmelshaver(e) til eiendommene som sammenslås. Hjemmelshaver(e) og registrert(e) fester(e) til festearealene som skal sammenslås. Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver(e) krever sammenslåing må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig.

Informasjon fra Kartverket om fullmakt.

Kommunen kan, som et vilkår ved tillatelse til tiltak, kreve eiendommer sammenslått jf. plan- og bygningsloven § 21-4, 5. ledd, bokstav B

Før kravet sendes inn må følgende vilkår oppfylles (jf. matrikkeloven § 18)

  • Det må være likt hjemmelsforhold (samme eierforhold) på alle eiendommer som skal sammenslås
  • Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den fører til prioritetskollisjon mellom panthavere (det må være like eller ingen heftelser)
  • Eiendommene må ligge i samme kommune. Vanligvis vil de grense til hverandre og utgjøre et sammenhengende areal, men det er også adgang til for eksempel å slå sammen to eiendommer som ligger på hver sin side av en veg
  • Sammenslåing av festegrunn kan bare skje hvis festekontraktene er likelydende og festegrunnene ligger på samme grunneiendom.
  • Hvis en sammenslåing fører til forhold som er i strid med reguleringsbestemmelser, kan kommunen nekte sammenslåing.

Fremgangsmåte

Skjemaet Krav om sammenslåing av tinglyste matrikkelenheter signeres av alle hjemmelshavere og sendes kommunen.

Kommunen matrikkelfører sammenslåingskravet. Når sammenslåingen er tinglyst, vil rekvirent motta nytt matrikkelbrev som viser eiendommen etter sammenslåing.

Gebyr

Sammenslåing er gratis.

Hjemmelsforhold

Dersom det er ulikt hjemmelsforhold på eiendommene, må det tinglyses et skjøte.

Heftelser

Ved prioritetskollisjon må det søkes om pantefrafall eller prioritetsvikelse.

Fremgangsmåte er beskrevet hos Kartverket

Du kan se hjemmelsforhold og tinglyste heftelser på grunnbokbladet til eiendommen på Se eiendom

(Krever innlogging med Min Id, Buypass, Bank Id)

Krav om retting av matrikkelen

Krav om retting av matrikkelen

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, bygninger og adresser.

Ved matrikkellovens ikrafttredelse 1.1.2010 ble kommunene tillagt ansvaret for føring av matrikkelen.

Kommunene overtok kartgrunnlaget med de feil og mangler som fantes der, sammen med retningslinjer for retting.

Der det er feil eller mangler i matrikkelkartet, kan hjemmelshaver(e) kreve retting.

Hjemmel for slik retting følger av matrikkelloven § 26, samt i de utfyllende bestemmelser i matrikkelforskrift §§ 10, 10a og 10b.

Kommunen kan rette opplysninger om grenser når det blir dokumentert at de registrerte opplysningene i matrikkelen er feil.

Kommunen kan føre inn opplysninger om eksisterende grenser og teiger basert på opplysninger fra målebrev, jordskiftekart eller lignende offentlige dokumenter som redegjør for grensen på en etterrettelig måte. Kommunen skal varsle berørte parter om føringen og innholdet i denne.

Matrikkelenheter som er feil opprettet, eller som ikke lenger eksisterer i marka, kan slettes ved at enheten føres ut av matrikkelen. Enheten kan ikke slettes uten at alle tinglyste heftelser er slettet, og enheten er ført ut av grunnboken.

Slik krever du retting

  • Berørte parter må sende inn krav om retting av matrikkelen. Det må vedlegges kartskisse fra kommunens karttjeneste som viser dagens situasjon og partenes påstand. I tillegg må det vedlegges dokumentasjon i form av målebrev, skylddelingsforretninger, jordskiftekart o.l. som underbygger partenes påstand. Kravet må være signert av partene
  • I saker der partene ikke er enige om krav om retting, kan en part sette frem kravet. Dersom kravet er tilstrekkelig dokumentert, kan kommunen velge å matrikkelføre rettingen i tråd med matrikkelloven § 26, 3. ledd.

Hva må kravet inneholde

  • Målebrev, skylddelingsforretning, jordskiftekart eller annen relevant dokumentasjon som viser at det er avvik mellom matrikkelført grense og det som har blitt fastlagt ved forretning.

Pris for tjenesten

Retting av matrikkelen er gratis.

 

 

Adressering og omadressering

Adressering

Lillehammer kommune, fagområde oppmåling, har som lokal matrikkelmyndighet ansvar for tildeling av offisiell adresse, jf. matrikkelloven, kapittel 4, § 21 og matrikkelforskrift, kapittel 12, §§ 49-59

Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. . Adressen skal knyttes til den vegen (eller gaten) eiendommen har godkjent adkomst fra. Dersom flere boliger har samme vegadresse, blir det tildelt et bruksenhetsnummer (bolignummer) i tillegg til vegadresse. Kartverkets adresseveileder danner grunnlag for et felles adressesystem for hele landet.

Omadressering

Ved fortetting, ombygging og endring i vegsystemet kan det oppstå behov for omadressering.

Omadressering kan også være aktuelt for å sikre en enhetlig adressering i tråd med lovverk. Adressen skal knyttes til godkjent atkomst for bygning. Fra gammelt av har det vært praksis at det er adressert til eiendommen (eller i noen tilfeller bygningen) i stedet for til atkomsten.

Klageadgang

Det kan klages på vedtak om tildeling eller endring av offisiell adresse innen en frist på tre uker.

I klagen skal det angis hva som ønskes endret i vedtaket og en begrunnelse for dette.

Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten begrenset til bestemmelsene i matrikkelforskrift, kapittel 6, § 22:

a) hvilken gate, veg eller lignende en bygning eller eiendom skal ha adresse til.

b) hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen.

c) feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer.

 

Tildeling av vegnavn

Navnekomitéen i Lillehammer kommune er ansvarlig for tildeling av nye vegnavn.

Konsesjon og egenerklæring om konsesjonsfrihet

Konsesjon og egenerklæring om konsesjonsfrihet

Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. På Landbruksdirektoratets hjemmeside finnes utfyllende informasjon.

Konsesjon

Ved overdragelse av landbrukseiendom kan det være behov for å søke om konsesjon.

Søknaden behandles av Landbrukskontoret

Egenerklæring om konsesjonsfrihet

Ved andre overdragelser kan det være behov for å benytte skjemaet Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv.​ Skjemaet må signeres av erverver(e) og sendes kommunen.  Fagområde Oppmåling er ansvarlig for registrering av egenerklæringer om konsesjonsfrihet og konsesjonsvedtak i matrikkelen. Kommunen sender bekreftelse når konsesjonsforholdet er registrert.

Når egenerklæring ikke er nødvendig:

  • Erverv av bebygd eiendom hvor tomta ikke overstiger 2 dekar
  • Erverv av sameiepart i bebygd eiendom som i vedtatt reguleringsplan er lagt ut til annet enn     landbruksområde når erververen er sameier i eiendommen fra før.
  • Erverv av eiendomsleilighet, aksjeleilighet, obligasjonsleilighet, andel i boligbyggelag og borettslag og ved borettslags erverv av fast eiendom fra boligbyggelag.

Henvendelser kan gjøres på telefon eller e-post.

 

Innsending av saker: postmottak@lillehammer.kommune.no

Generelle henvendelser: servicetorget@lillehammer.kommune.no

Telefon Servicetorget: 61 10 77 00 

 

Besøksadresse: Servicetorget, Storgata 51 

Postadresse: Lillehammer kommune, TO Plan, Fagområde Oppmåling, Postboks 986, 2626 Lillehammer

Åpningstider: Mandag-fredag kl. 09:00 - 15:00

Gebyrliste