Temaplan for overvann er forankret i Hovedplan for vann og avløp (2021-2024). Som hovedregel skal overvann håndteres på egen eiendom og fortrinnsvis i åpne, naturbaserte løsninger. Eksempler på slike løsninger er blå (basseng på taket)-/grønne (tak dekket på med vegetasjon) tak, regnbed og drenerende (permeable) overflater på bakkenivå. Se overvannsplanens kap. 10 hvor flere eksempler er beskrevet.

Overvannshåndtering skal være en del av alle plan- og byggesaker. Det er viktig at det tidlig i prosessen settes av tilstrekkelige arealer til lokal overvannshåndtering. Bestemmelser og retningslinjer, samt sjekklister for plan-og byggesaker som kan benyttes finnes i overvannsplanens kap. 9.

Der det ikke er mulig å håndtere alt overvann på egen eiendom kan det søkes til vann og avløpsavdelingen om påslipp til det kommunale overvannsnettet. Kommunen vil kreve løsninger for infiltrasjon og/eller fordrøyning før påslipp. Det skal alltid monteres sandfang før tilknytningen. Tillatt mengde vil settes av kommunen avhengig av kapasiteten på ledningsnettet og sårbarheten til bekken, elva eller vannet som overvannet slippes ut i. Maksimal tillatt mengde er som hovedregel 5 l/s, men kan også settes lavere avhengig av forholdene nevnt over.

For planlegging og beregning av overvannshåndtering hentes dimensjonerende nedbørverdier ut fra en «Intensitet-Varighet-Frekvens – kurve» (IVF-Kurve).

IVF-kurver er basert på historisk målte nedbørsdata registrert med nedbørmålere. IVF-kurven fra nedbørmålestasjonen på Sæterhagen i Lillehammer vurderes som ikke representativ da verdiene er basert på en serie som ble avsluttet for nærmere 30 år siden og viser for lave verdier for korttidsnedbør.

Det ble derfor utarbeidet en ny IVF-kurve for Lillehammer i 2019. Dette er en kombinasjon av data fra målestasjonene på Gjøvik og Hamar.

Verdiene i denne IVF-kurven skal benyttes til alle beregninger i forbindelse med overvann og flom i kommunen.