Bakgrunn

Formannskapet ga den 21. september 2021 kommunedirektøren i oppdrag å utarbeide en ny skolebruksplan. Den skulle inneholde en kortfattet tilstandsrapport for alle skolene i Lillehammer, samt forslag til løsninger innen følgende områder:

  • Framtidig ungdomsskolestruktur som er både pedagogisk forsvarlig og kostnadseffektiv.
  • Struktur på barneskolene, herunder se på utnyttelsen av ledig kapasitet opp mot dagens skolekretsgrenser.
  • Oversikt over hvilke skoler som skal prioriteres med tanke på renovering, og eventuelle behov for nye bygg.

Formannskapet har fått forelagt en foreløpig konseptutredning som viser mulige svar på spørsmålene over. Denne ble behandlet i formannskapet den 7. juni. Der ble det vedtatt å sende konseptutredningen på høring. Nå trenger vi innbyggernes innspill for å vurdere de ulike elementene i konseptutredningen, slik at vi sammen kan forme framtidens skolestruktur i Lillehammer kommune.

Du finner både en kortversjon og hele konseptutredningen til skolebruksplanen øverst og nederst på denne siden.

Frist for å gi innspill til planen var til og med 1. oktober 2022.

Behov og krav

Som en del av planen er det gjennomført en behovsanalyse. Denne tydeliggjorde at skolene i Lillehammer dekker flere behov enn det som kan direkte relateres til det pedagogiske. Dette inkluderer hvordan skolen fungerer som et samlingspunkt i bydelene også utenom skoletiden, men også at skolen må bidra til å skape en økonomisk bærekraftig kommune. Med bakgrunn i dette ble kravene til alle skolekonseptene utvidet til å inkludere at skolestruktur og skoleanlegg bør bidra til overordnede kommunale mål.

Behovene bearbeides i det neste kapitelet til mål hvor målene tar utgangspunkt i identifiserte behov i behovsanalysen. Målene er delt i to kategorier: 

  • Kommunale mål – Lillehammer kommunes intensjon og ambisjon med grunnskoleområdet.

  • Effektmål – effekten for de som påvirkes av skolebruksplanen. 

Fra målene er det utledet krav til konseptene. Kravene er delt inn i absolutte mål som konseptene må tilfredsstille for å kunne vurderes, samt bør-krav. Bør-kravene er: 

  • Lillehammer kommune bør ha en skolestruktur med riktig elevkapasitet. 

  • Lillehammer bør ha skoleanlegg som er bygningsmessig tilpasningsdyktige med trygge og egnede læringsmiljø. 

  • Skolestruktur og skoleanlegg bør bidra til overordnede kommunale mål. 

Dagens situasjon

Lillehammer kommune har i dag ni barne- og ungdomsskoler. Dagens utfordringer er knyttet til blant annet kapasitet, vedlikehold, oppgraderinger og økonomisk omstilling.

Konseptutredningen viser til fire hovedutfordringer som må løses innen grunnskoleområdet i Lillehammer:

  1. Kommunen drifter en bygningsmasse med overkapasitet på antall skoleplasser. Dette gjelder spesielt for barneskolen på vestsiden.
  2. Hammartun har for få elever på ungdomstrinnet til å driftes effektiv. Endring av skolekretsgrenser alene løser ikke problemstillingen.
  3. Vingar, Hammartun og Søre Ål skårer dårligere enn EG1 på samlet vurdering av funksjonell egnethet, som tilsier behov for tiltak. Søre Ål er i tillegg full.
  4. Tilstandsvurderingen av skoleanleggene tilsier at det er vesentlig avvik i forhold til referansenivå/grunntilstand på flere anlegg. Kalkylene viser at det må settes av betydelig med midler bare for å få løftet disse skoleanleggene til TG1.

Konsepter

Det er vurdert en rekke konsepter som spenner fra å foreslå å beholde dagens skolestruktur, til å gjøre større endringer i skolestrukturen. I en slik utredning er det krevende å inkludere samtlige mulige konsepter, men i utredningen er det forsøkt å inkludere de fleste konseptene som har en grad av realisme på nåværende tidspunkt.  

Det er valgt å ikke inkludere konsepter der skolebygningene ikke får tilfredsstillende vedlikehold, og som et resultat av dette påløper vedlikeholdsetterslep.

Se de forskjellige konseptene i planen.

Involvering og medvirkning

Spørsmål om skolestruktur og skolekretsgrenser er en sak som berører mange og som naturlig nok skaper høyt engasjement. For Lillehammer kommune er det derfor viktig at så mange som mulig får anledning til å medvirke i denne prosessen. Vi skal bygge kommunen sammen!

Før du gir ditt innspill ønsker vi at du tenker over disse spørsmålene:

  • Har behovskartleggingen fått med seg de vesentlige faktorene?
  • Er det de riktige målene og kravene som er utledet av behovsanalysen?
  • Finnes det andre aktuelle konseptforslag?
  • Har du innspill til konseptvurderingene? 
  • Har du innspill til økonomi?
  • Andre innspill?

Det er viktig å merke seg at etter høringen vil en oppdatert og endelig konseptutredning fremmes for kommunestyret. Der vil det bli besluttet hvilke tiltak som skal videreføres. Hvert av disse tiltakene vil kreve egne og mer dyptgående utredninger, og vil bli sendt på høring på nytt før endelig beslutning i kommunestyret.

Hvordan og når kan jeg medvirke?

Du har mulighet til å gi dine innspill til planen fram til og med 1. oktober 2022.