Parken var opprinnelig ikke brukspark i dagens forstand, men et pryd og promenadeanlegg. I dag er parken ramme for en rekke arrangement og aktiviteter, sommer som vinter. 

 

Søndre park   akse ovenfra

Parken ble anlagt av "Selskapet for Lillehammer bys vel" i perioden ca. 1885 til 1894. Stilmessig er parken inspirert av strømninger ute i Europa på den tiden. Parken har siden utviklet seg i tråd med skiftende tiders idealer. 

Parken ble aksialt oppbygget mellom Lillehammer kirke (bygget 1882) og Den Høyere Almueskole (bygget 1858). Inngang, trapper, fontene og dam ble plassert i denne aksen. Aksen ble senere forsterket ved sink-skulpturen av "Leda og svanen" i dammen, monumentet over rektor Lange i skoleparken og bautaen over Lumholtz. 

 

I 1888 ble de første dyrene anskaffet til parken. Det var etter hvert både ender, svaner, ørneunger og trane. Ved dammen var et lite fuglehus. Dette var en del av tidens ideal og viste at man var oppdatert og moderne. Alt dette er borte nå, men falkegrotten minner oss om denne perioden i parkens historie.


Søndre park   parkkafeenI 1933 ble dagens parkcafe bygget. Funksjonalismens ideer om lys, luft og grønt medførte at parkene skulle være til aktiv rekreasjon. Store åpne gressflater ble et ideal, og det ble tillatt å bruke plenen. Mange av de skyggefulle trærne ble felt og grusflatene krympet. 

Det er i dag ca 35 treslag representert i parken. Mange gamle trær er tatt ned eller erstattet med nye i årenes løp, men fremdeles er det forholdsvis mange trær fra parkens tidlige periode. Fremdeles er hovedtyngden av trær langs kantene, mens symmetriske buskgrupper pryder de sentrale delene. 

I hovedtrekk er parken bevart slik den ble anlagt i 1880/90-årene. Parkcafeen ble bygget i 1933 og rehabilitert i 2009. I 2009 ble det også endelig belysning i parken. Det er vist stor respekt for parkens opprinnelige uttrykk og man har i hovedsak klart å ha en balansert bruk og drift, slik at parken fremdeles fremstår som en pryd for byen. 

Mange av de gamle trærne er i god kondisjon, men en del trær står i fare for å gå ut. Det bør alltid finnes trær i alle generasjoner, slik at nye trær er klare til å overta den dominerende rollen når gamle trær går ut.