Tips og råd

Det finnes et stort utvalg av hjelpemidler som kan søkes på, og i Hjelpemiddeldatabasen finner du mange av dem. NAV dekker ikke alle produktene i Hjelpemiddeldatabasen. Disse må anskaffes privat, eller lånes på andre måter. 

Følgende er en sammenfatning av hjelpemidler i forbindelse med demens: 

• En komfyrvakt kan monteres på platetopp/komfyrtopp. En komfyrvakt fungerer ved at en sensor, som festes under kjøkkenviften, følger med på temperaturen på komfyrtopp og kobler ut ved overoppheting. Kan også justeres til å koble ut etter en viss tid.  
• Klokke/kalender som viser lettlest informasjon om dato, klokkeslett og om det er morgen, dag, kveld eller natt. Et slikt hjelpemiddel kan gi personer som har vansker med å holde rede på døgnet, større følelse av kontroll, og dermed minskes stress og uro. Ved å vise om det er natt eller dag kan en slik klokke/kalender for eksempel forhindre at personen går ut midt på natten eller ringer pårørende på ubeleilige klokkeslett.  
• Kalender hvor man fører opp daglige gjøremål. Du finner også tavler i ordinær handel hvor man kan føre opp avtaler og gjøremål. Mer avanserte kalendere for planlegging av aktiviteter kan søkes av ergoterapeut via NAV. Eksempelvis magnetisk whiteboardtavle som viser tiden og planlagte aktiviteter i løpet av døgnet, med separate tidssøyler for dag og natt. Påminnelser med lyd er mulig. Aktiviteter kan vises med tekst direkte på tavlen eller med bilder/symboler festet med magneter.  
• Elektronisk tids- og planleggingshjelpemiddel som gir oversikt over dagens, ukens og månedens aktiviteter. Aktiviteter synliggjøres med tekst, bilder/symboler og talemeldinger.  
• Bevegelsessensor og talevarsler kan monteres ved utgangsdør. Beskjeder kan spilles av på ønsket tidspunkt, dersom en dør åpnes, eller en person beveger seg inn i bevegelsessensorens «vindu». Sensoren kan også sende signal direkte til annen mottaker som avgir alarm, eller direkte til mobiltelefon via en app. Lignende varslingssystem kan også monteres hvis brukeren glemmer å lukke vinduer eller kjøleskapsdør, eller beveger seg ut av sengen om natten. 

Følgende er en sammenfatning av anbefalte hjelpemidler i forbindelse med demens, som må anskaffes privat:

• Tidsinnstilt bryter til elektriske apparater som kaffetrakter og strykejern. Stilles inn til å koble ut etter en viss tid. Kan kjøpes hos ordinær elektronikkforhandler. 
• Mange opplever etter hvert vansker med bruk av mobiltelefon/smarttelefon. Vi anbefaler å fortsette å bruke samme telefon som man har vært vant med før man ble syk. Det finnes flere muligheter for å gjøre de fleste smarttelefoner enkelere i bruk. Rydd gjerne opp i apper, så det kun er de man har mest bruk for som ligger på startskjermen. Flere av disse telefonene kommer også med en «alarmknapp-knapp» eller hurtigoppringingsknapp som kan gi økt trygghet i hverdagen.
• Sporings- og lokaliseringsteknologi (GPS). Personer med demens kan få utfordringer med stedsorientering. I slike tilfeller kan ulike former for GPS være hensiktsmessig både for å forhindre leteaksjoner, i tillegg til at personer med demens og pårørende kan få en økt følelse av trygghet. Slik teknologi kan bidra til å opprettholde selvstendighet for personer med demens.
  GPS-sendere kan fås i flere varianter, som klokke, smykke eller en liten sak som kan puttes i lommen, eller festes til belte, glidelås, nøkkelknippe etc.
  
  Felles for alle GPS-sendere er at de benytter seg av mobilnettet. For at signalet skal nå frem må brukeren derfor være i et område med mobilnett. GPS-sendere bruker samme type SIM-kort som brukes i mobiltelefoner, og kan via GSM-nettet sendes informasjon om hvor GPS-senderen befinner seg til en forhåndsbestemt mobiltelefon, via en app, eller en nettside på PC. Den pårørende kan dermed følge posisjonen og bevegelsene til personen som går med GPS-senderen.
  
  Noen produkter har også muligheten for toveis-kommunikasjon. Pårørende kan da kontakte brukeren for å snakke sammen, uten at brukeren må gjøre noe aktivt for å svare, som på en mobiltelefon. Denne funksjonen kan også fungere andre veien, ved at brukeren av GPS-en med GPS-brikken kan ringe den mobiltelefon som GPS-en er koblet opp imot. 
  
  Det er viktig å vurdere personens funksjonsnivå for å finne ut om en GPS-sender er en god løsning. For de som ikke lenger forstår trafikkbildet, eller ofte går seg vill, vil kanskje ikke en GPS-sender være en god løsning. Slik teknologi passer best for personer som har god fysisk funksjon, men som ved enkelte tilfeller kan ha utfordringer med å finne veien hjem igjen.  
   
  Mange smarttelefoner i dag kommer med innebygget GPS-sender.  
   

Det å etablere gode rutiner i hverdagen gir forutsigbarhet og trygghet i hverdagen, og kan bidra til å opprettholde mestring og selvstendighet i daglige gjøremål. 

• Gode rutiner og faste plasser til eksempelvis nøkler og lommebok kan bidra til å redusere forvirring. 
• Fjern overflødige gjenstander. 
• Fremhev viktige gjenstander. 
• Merk skuffer, skap og dører etter behov. 
• For noen kan utvelgelse av klær bli overveldende ved for mange alternativer. Det kan være hensiktsmessig å rydde unna og minske antall klesplagg.  
• På kjøkkenet kan det være hensiktsmessig å vurdere hvilke redskaper, servise og kjeler som brukes oftest og la disse stå lett tilgjengelig.  
• Som med utvelgelse av klær, kan for mange alternativer i kjøleskapet virke overveldende. Ha et oversiktlig kjøleskap med matvarer som personen med demens er glad i. 

Sikkerhet i hjemmet er et område som vies stadig mer oppmerksomhet, og det er viktig for at både personen med demens og pårørende skal oppleve størst mulig grad av trygghet i hverdagen. 

Brannforebyggende tiltak 

• Sørg for å ha brannslukningsapparat lett tilgjengelig. Husk at brannslukningsapparat skal kontrolleres jevnlig. I tillegg til egenkontroll av apparatet bør brannslukningsapparat på service hvert 5 år. 
• I tillegg til brannslukningsapparat anbefales brannteppe. Et brannteppe er lettere å bruke enn et brannslukningsapparat, men det forutsetter at brukeren forstår hvordan det brukes, og at det er lett synlig i boligen. 
• Røykvarslere med seriekobling anbefales. 
• Bytt ut eldre panelovner som kan skape brann, eller forårsake brannsår. Påse at det ikke henger gardiner over, eller i umiddelbar nærhet av panelovner. Frittstående radiatorer anbefales ikke. 
• Bytt ut stearinlys og telys med batterilys. 
• Komfyrvakt er anbefalt i alle hjem. Ergoterapeut kan søke komfyrvakt som hjelpemiddel via NAV der det er hjemmeboende personer med demens i husholdningen som bruker komfyren.  
• Tidsinnstilt bryter til elektriske apparater som kaffetrakter og strykejern. Stilles inn til å koble ut etter en viss tid. Kan kjøpes hos elektronikkforhandler. 

Varsling 

• Har en telefon som personen forstår å ringe med 
• Trygghetsalarm
• GPS eller annen velferdsteknologi – se over 

• Nedsatt syn kan forstyrre balansen. Sjekk derfor synet og korriger ved nedsatt syn. 
• God belysning er viktig for å se omgivelsene sine. Mange fall skjer i forbindelse med av/påkledning, inn og ut av seng og turer til toalett om natten. God belysning på soverom er derfor viktig. Vurder muligheten for lys med bevegelsessensor som skrur seg på automatisk når man står opp.  
• En stol plassert i umiddelbar nærhet av seng kan minimere sjansen for fall i forbindelse med av/påkledning. 
• Mange fall forekommer på bad, ved bevegelse i trapp eller over dørterskler. Sørg derfor for god belysning, spesielt i disse områdene. Slipp inn dagslys i så stor grad som mulig.   
• Vurder muligheten for å montere håndtak for ekstra støtte ved dusj og toalett.  
• Monter sklisikring i og utenfor dusj/badekar. 
• Unngå løse tepper, da det er fort gjort å snuble i disse. Vurder eventuelt sklisikring av tepper.  
• Vurder muligheten for å fjerne høye dørterskler eller andre terskler i eller mellom rom. 
• Sørg for hvileplasser med stødige møbler. 
• Vurder om det er hensiktsmessig å heve toalettsete (kommunal ergoterapeut kan søke om toalettforhøyer). 
• Bruk stokk, rullator eller lignende hjelpemidler ved forflytning i hjemmet (kommunal ergoterapeut kan søke om ganghjelpemidler). 
• Vurder muligheten for gelender eller støttehåndtak ved inngangspartiet til boligen. 
• Vurder behov for automatisk belysning ved inngangsparti for å minske faren for fall og gjøre det lettere å orientere seg.   
• Ved behov, bruk ganghjelpemiddel (stokk, staver, krykke, uterullator) ved bevegelse utendørs. 
• Ved bevegelse utendørs om vinteren, bruk brodder under skoene.  
• Legg gåturer til tider på døgnet med godt lys, eller i god gatebelysning. 

Svekket hørsel er en normal del av aldringsprosessen. I kombinasjon med kognitiv svikt kan svekket hørsel forsterke funksjonstapet. Personer med demens kan ha utfordringer med å sortere og tolke hørselsinntrykk. Det kan derfor være vanskelig å forholde seg til mange lyder samtidig, eller en samtale der flere prater om hverandre. Ved besøk kan det være hensiktsmessig å redusere lydinntrykk ved å skru av andre lydkilder, som TV og radio.  

Ved nedsatt hørsel og behov for høreapparat må fastlege henvise til spesialist ved hørselssentral/øre-nese-hals, for vurdering og eventuell tilpasning av høreapparat. Utover høreapparat finnes det andre hjelpemidler som kan kompensere for nedsatt hørsel (samtaleforsterker, teleslynge, lyssystem for varsling). Kommunal ergoterapeut kan bistå med å søke om disse via NAV. 

Andre aktuelle tiltak ved redusert hørsel:  

• Om personen allerede har høreapparat, sjekk høreapparat og batterier. 
• Vurder behovet for justering av høreapparat hos hørselssentral/øre-nese-hals.  
• Ha et bevisst forhold til lydkilder som TV, radio, musikk.  
• Noen lokaler har mye romklang. Vurder om samtaler kan foregå et annet sted. 
• Forsøk å innarbeide gode rutiner for bruk av hørselshjelpemidler (legg det på en fast plass og bruk det hver dag).