Vannkvalitet

Tabellen under viser prøveresultater av vannprøver tatt ved Lillehammer vannverk i 2019.

Fysisk-kjemiske parametere

Parameter

Måleenhet

Gjennomsnitts-verdi

Maksverdi

Minverdi

Grenseverdi/ tiltaksgrense i drikkevanns-forskriften

Alkalitet

mmol/l

 0,96

 1,05

 0,86

-

Kalsium

mg/l

21,4

24

13

-

Magnesium

mg/l

3,18

3,4

1,5

-

pH

 

7,8

8,0

7,6

6,5-9,5

Hardhet

°dH

3,7

4,1

2,2

-

Konduktivitet

mS/m

16,1

20,6

15,0

250

Fargetall

mg Pt/l

2,16

5,0

2,0

**

Turbiditet

FNU

0,25

3,4

0,1

**

Mangan

µg/l

63,6*

140*

1,3

50

Jern

µg/l

<5

<5

<5

0,2

Lukt

 

1

1

1

**

Smak

 

1

1

1

**

*Fra 2019 overskrider de fleste prøvene som er analysert for mangan kravet i drikkevannsforskriften på <50µg/l. Lillehammer kommune har dispensasjon for å kjøre utenom drikkevannsforskriften på dette kravet, inntil nytt vannverk med manganfjerning er på plass.

** Drikkevannsforskriften sier at grenseverdien her er at det er «akseptabelt for abonnentene». For Fargetall anbefales det at det ikke overstiger 20mg Pt/l. For turbiditet er anbefalingen <1 NTU.

 

Mikrobiologiske parametere

Parameter

Måleenhet

Gjennomsnitts-verdi

Maksverdi

Minverdi

Grenseverdi/ tiltaksgrense i drikkevanns-forskriften

Clostridium perfringens

(kde/100ml)

0

0

0

0

E.coli

(kde/100ml)

0

0

0

0

Intestinale enterokokker

(kde/100ml)

0

0

0

0

Kimtall 22°C

(kde/ml)

21,56

300

0

100

Koliforme bakterier

(kde/100ml)

0

0

0

0

De mikrobiologiske parametrene som det analyseres på i drikkevannsanalyser gir ikke nødvendigvis sykdom i seg selv, men indikerer at vannet kan være forurenset.

 

Forklaring til analyseparametre

Forklaring til analyseparametre for vannkvalitet

Alkalitet
Alkalitet er vannets kapasitet til å nøytralisere en sterk syre til en bestemt pH-verdi. Per definisjon er alkaliteten lik 0 når pH < 4,5. Stort sett er det innholdet av bikarbonat HCO3- som er avgjørende. I drikkevannsforskriften er det ikke satt noen grenseverdi for alkalitet, men det er ønskelig med en alkalitet i området 0,6-1 mekv/l for å beskytte ledningsnettet (unngå korrosjon).

Fargetall 
Fargetall er et mål som ofte benyttes for å måle innholdet av naturlig organisk materiale (NOM) eller humus i råvannet og fungerende renseprosesser. I grunnvann er som regel fargetallet lavt ved lang oppholdstid i grunnen.  Mattilsynet anbefaler et fargetall på <20mg Pt/l iht. drikkevannsforskriften.

Hardhet
Hardt vann skyldes hovedsakelig innholdet av kalsium og magnesium. Høy hardhet forårsaker redusert vaskeeffekt på grunn av utfelling av uløselig kalksåpe.

Kalsium
Kalsium forårsaker sammen med magnesium hardt vann. Høyt innhold av kalsium i drikkevannet skyldes som regel kalkrik berggrunn. Kalsium har positiv effekt på drikkevannet og regnes som mindre korrosivt. Det er derfor ønskelig at innholdet av kalsium i drikkevannet ikke er for lavt. Det er anbefalt et kalsiuminnhold >15mg/l for å unngå korrosjon på ledninger og armatur, men det er ingen krav i drikkevannsforskriften. 

Magnesium
Magnesium bidrar sammen med kalsium til vannets totale hardhet. Innholdet av magnesium i drikkevannet registreres sjelden over 10mg(/l i Norge. Magnesium er en av de vanligste grunnstoffene i jordskorpen, og magnesiuminnholdet i vann stammer ofte fra berggrunnen. Drikkevannsforskriften angir ingen grenseverdi for magnesium i drikkevannet.

Jern
Jern i drikkevann kommer normalt fra berggrunnen eller sedimentene. I grunnvann kan innholdet av jern variere betydelig. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for jern er 0,2 mg/l Fe.

Konduktivitet (ledningsevne)
Konduktivitet er et mål på vannets saltinnhold. Konduktivitet måles i µS/cm. Dette kan være en parameter som man bør være oppmerksom på dersom den plutselig endrer seg ifm. overvåkning av vannkilden, da. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for konduktivitet er 250 milliSiemens (mS/m) ved 20 oC.

Mangan
Mangan kommer normalt fra berggrunnen. Innholdet av mangan er normalt lavt i norske vannkilder, men i grunnvann som er oksygenfattig kan det forekomme i langt høyere konsentrasjoner. I oksygenfritt vann kan mangan være tilstede i oppløst fargeløs tilstand, men det feller ut ved oksidasjon. Inntak av mangan via drikkevann har ingen helseeffekter. Ved høyere manganinnhold enn 0,05mg Mn/l kan det oppstå avsetninger i ledningsnettet som kan føre til store problemer for brukere. Drikkevannsforskriftens tiltaksverdi for mangan er 0,05 mg/l basert på bruksmessige aspekter. 

pH
pH‑verdi er et mål på vannets innhold av H3O+‑ioner. pH­-verdiene angis med tall fra 0 til 14. Vann med pH = 7 betegnes som nøytralt. pH i råvann ligger varierer stort sett fra 6-8. I enkelte strøk av østlandet og Nord‑Norge inneholder fjellgrunnen kalk, og her er overflatevannet nøytralt til svakt basisk. Grunnvannet i slike områder er gjerne hardt og alkalisk (pH ca. 8).

pH i området 8,0‑8,5 vil normalt være gunstig for å hindre tæring på rør og utløsning av tungmetaller. Drikkevannsforskriftens tiltaksgrenser for pH er < 6,5 og > 9,5.

Turbiditet
Turbiditet er et mål på partikler i vannet og oppdages visuelt som uklart vann. Turbiditet i overflatevann er som regel høyere enn i grunnvann. Vannets turbiditet kan øke gjennom ledningsnettet som følge av korrosjon og slam i rørene.

Lukt og smak
Lukt og smak på drikkevannet kan være tegn på forurensning av vannet eller at uønskede stoffer er tilført vannbehandlingen eller ledningsnettet. Grenseverdien for lukt og smak på vannet er i drikkevannsforskriften gitt som «akseptabel for abonnentene».

For mer informasjon se Folkehelseinstituttets nettside.

 

Mikrobiologiske parametre for drikkevannskvalitet
De mikrobiologiske parametrene som det analyseres på i drikkevannsanalyser gir ikke nødvendigvis sykdom i seg selv, men indikerer at vannet kan være forurenset.

E.coli
E.coli eller Escherichia coli benyttes som indikator på avføring fra mennesker eller varmblodige dyr. Denne bakterien lever ikke andre steder i naturen, og benyttes derfor som indikator på mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende E.coli-varianter.  E.coli har kort levetid (noen få dager i vann) og indikerer derfor fersk fekal forurensning. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for E.coli er 0/100ml.

Koliforme bakterier
Koliforme bakterier er summen av coliforme bakterier som har sitt opphav fra tarmen til mennesker eller dyr, og miljøkoliforme som er bakterier som kan finnes i jord. Påviste koliforme bakterier i drikkevannet i distribusjonsnettet tyder på at det har kommet inn fremmedvann på nettet. Grenseverdi i Drikkevannsforskriften for coliforme bakterier er 0/100ml.

Intestinale enterokokker
Intestinale enterokokker er også en type tarmbakterie. Disse finner man i et lavere antall hos mennesker, men ofte et høyere antall hos husdyr som bla drøvtyggere. Intestinale enterokokker kan overleve lenger i vann enn koliforme bakterier, og bakterien er derfor en god indikator på eldre fekal forurensning. Grenseverdi i Drikkevannsforskriftens for Intestinale enterokokker er 0/100ml.

Clostridium perfringens
Clostridium perfringens er en annen tarmbakterie som også finnes i små mengder i menneskers avføring.  Bakterien dør fort når den kommer i kontakt med oksygen, men den kan også danne sporer som kan overleve lenge i vann, like lenge som cystene til parasittene Giardia og Chryptosporidium. C. perfringens er også selv et smittestoff og kan føre til matforgiftning. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for Clostridium perfringens inkludert sporer er 0/100ml.

Kimtall 22°C
Kimtall er en samleanalyse for en rekke bakterier og noen andre organismer. Kimtall benyttes for å kontrollere effekten av desinfeksjonstrinnet i vannbehandlingen, samt begroing på ledningsnettet. Etter desinfeksjonstrinnet i vannbehandlingen skal kimtallet være lavest mulig, helst <10 kim/ml. Et økende kimtall 22°C kan indikere bakterier som kan gi problemer på distribusjonsnettet og begroing i ledningen, og tyder på behov for spyling. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for kimtall er 100/ml og ingen unormal endring.

For mer informasjon se Folkehelseinstituttets nettside.

Misfarget vann

Hos de fleste vannverk i Norge kan abonnenter til tider oppleve å få brunt eller misfarget vann i kranene. Lillehammer kommune tar vann fra et grunnvannsreservoar som gir noe mangan i ledningsnettet. Dette kan av og til føre til misfarget vann.

Problemet med mangan vil vedvare inntil nytt vannverk står klart, etter planen i 2020.  Vannet er bakteriologisk trygt, men de fleste har en innebygd skepsis for misfarget vann. I følge Mattilsynet er det ikke holdepunkt for å kunne si at et for høyt manganinnhold i drikkevannet medfører helserisiko. Farget vann har normalt sin årsak i en av følgende “hendelser”:

Brå økning i vannhastigheten i stikkledning eller hovedledning som en følge av ledningsbrudd eller unormalt stort vannuttak, for eksempel ved brann.
Stikkledning som ikke har vært i bruk over et lengre tidsrom, eksempelvis grunnet ferie.
Vannstrømmen snus på grunn av arbeider på hovedledningsnettet
Innvendig belegg i hovedledninger kan løsne og finne vegen inn i en stikkledning uten påviselig årsak.

Vi har omfattende varslingsrutiner ved planlagte og forutsigbare hendelser, men det hender at avvik oppstår uten at vi får sendt ut varsel. Varsel sendes som SMS. Dersom du som abonnent skulle få brunt eller misfarget vann i springen, anbefales du å gjøre følgende:

Åpne kaldtvannskranen og la det stå og renne, slik at inntaksledningen blir spylt ren. Det anbefales å fjerne eventuelle siler i kranene mens spylingen pågår. La vannet renne til det blir klart.

Vi er i mange tilfeller avhengige av henvendelser fra publikum for å kunne fange opp avvik og gjøre tiltak.

For kontakt:
 Vakttelefon driftsavdelingen vann og avløp, tlf. 415 65 440.
 Betjent alle ukedager, 24 timer i døgnet.

Ved varsel om misfarget vann bør man unngå og bruke oppvaskmaskin og vaskemaskin.

Vannforbruk

Vannkilden