Illustrasjon

Leserbrev om Helse og omsorg

Gjengitt under er et leserbrev fra sektor Helse og omsorg. Teksten er et tilsvar til Fagforbundets kritikk i GD og Lillehammer byavis om Lillehammer kommunes håndtering av tjenestene i sektoren.


Helse og omsorg i Lillehammer kommune
Styreleder i Fagforbundet Lillehammer, Anne Berit Vollan, har skrevet et leserinnlegg i GD og Lillehammer byavis hvor kommunens administrative og politiske ledelse kritiseres for håndteringen av tjenestene i sektor Helse og omsorg. Her er det nødvendig med oppklaringer.
Både Vollan og de andre tillitsvalgte har jevnlig og direkte tilgang til både rådmann og kommunalsjef. Gjennom våren 2016 satt Fagforbundet i rådmannens ukentlige ledermøter der strukturendringene ble diskutert. Det er månedlige kontaktmøter mellom fagorganisasjonene og rådmannen, samt månedlige møter mellom fagorganisasjonene og kommunalsjefen for sektor helse og omsorg. 
Når jeg nå velger å kommentere innlegget til Vollan i avisa, er det fordi innbyggerne sikkert lurer på hva som skjer i sektor helse og omsorg. Jeg vil oppsummere noe av det som har vært gjort de siste to årene og samtidig prøve å tegne et bilde av morgendagens helse- og omsorgstjenester:

Utfordringsbildet
Som alle andre kommuner i Norge må Lillehammer tenke lenger fram enn dagen i dag, neste uke eller neste år. Samtidig som vi gir tjenester døgnet rundt, 365 dager i året, må vi planlegge hvordan vi skal møte utfordringene som kommer. Det er et faktum at det om få år vil bli langt flere eldre med behov for kommunale tjenester.  Samtidig utdannes det ikke nok personell i Norge til at vi kan klare å håndtere denne økningen i behov dersom vi drifter videre på «gamlemåten».
Det hadde vært fristende å love Lillehammers innbyggere landets beste helse- og omsorgstjenester. Men det hjelper ikke å lukke øynene for utfordringene vi ser. Målet er å gi gode tjenester til innbyggerne i Lillehammer, innenfor de økonomiske rammene vi har. Det er virkeligheten vi må forholde oss til. Og derfor må vi rigge for framtida. Når vi får flere brukere og færre ansatte, er det viktigere enn noen gang at vi klarer å finne smartere måter å jobbe på. Dette arbeidet er i gang.
En ny måte å gi tjenester på vil bety endring for både innbyggere og ansatte. Ikke alle liker endringer, og noen stritter imot.  Men dreiningen er i gang, og modningstiden har startet - både for ansatte og innbyggere.
Sektoren har valgt visjonen «Mestring hele livet». I dette ligger både muligheter og forventninger til den enkelte innbygger. I framtida vil vi se at det tegnes et tydeligere skille mellom hva som er kommunens ansvar og hva som er innbyggernes eget ansvar. Det vil forventes at innbyggerne tar ansvar for å planlegge sin egen alderdom i større grad enn i dag. Dette gjelder blant annet å tilrettelegge egen bolig og ta i bruk teknologiske hjelpemidler.

Hva skjedde i 2015 og 2016?
Sektor helse og omsorg brukte 20 millioner kroner mer enn budsjettert i 2015. Det går ikke i lengden. Kommunestyret vedtok derfor at sektoren måtte redusere utgiftene kraftig i 2016.
Så hva kuttet vi?
Til sammen nærmere 40 årsverk. Bokollektiv Y og B ved Horsters Minde ble lagt ned. Hjemmetjenesten avsluttet driften av kafeene i Skårsetlia og Gartnerhagen bo- og servicesenter.  Antall aktivitører og miljøarbeidere ble redusert, det samme ble antall pleiere, renholdere og kjøkkenansatte på Lillehammer helsehus og i Hjemmetjenesten.
Til tross for tiltakene, klarte vi ikke å holde budsjettet i 2016. Sektoren brukte 11, 9 millioner mer enn budsjettert, og vi er derfor nødt til fortsatt å ha fokus på økonomien.
Hva har vi etablert?
Da antall ansatte ble redusert, ble det viktigere enn noen gang å finne smartere måter å jobbe på. Aktivitører og miljøarbeidere er nå samlet i et felles team, Aktiv Omsorg. I samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner står de for alt aktivitetstilbud på Lillehammer helsehus og bo- og servicesentrene: konserter og musikkstunder, bingo, kinotilbud, restaurantdrift, klessalg, vaffelsteiking, kaffekos og rullatorfestival. For å nevne noe.  
Kafeene på Gartnerhagen og Skårsetlia er fortsatt i full drift, men nå av Lillehammer læringssenter. Innvandrere får arbeidstrening og norskopplæring gjennom praktisk arbeid i stedet for i et klasserom.
Hjemmesykepleien har ikke lenger åtte baser, men fire. Dette gir stordriftsfordeler og større mulighet for samarbeid og avlastning ved sykdom og fravær.
Lillehammer kommune ønsker å gi innbyggerne muligheten til å bo hjemme lengst mulig. I 2016 ga vi hjemmetjenester til ca. 200 flere innbyggere enn i 2015.  

Hva skjer i 2017?
Et felles sentralbord og servicesenter for helse og omsorg startet opp 2. juni. Dette skal gjøre det enklere for innbyggere som har spørsmål om helse- og omsorgstjenestene. 2. oktober starter vi opp et bemannings- og turnuskontor som vil ta seg av all innleie i Hjemmetjenesten og på Lillehammer helsehus. Hensikten er å systematisere bruken av vikarer og å frigjøre tid for lederne i pleietjenestene. De ansatte har ønsket mer tilstedeværende ledere. Dette er tiltak for å imøtekomme dette.
Gjennom 2017 har det vært arbeidet med en stor omstillingsprosess i Hjemmetjenesten. Denne gangen er ikke utgangspunktet for endringen økonomi, men faglig utvikling: kompetanseheving for de ansatte og økt kvalitet på tjenestene til innbyggerne.
De ansatte i Hjemmesykepleien skal fra 2. oktober deles inn etter kompetanse og interesse, i demenslag, sykepleielag og generell helsehjelp. Hensikten er å spesialisere tjenesten, spisse tilbudet i forhold til innbyggernes behov og å bygge opp gode fagmiljøer med utviklingsmuligheter for de ansatte. Erfaring fra andre steder viser at sykepleiere gjerne søker mot større fagmiljøer, og vi håper dette grepet også vil slå positivt ut når det gjelder rekruttering.
Alle mottakere av hjemmetjenester skal få en egen primærkontakt, altså én fast person å forholde seg til. Dette mener vi vil bidra til å skape trygghet og være positivt for både innbyggere og ansatte. Ny organisering starter opp 2. oktober.
Nærmere 400 ansatte møter hver eneste dag gjennom hele året på jobb for å gi innbyggerne i Lillehammer gode helse- og omsorgstjenester. Det har vært to krevende år, og både ansatte og innbyggere i Lillehammer fortjener at vi jobber sammen for å finne gode løsninger.


Konstituert kommunalsjef for Helse og omsorg
Haakon Boie Ludvigsen