Hammer gård
Hammer gård

Hammer gård

Her møttes de to viktige ferdselsårene - "Den trondhjemske hovedvei" og vegen opp fra fergestedet. Her lå fra gammelt av tingstedet, markedsplassen, eksersisplassen og kirka. Flere av husene i dette området har stått uforandret i 150 år. Trolig har det vært bosetting her allerede i jernalderen. Markedet ved Hammer gård var viden kjent på 1800-tallet, er nevnt i Håkon Håkonsons saga og skinnbrev fra 1390 forteller at det ble holdt ting her i "Lithlæ Hamars kirku garde".

Skilt ved Hammer gårdNaturnavnet "hammar" betyr en bratt bergpall, og forstavelsen "væhlje" eller "lille" ble tatt i bruk for skille garden fra den større garden Hamar på Hedemarken. 

Hammer gård har lange tradisjoner i å ta imot ferdafolk og det var trolig her birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka tok inn med kongssønnen Håkon i jula 1205, før de la iveg over fjellet til Østerdalen. Denne hendelsen ble opprinnelsen til det senere så kjente og populære Birkebeinerrennet som avvikles i mars hvert år mellom Rena og Lillehammer. 

Hammer gård har hatt mange eiere og en mangslungen historie. Lillehammer kommune kjøpte gården i 1850 - den ble så brukt som skolehus, fra 1870 fattighus, fra 1905 bolighus for vanlige arbeidsfolk, fra 1927 malerisamling - etter at Einar Lunde hadde skjenket sin private samling med malerier til Lillehammer by. Malerisamlingen holdt til her i 30 år. Bygninger huser i dag kunsthåndverkere. 

Lillehammer kirke
Lillehammer kirke

Lillehammer kirke

I området ved Hammer gård ligger også Lillehammer kirke.Den nåværende kirken ble vigslet i 1882 - arkitekt er Henrik Thrap-Meyer og kirken er i nygotisk stil. Den gamle korskirken, som ble revet i 1881, sto litt lenger vest enn dagens kirke. Altertavlen som er laget av fåberggutten Sigvard Guttormsen, har hedersplassen i Garmokirka på Maihaugen 

Lillehammer kunstmuseum
Lillehammer kunstmuseum

Lillehammer og kunsten

I 1963 flyttet Malerisamlingen fra Hammer gård og til Erling Viksjøs bygning på Stortorget, som huset både kino og malerisamling. I 1994 ble bygningen ombygd og kombinert med "flygelet" , en særpreget bygning tegnet av Snøhetta Arkitektur og Landskap AS. Lillehammer Kunstmuseum er regnet for et av landets mest betydelig kunstmuseer, med spesielt viktige og representative verk fra 1820-1930. 

På Lilletorget står statuen av kjøpmann Ludwig Wiese, som var ordfører og "altmuligmann" i Lillehammer i de første vanskelige årene. Statuen er laget av Rolf Lunde, som var billedhuggeren i kunstnerkolonien på Lillehammer i begynneslen av 1800-tallet og statuen ble avduket under byens 100-årsjubileum i 1927. Andre kjente navn som vi forbinder med Lillehammer-kunstnerne er Fredrik Collett, Margrethe og Erik Vullum, Erik Werenskiold, Fritz Thaulow, Alf Lundeby, Herman Wildenvey, Henrik Sørensen, Henrik Pontoppidan, Einar Sandberg ,Thorvald Erichsen, Lars Johrde, Christiand Krohg, Halfdan Strøm, Eyolf Soot, Einar Sandberg, Jean Heiberg og Rydolph Thygesen. Sentralt blant denne kretsen av kunstnere og venner sto kunstnerhotellet Breiseth, i dag First Hotell Breiseth. 

 

Ved Mesnaelva
Ved Mesnaelva

Industrien langs Mesnaelva

Mesnaelva, som renner midt gjennom Lillehammer var kanskje den viktigste årsaken til at det ble anlagt en kjøpstad her i 1827.

Helt nede ved elveoset lå Faabergs GladsFabrique - et pukkverk som knuste kisel for Jevne glassverk i Vingrom - her holder i dag Kværner Mesna og Strandtorget kjøpesenter til. I Strandtorgets lokaler holdt AS Mesna Kartonfabrik til - i mange år byens desidert største arbeidsplass med om lag 400 ansatte. Bedriften ble lagt ned i 1981.

Den norske Knappefabrikk, litt lenger opp ble startet i 1922 og driver fortsatt, det samme gjelder for Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, som ble startet i 1887. Bedriften har ca 180 ansatte og produserer bl.a. møbelstoffer. Under den nåværende Kirkegatebrua lå tidligere Øya Trevare og tett inntil brua på sydsiden lå G. Larsens Pipefabrik - "Pipelarsen", som til 1970-åra laget piper i merskum, briar og bjørk.

Møller har det vært mange av langs Mesna-elva, så ble virksomheten samlet i Lillehammer Aktiemølle, som i dag huser Mølla Hotell. Friluftsrestauranten Terrassen er bygget i murene etter Brofoss gamle mølle.
Når vi i dag går gjennom "Mesna Senter", må vi bruke fantasien for å forestille oss det som en driftig jern- og metallbedrift, AS Mesna Bruk, startet av Peder Bue, og overtatt av hans sønn, oppfinner Erik Bue (1804-85). Enda høyere opp lå Lillehammer Bomuldspinderi fra 1856, som fortrinnsvis beskjeftiget kvinner og barn.

Mesna Kraftselskap - Lillehammer var by nr. 4 i landet som fikk elverk etter initiativ fra gullsmed Frisenberg, støttet av bl.a. Brendevinssamlaget - ble gitt som gave til byen i 1900. Herfra kan man følge en tursti oppover langs elva og fossene, forbi Badedammen, Lillehammer Turisthotell - i dag Radisson SAS, over Finna Bru, som ble hentet ned fra Vågåmo og satt opp i 1937.

På Stampesletta - nå OL-parken - lå fra gammelt av og fram til århundreskiftet flere stampemøller. Kluter og filler ble stampet til stampelo som kunne brukes til framstilling av vadmel og ullfilt, eller stampemøller for bark. Finknust bark var nødvendig ved garving av skinn. Videre oppover langs elva ligger Colletts Bro - oppkalt etter Frederik Collett, som ga en betydelig pengesum til bygging av broen i 1908. Vel over elva ser vi ned på det særegne anlegget Svarga - indisk for fred - her bodde Maercello Haugen fra 1940 og fram til sin død i 1967, nesten 90 år gammel. Marcello Haugen var kjent for sine sterke parapsykologiske evner. Han sluttet i jobben som fyrbøter på jernbanen og kalte seg rådgiver. Han fant gjenstander som var blitt borte, ga råd om personlige problemer, diagnostiserte lidelser og helbredet ved hjelp av hånsapåleggelse og urter. Han var framsynt og hadde hypnotiske evner.

Tekst: Kari B. Herberg
Bilder: Ivar Ole Brun